Dumme menn :-(

[Snuppelure]

Nå er jeg sur på mannen min. Han har ønsket seg barn lenge.

For 9 mnd siden hadde tanken modnet nok hos meg også og vi satte i gang. Men har ikke truffet ennå.

Jeg teller dager, drikker hostesaft og grapejuice, sveleger bedronning gele og folat til den store gullmedalje. og tisser på EL tester "døgnet rundt".

Litt overdrevet det der, men derer skjønner tegninga ?

Så merket jeg at EL kom i går. Sender en søt SMS til mannen min om ikke han skulle være med hjem en liten tur....

Men han hadde ikke tid, og lurte på om dette ikke kunne vente til i morgen eller en annen gang!!!!!!!!! Er han dum, eller hva er dette????

Uansett ble jeg veldig skuffet, føler at jeg står på hodet for at vi skal få til dette. Jeg har valgt å takk nei til ny jobb, redusert stress rundt meg selv, og alt det der en bør gjøre, og vet at når barna kommer blir det min jobb. Men selve befruktningen er litt vaskelig å fikse alene!!!!!!!

Nå sitter jeg her da, supper skuffet, lei meg, og lurer veldig på hvorfor vi holder på med dette. Kanskje vi bare skal kutte ut. Kanskje det ikke er meningenen at vi skal få det til.... uff.

[sommerjente]

Uff, jeg kan godt skjønne at du er lei deg... Tipper at mannen din ikke helt skjønte omfanget av svaret sitt. Hadde jeg vært deg, ville jeg spurt han, bare på en hyggelig måte, da, om hvorfor han ikke hadde mulighet til å komme hjem. Kan jo hande at han faktisk var skikkelig opptatt...

Går ut fra at han også vet hvor viktig det er å treffe på riktig dag osv. Har hørt noe mumling om at endel menn syns det blir vel mye "avl-følelse" å bli sent bud på under eggløsning etc, og at de derfor trekker seg litt tilbake. Kan jo være det som skjedde.

Uansett, lykke til videre!!!

[14062003]

Kvinner og menn tenker ulikt (som ofest) uansett hvilket tema det er. Dessuten tror jeg de har et helt annet forhold til reproduksjon enn vi kvinner. Vi kvinner har så mange sider ved kroppen vår som vi kan "tilrettelegge", mens menn (tror jeg) bare ser sex'en liksom.

Den gangen vi prøvde, var mannen min ganske så fjern til all kunnskap som finnes, ja.

[Gjest Poirot]

Jeg har valgt å takk nei til ny jobb, redusert stress rundt meg selv, og alt det der en bør gjøre, og vet at når barna kommer blir det min jobb.

Du skal da ha et liv etter barnet er kommet også?

Han har vel tenkt til å delta aktivt?

[Gjest cathrine26]

Hei

Tror du stresser veldig mye. Menn er fra mars når det gjelder kvinnekroppen og dens funksjoner :D Syntes det hørtes dumt ut å takke nei til ny jobb. Kanskje du hadde fokusert på noe annet da og du plutselig hadde vært gravid....... Men det er vel ikke så lett. Vet alt om å vente - håpe for så å bli skuffet........ Ønsker deg lykke til videre. Har etter en stund skjønt at menn forstår ikke, hvis ikke en lege forklarer....... De fleste er vel snille og gjør sitt beste

Hilsen ufrivillig og uforklarig barnløs

[Nightgrl]

Du og du som jeg kjenner meg igjen!!!

Vi har vært prøvere i over 2 år, og jeg har hatt litt av den samme typen stress-tendenser som deg. Ja, for det er faktisk det det er... Og stress er ikke bra - det hjelper iallefall ikke når man ønsker å bli gravid!

Jeg innså det selvfølgelig ikke selv da - før etter en lang lang stund da jeg oppdaget at sambo aldri ville ha sex lenger - fordi jeg BARE tenkte på å lage baby, og glemte kosen!

Ettersom jeg ble gravid såpass fort etter at vi fikk svar på utredningen, tenker jeg som så at det var det at jeg roet meg ned (også i underbevisstheten) som gjorde at det klaffet.

Jeg tenker selvfølgelig mye på det fortsatt (ellers hadde jeg jo ikke vært her! ), men prøver å roe`n litt ned og tenke på meg og sambo som et kjærestepar også. Ikke bare som en baby-maskin

Lykke til Snuppelure!!!

[la Flaca]

Skjønner at vi er to stykker av samme alen, for jeg syns faktisk ikke du er spesielt stressa...

Ta en prat med mannen din, og få han til å forstå hvor viktig det er for psyken din at dere utnytter muligheten maks hver måned. Tror faktisk det er noe som kan roe nervene litt - når man vet at man har gjort det man kan, slår man seg til ro med at resten er opp til tilfeldighetene.

Så tror jeg også det kan være greit å la være å konsentrere det hele rundt eggløsningen. Den er uansett uforutsigbar. Men egget klarer seg i 24t, og spermiene i 3-5 døgn, så du har en del å gå på! Lykke til videre. :D