Gidder ikke gi råd mer

[Gjest Thea]

Jeg har to barn på 10 og 14 år, har en venninde med to på 4 år og 10 måneder.

Jeg har aldri hatt noe problemer med mine. De er veldig selvstendige, glade, snille og flinke på skolen.

Min venninde har problemer med bl.a. legging av både 4 åringen og babyen. Hun spør meg om råd og jeg sier hva jeg mener: Ingen samsoving, la de bli vant til å ligge i egen seng. Er det natt så ER det natt. Ikke sitt inne på rommet, syng, les osv. Mine fikk høre på lydbok, og det gjør de begge enda. Alikevell fyker hun inn og ut av barnerommet, tar de opp i sin seng og bysser og laller.....uff......

Hun har ryddet ut av alle hyller så ungene ikke skal få ødelagt noe, derfor klatrer de istede, de tar alt de KAN få tak i og ødelegger. Da er det bare "uffda, fikk du au au" osv. Jeg tok aldri vekk noe som helst. Jeg sa "NEI" da de prøvde å ta noe og ga de heller sine egne leker, aldri vært noe problem.

Hun kan ikke ta en dusj eller gå på do!!!! uten at døren er åpen og ungene ofte er med! Det er jo galskap! Jeg sier til henne at hun er den voksne, det er hun som bestemmer, men neida..... de liker ikke å være alene, da griner de! Javel, så la de grine i de 2 minuttene det tar for deg å gå på do da. De tar ikke noe skade av det! Jeg blir så oppgitt da hun så kommer med dette: "men det gjør jo ikke noe om de er med inn på badet da....." Neida, men det gjør ikke noe om de lærer seg at de IKKE trenger å være med deg på do heller! Noen ting må man da kunne få gjøre alene?

4 åringen er en skikkelig sutrekopp, griner og furter og trasser, men det er jo jammen ikke så rart? Det blir jo ikke satt noe krav til ungen. Et nei er ikke et nei der i gården, der må alt begrunnes. Det er bare tull å diskutere med en 4 åring. Eks: "Kan jeg få yoghurt?" "Nei, ikke nå"..... enkelt og greit. Gir hun seg ikke da så sier du bare "NÅ hører du, ellers kan du gå på rommet." ....

aarrrgghhhhh....jeg blir så oppgitt!

[Gjest ticket]

Jeg skjønner godt at hun ikke hører på deg jeg.

[Gjest frøken am]

Jeg tror jaggu jeg er like oppgitt over deg som du er av venninnen din! aarrrgghhhhh....

[AnonymBruker]

Syner jeg hører deg "gi råd" til denne venninnen...

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke hørt på en bedreviter som deg jeg helle

"Perfekt" og belærende er det du høres ut som, beklager.

[Celtic Heart]

Jeg hadde ikke hørt på en bedreviter som deg jeg helle

"Perfekt" og belærende er det du høres ut som, beklager.

Kom borti anonym-knappen der.

Jeg tror heller ikke venninnen din kommer til å savne de gode rådene dine.

[Gjest Lykkeliky]

Jeg har vel oppdratt mine noenlunde likt som deg virker det som. Mine har det heller aldri vært noe tull med. Jeg tror mange av dagens mødre er for overbeskyttende og dillete. De skaper unger som er vant til å få alt de vil og som er avhengige av mor døgnet rundt.

Selv om jeg har kjørt en litt stram linje er jeg langt ifra noen kald mor. Vi kan kose masse selv om de ligger i egne senger og selv om de klarer å stå opp og ta seg en brødskive selv i helgene

Dagens unge mødre har jo ikke barn, neida de har små prinser og prinsesser, og de får da alt som de vil kan du skjønne :gjeiper:

[AnonymBruker]

TS her! Ser at alle er imot meg, hehe... Men nå har det seg sånn at jeg sitter her med to unger som det aldri har vært noe tull med, de er snille og velopdragne, mens venninda mi sitter der med to bortskjemte drittunger som sipper og furter seg til å få alt som de vil. Hun er dødssliten og lei, men å ta imot råd? neinei....

[AnonymBruker]

Det er faktisk ikke alltid noe vits i å gi råd. Noen ber jo om råd selv om de ikke vil/greier å ta til seg det som blir sagt, eller en har så forskjellige innstillinger og verdier at det bare er bortkastet tid. Så jeg synes det er en god ide du har å slutte å gi råd. Si fra hvis hun spør at du ikke har noen tips til henne, og hvis hun ikke konkret BER om råd, trenger du heller ikke tro at hun VIL har råd hver gang hun forteller noe fra livet sitt.

Jeg har gått litt i den fella selv, at jeg har gitt råd når folk kanskje bare har hatt behov for å lufte tanker, også har jeg blitt frustrert over at de ikke følger rådene...

[marielle171]

Jeg skjønner deg godt TS! Skjønner ikke helt hvorfor der så mange negative svar her, men de er kanskje like svake som venninna di og gir barna lov til alt og står ikke på sitt og lar barna sine bestemme alt.

Ganske irriterende å ha ei venninna som oppdrar barna sine på måten du beskrev og så klager hun om alt hos deg. Men hun prøver ikke ut din måte å oppdra barna sine på.

Jeg hadde bare gitt opp med å gi råd og sagt at hun må kjøpe noen bøker om barneoppdragelse (kanskje du kan gi henne noen tips hvilke bøker er gode). Kanskje det kan hjelpe henne.

[AnonymBruker]

Jeg var nok veldig lik din venninne, mine barn var rundt meg over alt, og jeg gjorde alt for de. De kom også ofte inn i sengen hos meg.

