Krangel ved PMS

[PecanPie]

For et års tid siden kuttet jeg ut p-ringen, noe som har skapt masse forvirring for kroppen min. De siste mens-periodene har jeg hatt voldsom PMS, med blant annet vonde pupper og forferdelige humørsvingninger. Humørsvingningene er egentlig verst, jeg blir forferdelig følsom og kjæresten min og jeg har hatt noen såre krangler med masse vonde følelser og tårer involvert. Sist gikk det så langt at kjæresten min trodde at han bare var en del av et spill, at alt jeg føler, sier og gjør er en del av et stort teater.

Det sier seg selv at vi kan ikke holde på sånn en gang i måneden, og jeg er ganske sikker på at dette kommer til å tære på forholdet i lengden. Derfor mener jeg at vi må finne ut hvordan vi takler dette NÅ før det utagerer. Eventuelt må jeg finne fram til hvordan jeg takler det, og kanskje kan si "dette gjør meg hissig/vondt/sint/annet, kan vi snakke om det om et par dager i stedet?".

Er det noen der som opplever det samme og som har noen gode løsningsforslag på hvordan vi kan unngå disse store, unødvendige kranglene?

[Gjest Gjest]

mange forveksler mens og pms. pms oppstår før mensen kommer. at man blir sur og grinete under denne perioden er helt normalt og ikke nødvendigvis pms. om du har fått diagnosen pms så er det rart at legen din ikke har foreslått medisiner mot det.

[PecanPie]

mange forveksler mens og pms. pms oppstår før mensen kommer. at man blir sur og grinete under denne perioden er helt normalt og ikke nødvendigvis pms. om du har fått diagnosen pms så er det rart at legen din ikke har foreslått medisiner mot det.

OK, så blir jeg "sur og grinete" og ikke har PMS. Hva vet jeg. Poenget mitt var uansett at dette, PMS eller bare sur og grinete, tærer på forholdet. Og ja, det er premenstruelt.

Jeg ba ikke om noen diagnose, men tips og råd om hva man kan gjøre med dette som, for oss, holder på å bli et stort problem.

[AnonymBruker]

OK, så blir jeg "sur og grinete" og ikke har PMS. Hva vet jeg. Poenget mitt var uansett at dette, PMS eller bare sur og grinete, tærer på forholdet. Og ja, det er premenstruelt.

Jeg ba ikke om noen diagnose, men tips og råd om hva man kan gjøre med dette som, for oss, holder på å bli et stort problem.

Her tror jeg det blir feil å si "vi". Beklager å si det, men det er nok du som er problemet her. Jeg sier ikke dette for å være ekkel eller provosere, men jeg tror rett og slett dette er fakta. Om du er sur, grinete og stygg mot ham når du har pms, så blir det feil å si "vi". Han kan da ikke noe for at du blir overfølsom, sur, grinete og behandler ham stygt. Om dette skal rettes på så er det du som må ta tak i dine problemer, for nå er du i ferd med å dytte ham vekk fra deg med urimelig oppførsel.

Ta deg sammen, oppfør deg som folk, og vis ham at du faktisk ærlig og oppriktig angrer på måten du har oppført deg på. Det er det eneste du kan gjøre for å redde et forhold som er på vei i grøfta på grunn av din oppførsel...

Lykke til!

[PecanPie]

Her tror jeg det blir feil å si "vi". Beklager å si det, men det er nok du som er problemet her. Jeg sier ikke dette for å være ekkel eller provosere, men jeg tror rett og slett dette er fakta. Om du er sur, grinete og stygg mot ham når du har pms, så blir det feil å si "vi". Han kan da ikke noe for at du blir overfølsom, sur, grinete og behandler ham stygt. Om dette skal rettes på så er det du som må ta tak i dine problemer, for nå er du i ferd med å dytte ham vekk fra deg med urimelig oppførsel.

Ta deg sammen, oppfør deg som folk, og vis ham at du faktisk ærlig og oppriktig angrer på måten du har oppført deg på. Det er det eneste du kan gjøre for å redde et forhold som er på vei i grøfta på grunn av din oppførsel...

Lykke til!

Takk for innlegg.

Jeg ønsker egentlig tips til hva jeg kan gjøre i forkant for å unngå kollisjonen. I mitt hode kan jeg ikke fly rundt og angre på at jeg har vært ubegrunnet sinna, har jeg allerede vært det kan skaden være skjedd.

Det er klart, det er jeg som blir følsom, irritert og kan si ting som ikke holder mål, det skal jeg ikke stikke under en stol. Samtidig er vårt forhold tosidig, og jeg tenker at både han og jeg kanskje kan si ting som "la oss heller diskutere dette en annen dag" dersom en av oss eller begge enser at det som kommer kan linkes til at det er en uke til mensen.

Er det urimelig av meg å for eksempel si "du, nå legger vi dette på hylla litt. Jeg tror at dette vil utagere seg dersom vi diskuterer dette nå" dersom jeg merker at jeg "tar av", og kan jeg forvente at han ikke skal bli fornærmet av det når han vet hvordan det kan ende opp?

Det er akkurat disse 1-2 dagene/kveldene som er vanskelige, de resterende er så godt som uproblematiske.

[Athene]

Jeg har gått på tunge hormonkurer i forbindelse med prøverør det siste året, så jeg har virkelig fått kjent humørsvingninger på kroppen.

Som på så mange områder er det viktigste rådet "å bare skjerpe seg". Hormoner og humørsvingninger er aldri en unnskyldning for å hakke og kjefte på kjæresten. Det vil alltid være en stemme innerst inne som forteller deg at du er urimelig. Innimellom klarer jeg å bare bite det i meg, andre ganger tar jeg en tur ut av huset (joggetur eller tur på Sats er det mest effektive). Innimellom bjeffer jeg litt, for så å ta det i meg igjen. Går jeg over streken ber jeg alltid om unnskyldning etterpå, i stedet for å la stoltheten seire. Er det ting som jeg virkelig mener det er verdt å ta opp (som manglende vasking/rydding, ikke gitt beskjed om avtaler, osv), utsetter jeg det til jeg vet at jeg klarer å være mer rasjonell.

På denne måten unngår vi krangler og hakking. Men samtidig merker han jo at humøret mitt ikke er på topp, og at jeg forlater rommet i det en diskusjon drar seg til. Jeg har derfor forsøkt å sette ord på hvordan jeg har det i størst mulig grad, og bedt han pent om å være ekstra forståelsesfull i disse periodene. Dette har også fungert veldig godt. Når jeg er i gang med hormonbehandlingene er han utrolig forståelsesfull og snill, og svarer meg aldri selv om jeg er urimelig.

[AnonymBruker]

Takk for innlegg.

Jeg ønsker egentlig tips til hva jeg kan gjøre i forkant for å unngå kollisjonen. I mitt hode kan jeg ikke fly rundt og angre på at jeg har vært ubegrunnet sinna, har jeg allerede vært det kan skaden være skjedd.

Det er klart, det er jeg som blir følsom, irritert og kan si ting som ikke holder mål, det skal jeg ikke stikke under en stol. Samtidig er vårt forhold tosidig, og jeg tenker at både han og jeg kanskje kan si ting som "la oss heller diskutere dette en annen dag" dersom en av oss eller begge enser at det som kommer kan linkes til at det er en uke til mensen.

Er det urimelig av meg å for eksempel si "du, nå legger vi dette på hylla litt. Jeg tror at dette vil utagere seg dersom vi diskuterer dette nå" dersom jeg merker at jeg "tar av", og kan jeg forvente at han ikke skal bli fornærmet av det når han vet hvordan det kan ende opp?

Det er akkurat disse 1-2 dagene/kveldene som er vanskelige, de resterende er så godt som uproblematiske.

Nei, det er ikke galt av deg å si at dette er et dårlig tidspunkt å diskutere på og be om å legge det på hylla til du er "normal" igjen. Men, som du sier i det første innlegget ditt, så klarer du jo ikke det. Du sier da at han tror du spiller et spill med ham, at du rett og slett er skikkelig ekkel med vilje. Da vil jeg si at du har gått for langt, med mindre han tåler svært lite. Kan bare snakke for meg selv, men jeg hadde ikke godtatt at kjæresten min hadde behandlet meg sånn flere dager i måneden, det hadde rett og slett blitt uholdbart for meg om hun gjorde det. Ligger det noe annet under her? Gjør det ikke det bør du rett og slett ta hånd i hanske og ta tak i problemene dine før du mister ham, om du er interessert i å beholde ham da...

[Gjest Gjest]

Heh, PMS er en av grunnene til at jeg er særbo, og trolig kommer til å være det i mange år. Det er nok at jeg må holde maska den ene timen på jobb hvor jeg omgås folk, men 2-4 dager hvor jeg må bruke all energi jeg eier på å ikke eksplodere mot noen jeg er glad i? Huff.

Har dere praktisk mulighet til å vært minst mulig nær hverandre de dagene? Hytte er ideelt, men laaaaaaaaaange turer med hunden, treningsentre, kino, biblioteket, flytt inn på badet med en bøtte boblebad, osv funker.

[AnonymBruker]

Jeg har fått han med på laget. Lar han vite når jeg nærmer meg den tiden (går på p-piller så det er relativt enkelt). Om jeg da forsøker meg på noen urimelige diskusjoner ber han meg rolig om å gå meg en tur, legge meg eller sier at han stikker til noen venner en tur. Dermed bidrar ikke han på noen måte til noen diskusjon/krangel. Om vi skulle ende i en krangel og han også blir med å krangle forsøker jeg å trekke fram fornuften over hormonene og prøver selv å bare gå. Om jeg må si noe klarer jeg det ikke, men om jeg bare kan gå og han er inforstårt med hvorfor jeg gjør det så klarer jeg det lettere.

I tillegg hjelper det på meg å være fysisk aktivt den tiden, jeg blir da mindre sur og får mindre vondt.

Om du mener det ville vært lettere om du kunne be om å legge det på hylla et par dager, burde ikke det være noe problem, på samme måte som jeg regner med dere ikke diskuterer viktige ting når han er kjempetrøtt/syk/mistet jobben/er deperimert el.

[AnonymBruker]

Det er mulig å få medikamentell behandling for plagsomme PMS-symptomer, men man bør kanskje kun bruke det når det er helt krise.

Noen forslag:

- Isolér deg når du merker at du tar av, evt. inngå en avtale om at dere begge gjør det når dere merker det. F.eks. kan dere ha hvert deres faste isolasjonsrom. Du går på kjøkkenet og han på soverommet, eller omvendt. Dumt å isolere seg på badet, siden det bør være mulig å gå på do for begge to Det viktigste er jo at du går bort fra situasjonen, siden det også er du som merker best når ting roer seg.

- Kjøp en notatbok. I denne kan du skrive ned alt eder og galle som du egentlig har lyst å brøle til ham. Da får du det ut, men det går ikke utover ham. Da kan du også skrive ned eventuelle situasjoner som dere kan snakke sammen om på en konstruktiv måte senere.

[PecanPie]

Tusen takk for mange flotte, konstruktive svar!

Dette med disse volsomme, plutselige humørsvingningene er helt nytt for meg (denne uken var det andre eller tredje gang jeg opplever dette, etter 15 år med mensen. Syklusen min har også endret seg noe, den ble to uker lenger "over natta"), så første punkt er vel å bli enda bedre kjent med meg selv og min egen syklus.

Jeg må ta dette opp med kjæresten min (når jeg ikke er premenstruell ), forklare hva som skjer og legge fram en slags "beredskapsplan" som jeg (og vi) kan bruke når jeg merker at det er "den tiden i løpet av måneden". For eksempel "dette syns jeg vi kan prate om på et senere tidspunkt" og gå ut eller sette meg på et annet rom hvis nødvendig. Vi er egentlig veldig glade i å være sammen, men jeg må forklare etter beste evne at det ikke er fordi jeg ikke vil være sammen med ham, men at det er det beste for oss begge at jeg trekker meg litt unna. Han må også få si at "jeg legger meg på senga og leser" eller "jeg stikker til X for å spille litt TV-spill" dersom han enser at det er best å skygge banen, eller at han sier "legg deg ned før du blir skada". Å dra på hytta hadde vært fantastisk, men jeg har dessverre ikke hytte så nære.

Alt jeg sier og gjør er ikke unntatt vanlig folkeskikk. Jeg tror egentlig ikke jeg sier så mye som er direkte stygt, men det å føle at noen er ubegrunnet sint på en er kanskje overordnet hva som blir sagt. Det er ikke feil å snu i en krangel, jeg ser for meg at det er langt bedre å si "stopp! vent! nå er jeg urimelig og urettferdig!" enn å krangle ut bare for å krangle ut. Det er nok en liten stemme der inne som sier at jeg er urimelig, jeg må lære meg å høre på den og undertrykke følelsen som sier at jeg må stå der og kjefte og smelle som en annen furie.

Det er mulig å få medikamentell behandling for plagsomme PMS-symptomer, men man bør kanskje kun bruke det når det er helt krise.

Ja, jeg leste noe om at man kunne få bl.a. antidepresiva mot PMS, men jeg er ærlig talt ikke spesielt interessert i å medisinere meg mot 1-2 kvelder hver 4.-6. uke.

Det er tross alt noe som går fort over, dagen etter er alt helt borte. Det kan på en måte sammenlignes med at det er uvær om natten og penvær om dagen.

Kjæresten min er nå bra søt da, der han dagen etterpå lister seg inntil meg og sier "kjæresten min, du tror ikke gårsdagen var PMS da?"