Kollegaer

[Gjest anonym for øyeblikket!]

Hei.

Sitter her og har det veldig vanskelig på jobb nå.

Jeg er i begynnelsen på 20 årene og fikk direkte jobb som en slags mellomleder pga av min utdannelse . Har egentlig syntes alt har vært helt greit.

Men plutselig kom min sjef og ville snakke med meg.

Da viser det seg at de "under" meg hadde gått til han/hun og klaget.

Jeg var i deres øyne helt umulig å jobbe med.

De har ikke kommet til meg og sagt noe i det hele tatt. Latt som alt var bra. Nå påstår de til min sjef at jeg har tatt alle de interessante arb.oppgavene, at jeg tok all ære hvis noe gikk bra og at jeg så ned på de fordi de ikke hadde høyskoleutdanning.

Nå sitter jeg her da og ingen vil snakke med meg heller.

Jeg føler nå det at mye av dette er misunnelse og faktiske ting jeg ikke får gjordt noe med. Jeg har aldri og da mener jeg aldri rakket ned på noen om de ikke har høyskoleutdanning.

Selvfølgelig var noe av det som ble sagt er greit. Jeg vet jeg har forbedringspotensiale jeg også. Men med så sterk kritikk som jeg fikk føler jeg de egentlig bare er ute etter å få meg vekk derifra.

Dette fikk min vennine oppleve også i en annen jobb også. Hva er det som er så vanskelig for mange med å takle at unge mennesker med høyere utdanning enn deg får en jobb som kanskje stiller litt høyrer enn din?

Nå vet jeg jo ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg er jo avhengig av inntekt og jobb, men føler meg ikke særlig velkommen her nå!

Noen som har opplevd det samme eller har noen tips?

Jeg har nå prøvd å være den samme men de svarer men kun hvis jeg spør om noe direkte.

Og for noen dager siden så følte jeg at vi kunne snakke om alt!

Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal takle det!

[Gjest Anonymous]

Ingen som har noen tips???

[Suzy]

Hm... dette er ikke lett...

Kommer jo litt an på hvor mange du har under deg, men jeg ville vurdert å ta et møte med dem alle - sammen.

Selv om du er uenig i mye av kritikken så syns jeg du bør kjøre en ydmyk linje og fortelle at møtet er satt i stand fordi du har fått tilbakemelding fra sjefen din at de under deg er svært misfornøyde.

Be om unnskyldning for at du ikke har fått med deg at det var så mange problmer på et tidligere tidspunkt og si at du gjerne vil ha hjelp til å få rettet opp i det som er galt.

Si at "Dette, dette og dette har jeg alt tenkt å gjøre for å bedre forholdet mellom oss, men jeg klarer ikke å gjøre jobben alene - ettersom jeg ikke har sett at det var så store problemer som jeg har fått skissert for meg at det er trenger jeg også hjelp til å se klart hvilke behov dere har og hva dere forventer fra meg.

Er medarbeidersamtaler der vi prøver å legge opp en samarbeidsplan noe for dere, eller er det andre ting dere kan tenke dere å gjøre?

Jeg kan legge til at jeg føler meg litt motløs og lei meg akkurat nå fordi jeg oppelver å ha feilet sterkt i forhold til dere - jeg vil gjerne rette opp i dette og er helt avhengig av at vi kommuniserer mest mulig åpent for å få til det"

Kan du bruke dette???

OPm du ikke får noen tilbakemeldinger har de tydelig ikke noe å komme med og da må du gi dem tilbakemelding på det også...

[Fru Fomle]

Det er en vanskelig situasjon du har kommet i og det er ikke lett og komme med råd når man ikke kjenner situasjonen.

Dette virker å ha kommet som lyn fra klar himmel på deg, så det første jeg ville gjort var å sette meg ned og prøve og analysere situasjonen og se om du kan finne grunner til hvorfor det er blitt slik.

Jeg tror jeg ville prøvd å få til et avklaringsmøte med de involverte der situasjonen ble diskutert saklig og alle fikk mulighet til å komme med sine synspunkter. Synes også at din overordnede bør være med på et slikt møte, de har jo også et ansvar! Du virker å være godt klar over din egen "utilstrekkelighet" og vil gjerne ta imot konstruktiv kritikk, det er et kjempegodt utgangspunkt og burde virke tillittsvekkende på dine kollegar.

Vil bare ønske deg lykke til og håper du klarer å løse floken! :trøste: Kjekt hvis du holder oss oppdatert!

[Gjest Anonymous]

Synes først det var rart din sjef ikke gjorde noe mere enn å prate med deg.

Siden kritikken fra de andre var stor, så må han forstå at DETTE blir det mistrivsel av.

Ville tatt opp med han at du er intresert i og ha et samtalemøte med alle.

Ingen av dere er tjent med å ha det slik på jobben.

Tydeligvis så skal du usynligjøres med måten de har blitt på etterpå.

Dette blir ikke bedre før dere har fått rensket opp i rusket.

Lykke til.

Få hør hvordan det gikk da,

[Gjest Brunhilde]

Du blir nødt til å be om et møte! Er du organisert så tar du med deg en tillitsvalgt - er det ingen på jobben din så må du kontakte fagforeningen og be noen komme derfra.

Jeg har en anelse om hvordan du har det, det er IKKE morsomt!

Lykke til! Håper ting går seg til!

[Gjest Gjesta]

Huff...jeg synes synd på deg nå...

Var selv i en jobb der mange eldre kvinner arbeidet. De følte seg selvfølgelig som eksperter, og mente vi yngre var udugelige.

Etter en månedstid når vi yngre ble "varme i trøya" viste det seg at vi var dyktigere enn de eldre, og da begynte selvsagt de å rakke ned på oss....

Tror nok at du har rett i at det er misunnelse som kan ligge bak..

Ønsker deg lykke til videre, ikke gi opp!

Klem fra meg

[Gjest Anonymous]

Hei igjen.

Takk for mange svar og tips.

Situasjonen er ikke bedre siden i går. Jeg har da prøvd å snakke "vanlig" til dem. De snakker ikke til meg!

Fra å være veldig blide hyggelige kollegaer slik jeg opplevde det da har de nå bestemt seg (tror jeg) for å fryse ut meg. Noe de klarer utmerket.

Jeg har funnet ut at jeg må ta denne saken sammen med mine overordnede. Da de ikke en gang vil se på meg når jeg snakker til dem tror jeg ikke noen av oss kommer noen vei hvis det ikke er med en "megler".

Jeg merker også på meg at dette begynner å tære voldsomt.

Fra å være lei meg og såret. Har jeg nå gått over i et slags sinne. Dette er selvfølgelig ikke bra. Men jo mer jeg har tenkt over kritikken jo mer meningsløst blir en del av anklagene ovenfor meg.

Det virker rett og slett som de har bestemt seg for å legge hat ovenfor meg.

Og da lurer jeg på hva som er galt. Jeg mener selv jeg har prøvd å ha møter og snakke men da er de ikke interessert. De har overhode ikke gitt noen signaler på at ting har vært galt ovenfor meg.

Så jeg lurer da på hva som er så utrolig galt med meg siden de ikke har turt å snakke med meg!!!

Jeg var helt uvitende!!!!!!

Hilsen en svært sliten og fortvilet anonym!

[Gjest Anonymous]

Det er nok noen feige ansatte. Har de kanskje en leder blandt seg som ingen tør motsi?

[Rufus]

Aller først vil jeg jeg deg en klem!!

Så må jeg nok si meg enig med noen av de andre her - ha et møte med alle sammen og ta også med din overordnede

(og gi beskjed om dette når du kaller inn til møte slik at dine medarbeidere ikke føler at h*n er der for å kontrollere hvem som sier noe og hva de sier el...)...

Jeg tror jeg forstår noe av hva du sliter med - jeg er(eller var iallefall, nå har jeg jobba her lenge) ung på en veldig mannsdominert bedrift og har opplæringsansvar bl. a ...og det har ikke alltid vært veldig lett...Ble bl a møtt med kommentarer som at "...jeg har jobbet her lengre enn du har levd"....ja - og så...data kunne han ikke!!

Men etter litt samtaler med min sjef og de involverte, samt at jeg kanskje til tider er over evne dum og ydmyk slik at de kan lære meg om deres felt - som jeg uansett har fått med meg en del av etter snart 10 år...men hvis det er det som trengs gjør jeg det gjerne!!

Det hjalp hos oss iallefall!!

Lykke til - og du husk på og legge fra deg jobben på jobb...prøv og tenk på noe annet ellers slik at du iallefall har litt selvtillit og overskudd igjen selv om jobben kan være fæl!!

[Litago]

Det er tøft å være leder. Dessverre. Men det kan også være veldig givende hvis du klarer å få etablert den riktige gruppen rundt deg. Heldigvis! :D

Du skriver at du tror årsaken er at du leder personer som ikke aksepterer din utannelse og alder og som er misunnelige. Kanskje antagelsen din er rett, kanskje ikke. Det vet ikke jeg og det vet ikke du. Uansett hva som ligger til grunn her så er resultatet det samme: De ansatte føler seg ikke motivert av deg.

Den eneste tingen du kan gjøre her er å begynne å lytte. Og å komme i dialog. Vise dem at du virkelig ønsker å gi dem den formen for ledelse de trenger. Og gjennomføre det du lover dem.

Jeg anbefaler deg ,slik som de andre her, at du tar et møte med din sjef og dine ansatte samlet. Dette møte bør være godt forberedt fra alle parter. Her bør dere diskutere hvordan dere ønske å ha det i fremtiden.

Enkelte mennesker elsker å prate om fortiden og å klage, "jamen du sa og du gjorde". Det er viktig å la dem tømme seg. Men deretter må du få dem til å hjelpe deg å definere hvordan du best kan være en leder for dem fremover.

Vær ydmyk. Prøv å forstå deres problemstilling. Det er du som er leder for dem, ikke de som er ansatte for deg.

Hvis det er slik at de bare klager på deg for å mobbe deg, vil dette fort skinne igjennom og din leder vil oppdage det.

Du vil likevel ikke ha det spesielt morsomt på jobben, men i det minste vil du få en god attest fra lederen din når du engang slutter. Og de ansatte vil etterhvert få en vond smak i munnen.

Til slutt vil jeg få gi deg en klem. Jeg synes det er flott gjort av deg at du ber om råd i en slik sak. Det viser at du vil klare det!

Lykke til!

:D

[Litago]

En liten ting til:

Jobber du i en litt større bedrift hvor det er flere ledere?

Be om å få en mentor. Gjerne en leder som du respekterer og som du vet at din avdeling liker. Kanskje det er din leder, kanskje det er en annen.

Det er ikke flaut å si at man er nybegynner i lederfaget og spørre om hjelp til videreutvikling. Det viser at du tar lederjobben din seriøst. Til og med erfarne ledere bruker mentorer.

Dessuten, mange ledere ser det faktisk som en ære å bli spurt om å være mentor!

Du slipper å slite med problemene alene og du får læring fra folk som har lengre erfaring enn deg.

Nok en gang, lykke til! :D

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært i samme sitauasjonen selv for ikke så lenge siden. Som ung og nyutdannet er det ikke alltid like enkelt å komme inn med nye ideer i andres veletablerte rutiner. Det jeg gjorde var å først ta en skikkelig prat med min sjef, for å se hvor mye støtte jeg fikk der. Han hadde heldigvis stor tro på meg og min kunnskap. Med dette utgangspunkt tok jeg et skikkelig oppvaskmøte med de jeg har under meg. Det var noen jævlige dager, men det ga resultater. Alle fikk si hva de mente var galt, og vi fikk diskutere alle problemer. Selvfølgelig måtte jeg være ydmyk og innrømme mine feil, men jeg fikk også folka mine til å forstå hvorfor vi måtte gjøre visse forandringer.

Fortsatt er det litt misunnelse pga enkelte fordeler jeg har av utdannelsen min (f.eks lønn), men det går mye bedre.

Mitt råd til deg er rett og slett å ta et oppvaskmøte. Vær ærlig med dine ansatte, og krev at de er det samme tilbake. Det kan sikkert ikke bli værre uansett....

Lykke til!

Klem fra en bitch-sjef med høyere utdannels :blunke:

[Gjest Anonymous]

Nå kan jeg holde dere oppdattert.

Det viser seg så etter samtale at det er 1 person som ønsker meg vekk her i fra. Hun kom ikke til å klare å samarbeide med meg overhode.

Var heller ikke villig til å prøve. Jeg var en elendig leder.

De andre hadde bare et par hendelser som de tok opp. Ting ble forklart og de syntes alt var greit igjen.

Så da vet jeg ikke jeg hvordan jeg skal føle det. Jeg vil være ansikt til ansikt med denne 1 personen hver dag og hun er ikke interessert i å prøve en gang... Det sa hun klart i fra!

Hva skal jeg gjøre?

[Eplegrønn]

At hun ikke vil prøve engang synes jeg gjør at det ikke lenger er ditt problem, men hennes. Ta kritikken til etterretning, og gjør jobben din på best mulig måte. Så lenge det er hun som skaper problemer vil det være henne som lider.

Synes det hørtes flott ut at dere fikk greid ut om problemene, og at de fleste kan jobbes med. Det er en ting hva folk kan få seg til å si bak din rygg, men når du ser dem inn i øynene forstår de bedre at dere alle faktisk er mennesker og har menneskelige følelser - begge veier. Synes det er rart at hun fikk seg til å si at hun ikke er villig til å prøve engang - rett til deg! Vitner om snever tankegang, eller så har du såret henne dypt.

Ønsker deg lykke til! Etter regn kommer solskinn vet du

[Gjest Anonymous]

Jeg vet jeg bør ta tiden til hjelp.

Men dette må jeg si å være noe av det verste jeg har opplevd.

Jeg synes det er helt grusomt å stå opp for å dra på arbeid. Og så mye tid man bruker av livet på det!

Men uansett. Tusen takk til alle som gir råd.

[coda]

Vi er midt i en vanskelig situasjon på arbeidsplassen min der to av mine kolleger har havnet i en konfliktsituasjon som bare den ene av dem er villig til å løse, og den enes sykdomsbilde er en viktig bit av konflikten. Det er vondt for alle parter.

Mange har sagt mye fornuftig, og det er godt å høre at dere har fått til et første møte og kontaktpunkt. Jeg vil bare føye til en liten ting - ikke gå til enkeltpersoner. For det første kan det oppleves som at du vil ha dem over på "din side", selv om din intensjon kanskje er mer å finne ut av hva som er galt og hvordan du kan bidra til å endre dette.

To ting ser jeg på som vesentlig:

1. Din personlige integritet som faglig person. Kan du stole på at du gjør jobben din som ansatt og som er faglig forsvarlig - be gjerne om en bekreftelse fra lederen over deg - , vil det kanskje kunne hjelpe til å skille mellom hva som er hva, og senke skuldrene på noen områder.

2. Din personlige integritet som kollega og leder. Ydmyk og lyttende, men også handlingskraftig er mine stikkord. Sats på at alle får si deres mening, at alle har en arbeidssituasjon som de trives med, både på det praktiske/tekniske planet med tanke på utstyr og arbeidsforhold og på at de føler at deres ressurser som ansatt blir utnyttet og ivaretatt. Forsøk å ta alvorlig forslag som kommer frem, og begrunn svaret.

Det at en ansatt nekter å endre innstilling er ikke ditt problem, det er hennes og eventuelt en høyere leder. Fortsett å vise respekt uten å trenge deg på. Det å leve i balansen mellom å ta vare på seg selv og samtidig være klar over at dersom en person føler det slik og slik, er det faktisk reellt for denne personen, er som å balansere på stram line innimellom.

Jeg synes det høres ut som om du har gjort en flott jobb med å takle det som har kommet opp. Lykke til videre!

[Gjest Anonymous]

På vår arbeidsplass er det en som er helt "umulig".

uansett avdeling så klarer ikke folk å jobbe med denne personen. forsurer miljøet, kverulerer,og dolker folk i ryggen. Selvsagt uten vitner.

Noen mener det er en del psykopatiske trekk.

Kan ikke ta en avgjørelse/ordre uten å diskutere det i timesvis.

Sliter ut kolegaer som enten slutter eller blir syk.

Mange rømmer til andre avdelinger eller de blir flyttet. Problemet står igjen og smiler.