I dag er de flotte selvstendige snart voksne mennesker, som alle tar høyere utdanning. Vi har en super kontakt, og de vet at de kan kontakte mamma uansett på døgnet.. mamma stiller alltid opp!!

[AnonymBruker]

TS her! Ser at alle er imot meg, hehe... Men nå har det seg sånn at jeg sitter her med to unger som det aldri har vært noe tull med, de er snille og velopdragne, mens venninda mi sitter der med to bortskjemte drittunger som sipper og furter seg til å få alt som de vil. Hun er dødssliten og lei, men å ta imot råd? neinei....

Har du noen gang tenkt på at det kanskje ikke har noe med oppdragelsesmetoden din å gjøre? At dine unger ville vært uproblematiske uansett? Tross alt, du har ingen kontrollgruppe... Det er ikke gitt at din metode funker på alle unger fordi den fungerer for deg og dine. For mine hadde den ikke vært noen suksess, den passer ikke mine barns personlighet rett og slett. Det fohindrer dessverre ikke at jeg får ørene tutet full av råd fra sånne som deg, som visstnok vet best for man kan jo bare se på deres perfekte barn..

[Rararara]

TS her! Ser at alle er imot meg, hehe... Men nå har det seg sånn at jeg sitter her med to unger som det aldri har vært noe tull med, de er snille og velopdragne, mens venninda mi sitter der med to bortskjemte drittunger som sipper og furter seg til å få alt som de vil. Hun er dødssliten og lei, men å ta imot råd? neinei....

Wow...bortskjemt drittunge på 10 mnd faktisk... Du høres utrolig lite sympatisk ut!

Endret 16. februar 2012 av Rararara

[Gjest Gjest]

TS her! Ser at alle er imot meg, hehe... Men nå har det seg sånn at jeg sitter her med to unger som det aldri har vært noe tull med, de er snille og velopdragne, mens venninda mi sitter der med to bortskjemte drittunger som sipper og furter seg til å få alt som de vil. Hun er dødssliten og lei, men å ta imot råd? neinei....

Mine unger er omtrent sånn som venninna di sine. Jeg tror bare du er heldig som har fått "greie" barn, en kombinasjon av gener, flaks og tilfeldigheter. Mine to har vært og er ekstremt krevende, med høyt aktivitetsnivå nærmest døgnet rundt, veldig lite søvnbehov, en ekstrem nysjerrighet og utforskertrang, masse temperament, stor utålmodighet, stae og insisterende selvstendige. Men de er utrolig flinke begge to, betjener alt vi har av tekniske duppeditter i huset, holder oversikt over klær og leker på tross av det vanvittige kaoset de omgir seg med. De lar seg ikke "oppdra," men de utvikler seg riktig likevel, dvs de har venner, er sosialt intelligente, inkluderende, lærenemme og flinke.

Til sammenligning har venninna mi to unger som sitter pent ved bordet og spiser ordentlig. Det bygges ingen slott av pølsene der i gården! Ungene hennes legger seg kl 7 - halv 8 og sover hele natten, og de gjør stort sett det de får beskjed om, dvs de tar på seg klærne som er lagt fram, og hvis mamma sier støvler så er det støvler... De er helt motsatte enn mine barn, de setter ikke huset på hodet med kabler og kontakter hvis det er noe galt med playstation, de spør bare pappan om hjelp...

Jeg tror ikke det finnes noen fasit, man må bare prøve seg fram. Men jeg syns ikke det er riktig å dømme eller for den saks skyld å gi råd til foreldre som har 150%s-barn, for ærlig talt, man vet ikke hva det handler om før man har opplevd det selv.

[Gjest anonym]

Jeg tenker også at det ikke alltid har med oppdragelsen å gjøre. Jeg tenker veldig likt som deg,TS, om oppdragelse og gjør ting på samme måte. Men mine tvillinggutter på litt under to år er overalt, de klatrer, herjer og ødelegger ting. Vi sier nei, og gir alternativ, men det funker ikke alltid det gitt. Blir litt lei av å høre at man skal gjøre sånn og sånn så blir barna så flinke atte.

Før jeg fikk guttene hadde jeg selv klare meninger om at barn som herjet, ødela og var drittunnger som du kaller dem, var et klart resultat av foreldrenes oppdragelse. Men der har jeg nok forandret mening når jeg ser hvor forskjellige barn kan være.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner meg ikke på dere som kritiserer TS. Hva mener dere hun gjør galt? Jeg synes alt hun sier høres helt riktig ut.

-xy

[Aldrisur]

Jeg skjønner meg ikke på dere som kritiserer TS. Hva mener dere hun gjør galt? Jeg synes alt hun sier høres helt riktig ut.

-xy

Mmm...

[AnonymBruker]

Mmm...

Jeg lover, jeg er ikke TS Jeg bare lurte på om det var noe alle dere andre så som jeg overså

-xy

[Aldrisur]

Jeg lover, jeg er ikke TS Jeg bare lurte på om det var noe alle dere andre så som jeg overså

-xy

Greit. Må innrømme at jeg ikke har lest alt i denne tråden. Meget mulig at TS ikke har gjort noe gærent i barneoppdragelsen sin, mer urovekkende er hennes holdning til venninnen og måten hun omtaler barna hennes på. Hun er ovenfra og ned, fordømmende og atal.

[makkapakka]

Du har ikke noe venninne som ber om råd, men en venninne som liker å ha noen å jamre seg til, så du kan bare slutte å gi henne råd.