Gjest Kanne Skrevet 19. februar 2012 #1 Skrevet 19. februar 2012 Jeg sliter med reumatisme, IBS og ME. Holder meg for det meste hjemme fordi jeg er syk og ikke orker å gå ut. Flere ganger har jeg måttet avlyse møter med venner fordi formen har vært for dårlig. Har da fått huden full av flere av disse såkalte "vennene" og de har sakt jeg trenger psykolog fordi de mener jeg har sosial angst. NAV har sakt omtrent det samme. Blir veldig lei meg når jeg må avlyse, men jeg gjør det jo fordi jeg ikke orker. Men jeg tar meg ofte i å si nei til ting lang tid i forkant fordi jeg tror formen kommer til å bli dårligere av det. Jeg vil jo gjøre alt for at jeg etterhvert kan få en liten jobb. Det hender også at jeg kan bli nervøs i forkant av noe i frykt for at jeg skal bli så dårlig at det er skjemmende for de jeg er med.
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2012 #2 Skrevet 19. februar 2012 1. Med mindre du avlyser disse møtene fordi du er redd for dem, har du nok ikke sosial angst. Å bli nervøs pga de tingene du nevner i slutten av innlegget ditt er ikke det samme som å ha angst. 2. Dumpt disse såkalte vennene dine. Hva skal du med hårsåre, uempatiske folk som slenger dritt og leker hobbypsykologer? Hvorfor har du slike mennesker i livet ditt, når du kan la være? Venner holder ikke på slik.
HanneH Skrevet 19. februar 2012 #3 Skrevet 19. februar 2012 Hei! Det var trist å høre at du ikke er frisk. Ny her, men jeg så posten din og kan dele at jeg også har hatt angst (sosial/generalisert/panikklidelse) og har nå kommet ut på den andre siden! Jeg kunne skrevet en hel stil om emnet, men kan heller gi deg noen gode tips. For meg var det ikke før jeg begynte å ta medisinen cipralex (en antidepressiv) at ting begynnte å gå bedre. Den virker veldig bra på meg, men det er ikke sikkert at den virker på deg ettersom folk er forskjellige. Uansett vil jeg anbefale deg å ta en alvorsprat med deg selv for å finne ut av dette, for hvis du ikke har det er det bare å gå igjennom ting en gang for å "bevise" for deg selv at du ikke har det. Det kan være å gå på kaffebesøk, generelt sosialisere litt og bevege seg blant folk. Hvis du ikke merker noen kroppslig reaksjon da har du det nok ikke. Skulle du ha det kan du kontakte meg hvis du vil ha noen pekepinner. Jeg visste forresten heller ikke at jeg hadde angst i starten, jeg trodde det var alt mulig annet, men ikke bekymre deg bare prøv ut ting for å finne fasiten. Jeg sliter med reumatisme, IBS og ME. Holder meg for det meste hjemme fordi jeg er syk og ikke orker å gå ut. Flere ganger har jeg måttet avlyse møter med venner fordi formen har vært for dårlig. Har da fått huden full av flere av disse såkalte "vennene" og de har sakt jeg trenger psykolog fordi de mener jeg har sosial angst. NAV har sakt omtrent det samme. Blir veldig lei meg når jeg må avlyse, men jeg gjør det jo fordi jeg ikke orker. Men jeg tar meg ofte i å si nei til ting lang tid i forkant fordi jeg tror formen kommer til å bli dårligere av det. Jeg vil jo gjøre alt for at jeg etterhvert kan få en liten jobb. Det hender også at jeg kan bli nervøs i forkant av noe i frykt for at jeg skal bli så dårlig at det er skjemmende for de jeg er med.
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2012 #4 Skrevet 19. februar 2012 Jeg sliter med reumatisme, IBS og ME. Holder meg for det meste hjemme fordi jeg er syk og ikke orker å gå ut. Flere ganger har jeg måttet avlyse møter med venner fordi formen har vært for dårlig. Har da fått huden full av flere av disse såkalte "vennene" og de har sakt jeg trenger psykolog fordi de mener jeg har sosial angst. NAV har sakt omtrent det samme. Blir veldig lei meg når jeg må avlyse, men jeg gjør det jo fordi jeg ikke orker. Men jeg tar meg ofte i å si nei til ting lang tid i forkant fordi jeg tror formen kommer til å bli dårligere av det. Jeg vil jo gjøre alt for at jeg etterhvert kan få en liten jobb. Det hender også at jeg kan bli nervøs i forkant av noe i frykt for at jeg skal bli så dårlig at det er skjemmende for de jeg er med. Hei Jeg vet ikke om du har sosial angst, da det ikke er noe jeg har selv og kan kjenne meg igjen i. Men, jeg har akkurat som deg en lidelse som jeg vet kan forverres når jeg går utenfor døren, det kommer litt an på hva jeg skal. Derfor er det veldig lett for meg å forebygge ved å sitte hjemme. I samtale med spesialist innen min helseproblematikk, har vi kommet frem til dette med at psykolog kanksje kan være lurt. Men ikke fordi jeg har angst for å gå ut/sosial angst, men fordi jeg kan ha problemer med å takle det å "falle utenfor samfunnet" fordi jeg trekker meg unna andre mennesker. Ble litt rotete, men satser på at du forstår hva jeg mener. Et råd jeg har fått er at om jeg ikke føler at psykolog er det rette for meg (og det gjør jeg ikke heller), så kan jeg ta "psykologpraten" med fastlegen. Dette fordi man da får pratet ut om ting uten å måtte ta det med en man omgåes daglig.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå