AnonymBruker Skrevet 19. februar 2012 #21 Skrevet 19. februar 2012 Forhistorien er at min datter bor sammen med meg, har gjort det siden hun var 6 år, hun er nå 14. Mor har hvert mye fraværende men har de siste tre årene prøvd og ha vår datter 30/40% av tiden, noe som ikke har hvert lett bestandig. Det siste året har jeg stadig måtte hente barnet før avtalt tid pga krangel mellom de to. Mor har ny familie med tre barn, typen er helt grei men har en humor som går ut på og skremme min datter, kaste ting på henne, gjemme tlf hennes osv, han er vist også slik i mot deres felles barn. I dag ringte min datter for og bli hentet igjen, da hadde hun gått til sin mor og spurt om tabletter siden hun hadde vondt i hodet, mens hun sto og drakk sneik han seg bak henne og kastet en liten ball i hode hennes, resultatet var at hun slo glasset i tennene og fikk enda mer vondt i hode, hun trampet inn på rommet og smeller i døra, hvorpå mor kommer løpende i skriker at om hun skal ødelegge huset får hu bare komme seg bort. Hun prøver og forklare hva som har skjedd men mor avfeier det med at hun er en liten drittunge som ikke tåler en spøk. Når jeg kommer for og hente har vist mor ropt etter henne når hun går ut døra at det var bra hun dro så hun ikke ødela hele kvelden for de! Jeg har nå sittet i nesten to timer og trøsta ei fortvila jente som ikke forstår hvorfor hennes egen mor vil henne så vondt, når jeg går ut i stua igjen og ser innom facebook har da mor skrevet på veggen sin «deilig med taco sammen med familien sin»….. -Er det bare jeg som ikke skjønner bæret av dette her? Du skriver i en setning at det er din datter, og i en annen "hennes mor". Er det din datter, og hennes mormor det er snakk om? Hvorfor har hun samvært med din datter? 1
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2012 #22 Skrevet 19. februar 2012 hennes mor= mammaen til min datter. trudde vel de fleste forsto det, om jeg hadde ment mormor ville jeg skrevet det. 5
makkapakka Skrevet 19. februar 2012 #23 Skrevet 19. februar 2012 Datteren din har det mye bedre uten mammaen og den nye familien hennes.
Nita Skrevet 19. februar 2012 #24 Skrevet 19. februar 2012 -Er det bare jeg som ikke skjønner bæret av dette her? Du skriver i en setning at det er din datter, og i en annen "hennes mor". Er det din datter, og hennes mormor det er snakk om? Hvorfor har hun samvært med din datter? Trådstarter er vel pappaen da.......
Gjest snoopy_93 Skrevet 19. februar 2012 #25 Skrevet 19. februar 2012 Huffda Dette var lei lesing. Jeg tror jeg ville kontaktet barnevernet og lagt inn en bekymringsmelding oven for moren og "stefar" eller hva jeg skal kalle "morro klumpen". Skrevet i meldingen at barnet stadig gråter pga mor og "stefars" oppførsel og at hun er fortvilet etter å ha vert med de samt at "stefar" kaster ting på henne og at mor ikke er tilstede for sitt barn. Kanskje legge til dette som mor roper etter datteren når hun velger å dra hjem til deg igjen. Høres nesten ut som at mor har blitt små "psykopat" sammen med den nye mannen.
