17 år og vil ha barn

[AnonymBruker]

JEg ble 17 år i januar i år. Jeg er enda jomfru m en jeg har utrolig lyst på barn. De er så fryktelig søte:) Elsker den latteren, smilet osv. hehe.

Hvis jeg velger å ligge med en kompis av meg som også vil, og jeg blir gravid. Har jeg rett til å beholde barnet? Eller må jeg ta abort fordi han ikke vil ha barn?

[Gjest NerdMedSverd]

Ikke gjør det. Bare ikke...

[Gjest Levitate]

Vær så snill. Ikke gjør det.

[Rakkerunge]

Vent med barn. Ikke bare for din egen del, men for barnets. Vent!

[Rainbow]

Du bestemmer over din kropp, så det er klart du kan beholde det. Men du har et veldig rosenrødt og lite voksent syn på det ansvaret det er å ha barn. Livet ditt som du kjenner det blir aldri det samme. Nå har jeg ikke barn selv, men har venner og søsken med barn.

Og du er bare 17, på mange måter et barn selv. Hva med studier, framtid, reising, tid med venner, festing, oppdage kjærligheten, finne et sted å bo....??!

[Gjest Elyssa]

Har jeg rett til å beholde barnet? Eller må jeg ta abort fordi han ikke vil ha barn?

Hvis ikke du vet det så sier det seg selv!!!!!

[Bernardette]

Du sier du er 17 men man skulle tro du er barneskoleelev.

[sjøhest]

Uffameg. Blir lei meg. VÆR SÅ SNILL å dropp det!

[AnonymBruker]

Tro meg, du VIL ha en skikkelig far til barnet også. De er ikke dukker som man kan legge bort når man er lei, det kan være godt å ha noen å lene seg til.

[Gjest snoopy_93]

De er søte helt til de får kollik og har sin første bleie som er så full at bæsjen renner uttafor og de gulper ned hele deg.

Hadde vært greit med en pappa til ungen som stiller opp og gjøre ferdig skolen og få en jobb. Barn er ikke gratis.

[Lammelåret]

Jeg tror du tuller.

[Gjest Tirkes]

Skal kopiere et svar jeg gav en 18åring med en lignende post i fjor sommer:

Det er neppe det svaret TS vil ha, men...

Jeg var 11-17 - Skal ikke ha barn.

18 år - skal ha barn i fremtiden.

19 år - eggstokkene verket. VIL HA BARN NÅ

20 år - fikk samboer. MÅ HA BARN.. skal bare, skal bare...

22 år - faen, er glad jeg venta, skolen er pes. Drømmer om hus og hage nå.

25 år - flytta fra leilighet i byen til villa og hage i forstaden. Garasje og katt på plass. Kanskje jeg skal ha barn snart? Skal bare jobbe ett år til nå med den nye, forhøyede lønna mi.

26 år - Dæven, vil gifte meg jo! Nå har vi penger til det! Risikere morgenkvalme eller barnevakt for å dra på bryllupsreise? Neh, once in a lifetime. Vi venter litt til.

27 år - Samboeren min er klar for barn nå, vi er nesten jevngamle. Koselig å høre ham prate om "når vi får barn" "våre barn skal ikke.." og skoler i nærheten.

28 år - Nåtid. Alt er på stell, bryllup i sommer, og prevansjonsmiddelet er slengt i søpla. Økonomien er sterk, huset har tre mulige barnerom. Jeg føler jeg har ryggrad nok til å håndtere alt fra tvillinger, handikap og lærevansker. Kjæresten min og jeg fikk over ni år gammen å vokse på, og vi er en solid familie. Selv om vi er to.

- Jeg er som alle andre som har bestemt seg for å slutte på pillen og starte prøving - utålmodig og ville helst vært gravid NÅH!

...men jeg er så glad for at jeg ikke ga etter for følelsen første gang den overveldet meg når jeg var 19.. For det forholdet varte ikke så lenge. Jeg er så glad jeg ikke ga etter når jeg og sambo ble sammen. Da hadde jeg kanskje ikke fått ferdig utdannelsen når jeg gjorde, som gav meg jobben jeg har nå - den fikk jeg rimelig tilfeldig. Og jeg elsker kollegaene mine.

Jeg er glad vi valgte huset først - hadde jeg hatt barn så ville jeg valgt ut fra nabolag og skoler og kanskje havnet i et nabolag med mye unger og ståk. Nå sendte Livet meg til et generasjonsnabolag, med to gamle søstre som baker muffins til naboene, en enkemann som driver trearbeide og elsker å hjelpe folk i hagen og som jeg har sett har smidd tresverd og hjulpet unge gutter med pil og bue-mekking. Jeg har tre barnefamilier i umiddelbar nærhet, noen med tenåringer, noen såvidt skolealder, noen svære mager og noen barnehagebarn.

Når ungene mine kommer har mor og far så trygg økonomi at sparekontoene vil være klare før de er født. Mor er bevandret i regler om svangerskapspermisjoner etc, og har venninner som et støtteapparat rundt barnesykdommer og rutiner og gode råd. Besteforeldrene er spente på om det blir noe snart og vil bli fra seg av lykke.

Selvsagt, jeg maler det veldig rosenrødt, poenget er:

Flere ganger har jeg kjent det verke i eggstokkene. Men jeg angrer ikke et sekund på at det ble som det ble. Dette har definitivt vært riktig for MEG. For andre er det riktig andre veien, for andre er noe helt annet riktig. Du TS, må velge det som er rett for DEG. Du må tenke lengre enn gjennom den rosa svangerskapsskyen. Tenk fremtid, fast bopæl, karriere, mulighet for et handikappet barn eller barn med lærevansker. Er forholdet til barnefar solid, er han din klippe i hverdagen og du hans? Har du sertifikat på plass, en bil med plass til barnevogn? Har du råd, eller vil ditt barn ha et flott barndom mens mors hjerte gråter fordi Andreas ikke får like fint fotballutstyr som de andre i klassen?

Tenk godt over valget. Og det du føler er riktig - det BLIR riktig.

For jeg kjenner mange fantastiske mødre som fikk førstemann når de var 19-22 år.

Lykke til med valget. Og la ingen på et nettforum bestemme for deg.

[SmallTalk]

Bruk hodet og la være å bli gravid før du er moden nok til å få barn. Du er definitivt IKKE moden nok! En ansvarlig mor lar være å bli planlagt gravid før hun faktisk er i stand til å forsørge og ta vare på ungen sin på egenhånd. Det er ikke du som 17-åring.

[AnonymBruker]

jeg ville også ha barn når jeg var 17, men jeg hadde ett fra før. kroppen skreik rett og slett etter å formere seg når den først var i gang.

Du aner ikke hva du går til, enten du har en fra før eller ingen.

Du aner ikke hvordan mannen du får barn med vil bli eller være når du har dette barnet, og du kan ende opp med ett helvete. barn er ikke bare latter, smil og koslige stunder.

Det er stress, bekymringer og enormt ansvar.

Du kan ikke alltid få barnevakt selvom det skjer noe du ikke har lyst til å gå glipp av.

eller fordi du selv er syk eller sliten.

det kan godt være du selv føler deg klar for ansvaret nå, men ikke sikkert du er like klar som du føler deg når du sitter oppi det.

vær en tenåring og en ungvoksen først.

[Fanta Exotic]

En baby er faktisk et menneske du skal ha ansvaret for i mange år fremover. Mye mer enn "latteren, smilet osv". For all del vent med barn for barnets skyld, din skyld og alle menneskene rundt deg.

[AnonymBruker]

Babyer er søte til de gir deg 2-4 timer søvn i døgnet i månedsvis pga mageplager, sykdom eller urolighet og dårlig søvnhjerte. Barn er søte til de hylskriker og trasser og slår deg og river av seg alle klærne du prøver å kle på dem.

Jeg er mamma til en herlig, skjønn gutt, men kroppen er HELT annerledes etter fødselen; min flate mage minner mest om en punktert bolledeig selv om jeg er tilbake til 55 kg (165 cm høy). Husk at med barn, så kan du kan aldri sette deg selv først mer, på minst 18 år. Utdannelse, jobb og bosted må bestemmes ut i fra barnet ditt. Og du må velge menn på en mye lavere hylle dersom du allerede har barn, for det er en ganske kraftig bagasje, spesielt når man er så ung som det du er!

Har du gått gjennom livet uten å bli elsket av en viktig person, f eks av mammaen eller pappaen din? Har du blitt misbrukt, eller måttet flytte fra fosterhjem til fosterhjem? Hvorfor tror du at du allerede nå vil ha et barn? Når barn ønsker seg barn, så tror jeg det er noe grums i fortiden...

[AnonymBruker]

Om du får barnet med en kompis, så må du huske på at han vil ha rett på å ha barnet 50 % av tiden når barnet nærmer seg 2 års alderen. Dvs at du vil gå glipp av halvparten av dine barns julaftener, bursdager, somemrferier osv osv. Og du vil alltid måtte forholde deg til denne barnefaren, og hans barn i fremtiden vil bli ditt barns halvsøsken.

[marielle171]

Selvfølgelig får du lov til å beholde babyen, men gud så frekt at du i det hele tatt vurderer å ha sex med en kompis, vil lure ham og vil prøve å bli gravid.

Det syns jeg viser at du ikke er moden nok til å ha et barn.

Babyer er søte ja, smilet er også veldig søtt, men et kolikk barn er ikke så koselig, grining hele natta ikke så søtt heller, det å ha et barn men ikke noe utdannelse, hus, kjæreste, bra økonomi.. not so cool.

Så du må virkelig tenke hva som er best for barnet og ikke kun tenke på deg selv og sette et barn i en situasjon som ikke er ønskelig i det hele tatt.

[Gjest Delphina]

JEg ble 17 år i januar i år. Jeg er enda jomfru m en jeg har utrolig lyst på barn. De er så fryktelig søte:) Elsker den latteren, smilet osv. hehe.

Hvis jeg velger å ligge med en kompis av meg som også vil, og jeg blir gravid. Har jeg rett til å beholde barnet? Eller må jeg ta abort fordi han ikke vil ha barn?

Kjære deg!

Barn er ikke bare latter, smil, osv. De er mye jobb og lite søvn. Nå er jeg heldig som har ei som sover natt, men det er slitsomt nok når hun hele tiden vil være hos mamma. Det er et menneske som du skal ta vare på ganske så lenge. Det er ikke bare solskinn med dager hvor babyen gulper opp mesteparten av maten, griner fordi det ikke får sove (overtrøtt osv), bæsjer under bodyer og pysjamas. I tillegg er det ikke bytterett på dem, om du blir lei. Så, vær så snill, jobb med utdannelsen din før du i det hele tatt tenker på barn.

Du har forresten all rett til å beholde barnet, men du sitter igjen med et lite menneske som du skal ta vare på. Du vet heller ikke hvordan kameraten din blir etter barnet er født, om han nekter å ha noe med det å gjøre eller om han tar ansvar.

[AnonymBruker]

Du vet heller ikke hvordan kameraten din blir etter barnet er født, om han nekter å ha noe med det å gjøre eller om han tar ansvar.

Eller drar deg for retten for hovedansvaret.