Gå til innhold

En helt ny bok


Kvist

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Sliten øm og støl i hele kroppen og myyye etterrier, men det kommer ikke i nærheten av hvor glad, letta og lykkelig forelska jeg er nå :) Lillebror sliter litt med kvalme og gulper/kaster opp fostervann og gugge stakkars. Blitt mange sengeskift i natt. Og mye amming. Han suger både kraftig og lenge og jeg tror vi har funnet en ålreit teknikk. Litt vonde stikkende pupper hører vel med på barsel, særlig når han gjerne dier i over en time av gangen selv om det bare er råmelk nå.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Han er bare så fantastisk fin.

Søte små ører,

søt liten nese,

søte små kinn,

søte små lepper,

søte små hender.

Bare utrolig søt og perfekt :)

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vonde, såre pupper hører med ja *grøss* Håper det går seg til fort! Veldig godt å lese at lillebror suger godt og er interessert i puppen :tommel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi hjemme igjen. Nyter å se storesøster sammen med lillegutt. Hun er bare helt herlig og kaller han Gullklumpen sin :rodmer:

Livet er rett og slett veldig veldig deilig akkurat nå.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Får vel skrive ned fødehistorien min også da :)

Jeg kom inn på sykehuset onsdag kveld med regelmessige, vonde og ueffektive rier. Jeg så såpass medtatt ut da vi kom at det bar rett inn på fødestue. Ble målt til "en finger" åpning og 3 cm skjededel av første jordmor. Etter å ha hatt rier så lenge, og to dager før fått skrevet i svangerskapspapirene at det var 3 cm åpning og 1,5 cm skjededel ble jeg så sint, skuffet og lei meg at jeg bare gråt. Følte meg helt motløs og synes det var forferdelig urettferdig at jeg ikke har kropp som takler å være høygravid eller å føde. Etter hvert ble jeg sjekket igjen, og tilbakegangen moderert noe, men fortsatt ikke 3 cm. Fikk gå i badekaret med varmt vann i håp om at kroppen skulle slappe av litt.

Badekaret lindret noe, men det var fortsatt rimelig vondt og jeg orket ikke være i karet så lenge. Fikk tilbud om akupunktur, og takket nei. Fikk tilbud igjen, mer insisterende denne gangen, takket nei. Fikk tilbud enda en gang, med beskjed om at det var jo rimelig dumt av meg å takke nei til noe som hun var såååå sikker på at var nøkkelen til alt godt. Mannen prøvde å takke nei for meg, for da var jeg så sliten av hun jordmordama og riene at jeg ikke orket mer. Han ble glatt oversett og jeg fikk akupunktur. Først måtte hun sjekke tunga mi da, for å se hvor vondt jeg hadde. Hun satt en i hånda, en i hodet som gjorde driiitvondt og så begynte hun på føttene mine. Da rev jeg ut den i hodet og den i hånda og ba henne pakke sammen. Trenger jo ikke gjøre ting verre enn de er heller.

Fikk heldigvis ny jordmor etter det der, på grunn av vaktskiftet. Hun neste ga meg varmeflasker, en haug med puter, bedre madrass i senga og en morfinsprøyte og så sa hun god natt. Fikk beskjed om å dra i snora når jeg våkna, noe jeg gjorde etter omtrent halvannen time smertefri søvn. Fikk snakket en del med jordmora den natta, litt lettere å sortere ord, tanker og følelser når morfinen tar smertetoppene. Slumret videre den natta og ble vekket til frokost av verdens søteste jordmor som kom på morgenskiftet. Samme dama som tok meg i mot da jeg var på føden helt desperat to uker tidligere. Ble så glad da jeg så henne at jeg gråt enda mer. Hun har supersøt afrikansk aksent og kaller meg konsekvent "mor" og forteller meg hvor flink jeg er og at hun skal hjelpe meg. Etter en prat, litt holding i hånda og mer skryt av hvor flink jeg er ;) går hun avgårde for å finne hjelp til meg.

Hun kommer tilbake med en gynekolog som både har lest papirene og fått en peptalk av superjordmora på veien. Legen advarer meg med at hun ikke kan sette i gang om jeg ikke er moden nok, men hun vil undersøke og vurdere på nytt. Jeg blir vurdert til moden nok, ca 2-3 cm åpning og ca 1 cm skjededel, og hun kan kjenne vannblære. Da bestemmer hun at hun kan ta vannet hvis det er kapasitet på avdelingen. De går ut for å finne ut av det begge to og jeg ringer mannen og forteller nyheten. Så kommer de tilbake, tar vannet litt over klokka ni og presser ut litt av det for å få i gang mer rier. Jeg ligger med CTG og ser at riene blir kraftigere akkurat sånn jeg kjenner det. Men fortsatt ikke mer vondt enn kvelden før, bare litt lengre tid av gangen.

Jordmora gikk til og fra og fulgte med på fremgangen hvert 10 min omtrent, klokka ti over ti satte hun dryppet i gang, på veldig svak dose og jeg fikk beskjed om å ringe mannen,men at han ikke trengte å få fartsbot på veien. Da var han allerede på vei og da hun økte dosen litt etterpå var han der.

Kjente riene enda bedre nå, men fortsatt ikke verre enn jeg har hatt de siste ukene. Hun økte dosen veldig sakte og sa jeg responderte godt på dryppet. 12.15 ble jeg målt til 4-5 cm og fikk den glade beskjeden om at jeg nå var skikkelig i fødsel. Jubel hos både meg og mannen :ler:

Og da gikk alt plutselig fortere, håpet var tent og jordmora sa vi var garanterte baby den dagen hvis det fortsatte sånn. Dryppet ble økt svakt igjen og jeg merket babyen jobbe seg nedover for hver rie. Fikk lystgass som funket veldig bra. 13.20 ble jeg målt til 7 cm åpning og fikk beskjed om å komme meg opp for å stå. Sto og hang på prekestolen med jordmor som heiagjeng og koreograf i all slags dansebevegelser med rumpa og hoftene. Jeg pustet i maska og mannen ga meg drikke mellom hver rie. Etter 20 minutter sånn var det full åpning og pressetrang. Prøvde å presse stående men det klarte jeg ikke, hadde nok med å holde meg oppe så da ble det fødeseng. 40 minutter pressing mens jordmor hjalp til med glovarme kluter, olje og fingrene og så dro hun han ut med hendene mellom to rier for at jeg skulle revne minst mulig. Sykeste sykeste følelsen å kjenne henne dra ut hodet sånn.

Så var gutten vår ute klokka 14.44 :) Helt perfekt, stor, sterk og fin liten babygutt som fikk komme opp til meg med en gang. Den rett etter fødsel-tiden som var så vond med snuppa var her bare et svupp da morkaka kom og så litt sviing da jordmor sydde ca fire sting. Jeg fikk middag servert i fødesenga og mannen kommenterte at det var forskjell på de to fødslene. Ved første ville jeg ha sittet i en blodpøl hvis jeg skulle ha spist der. Jeg gikk selv inn på barselrommet rett etterpå, bare øm og støl i kroppen. Særlig det ene låret hadde krampet seg mye under pressingen så det var helt rart å gå etterpå.

Så ble det to netter på barsel, sammen med en nydelig liten gutt som bare sov og diet. Så glad i puppen at første natta måtte pappaen ta han litt så puppene mine fikk litt pause mellom ammingene. Kjenner at jeg ikke "har råd" til å bli altfor sår, det er så utrolig viktig for meg å få til ammingen så godt som mulig denne gangen.

Aaaahhhh! Langt innlegg nå. Men godt å få skrevet det ned. En helt herlig opplevelse! To og en halv time aktiv fødsel. Da skal jeg heller forsøke å glemme de ukene med maserier i forkant.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig å lese Kvist :)

Kjenner jeg gleder meg veldig til å hilse på min egen lille gutt. Satser på at din bare er helt nyyyyydelig :)

Kos deg masse hjemme med han :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Høres ut som en fin fødselsopplevelse etter jordmor nr 2 kom :) (Åh, drømmer om å kunne gå til barsel selv denne gangen.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fødselshistorien! Herlig. Så deilig at du fikk en flott jordmor til sist. Det er viktig!

Kos dere sammen alle fire nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...