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2012 #26 Skrevet 19. februar 2012 Trådstarter er vel pappaen da....... Haha, minner meg om den gåten der en gutt kommer hardt skadet på akutten, og legen utbryter "Jeg kan ikke operere, det er jo min sønn!" - men legen er ikke faren. Hvem er legen? Veldig få klarer å komme på at legen er moren. 1
Gjest Blondie65 Skrevet 19. februar 2012 #27 Skrevet 19. februar 2012 (endret) Det er vel en grunn til at mor ikke har omsorgen for sin datter i utgangspunktet. Hvis det er mulig burde dere voksne sette dere sammen alle sammen og snakke om hvordan dette oppleves for barnet. Jeg kan forstå at din datter oppleves som uten humor eller ømtålig fordi DE er vant med flåseri og spøk hele tiden. Jeg kan også si at jeg hadde blitt gal av å bo i et hus der jeg hadde hatt følelsen av å måtte dukke/være på vakt HELE TIDEN fordi Hr Spøkefugl ikke har en av-knapp. Og jeg hadde ALDRI akseptert at en voksen hadde ropt og skreket skjellsord etter et barn - når ropingen og skrikingen ikke har noen annen funksjon enn å nedgradere barnets selvfølelse. Det kan være nødvendig å både rope og brøle til barn fordi de setter seg selv i fare ("NEI IKKE SETT DEG PÅ OVNEN - DU KAN BRENNE DEG" f.eks.), men å rope og skrike for å hevde seg selv vitner om svært dårlig utviklede empatiske evner. Det er vel kanskje en ide å treffe mamma et annet sted enn i hjemmet uten at Hr Spøkefugl er med? Hva med å ha noen samvær bare mor og datter av noe kortere varighet - f.eks. gå på kafe sammen eller kino? De trenger å bli kjent med hverandre uten forstyrrende elementer. Endret 19. februar 2012 av Blondie65
Gjest Vettel Skrevet 19. februar 2012 #28 Skrevet 19. februar 2012 Har du pratet med moren til din datter? Fått hennes versjon av saken....? Av erfaring så er ikke tenåringer heeelt sannferdig med hvordan de fremlegger saker. OM du har det, så forstår jeg din frustrasjon! Jeg hadde bett om 100% omsorg for datteren, så kan mor ha barnet når hun har tid/overskudd. Vondt for din datter, men sunnere over tid. Men lettere sagt enn gjort! Kjenner meg nemlig igjen, selv om det ikke er like ekstremt hos oss.
Gjest Gjest Skrevet 19. februar 2012 #29 Skrevet 19. februar 2012 Hm.. Jeg har en datter på 14, og ALDRI har jeg kalt henne drittunge, ei heller ropt til henne! Ikke krangler vi heller. Jeg trodde ikke vi var unormale.. Dere er vel ikke helt vanlige heller, ikke helt gjennomsnittlige.....? (aggresjonshemmede?)
Meridian Skrevet 20. februar 2012 #30 Skrevet 20. februar 2012 (endret) Jeg forstår ingenting!!! Er dere begge mødrene til denne jenta??? Uansett, syns jeg denne moren du prater om har lite forståelse for denne datteren sin/din. Hun må tåle at datteren ikke tillater at det skjer henne ting. Og det at hun stormer inn på rommet sitt fordi hun ikke likte at denne mannen kastet noe på henne, har hun da lov til? Hadde noen kastet ting på meg, hadde jeg blitt forbanna, for den humoren høres helt merkelig ut... At en voksen mann kaster ting på barna og gjemmer ting? Jeg kjenner dessverre en slik mann, og han er 40!, og det er noe galt med han, for han er hardhendt og dum og kaster ting på oss og ler. Barn føler at han er skremmende, tenåringene er irritert på han og vi voksne syns han er slitsom. Han eier ikke sosiale antenner, men likevel har han en vakker samboer. Han er snill med barna sine, men barna til samboeren dytter han på, kaster ting på, kniper de i nakken og ler - de gangene jeg han har gjort sånn på meg blir jeg forbanna og kjefter på han. Jeg syns synd på datteren din ... eh, hennes? Endret 20. februar 2012 av Bølle
LukaFrost Skrevet 20. februar 2012 #31 Skrevet 20. februar 2012 (endret) Jeg forstår ingenting!!! Er dere begge mødrene til denne jenta??? Jeg syns synd på datteren din ... eh, hennes? Hva er det som er så vanskelig? Man skjønner da at TS er far, mor er mor til deres felles datter. (Forsåvidt kunne de begge ha vært mødre siden lesbepar også får barn. Men det er et annet tema.) Endret 20. februar 2012 av LukaFrost 1
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2012 #32 Skrevet 20. februar 2012 Hva er det som er så vanskelig? Man skjønner da at TS er far, mor er mor til deres felles datter. Men, men... men, det heter jo kvinneguiden. :gjeiper: 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå