Blir noen ganger så dritt lei..

[Gjest Misteltein]

Jeg er også enig om at du må be om hjelp på noen måte. Kom deg ut av den tilværelsen, gjør noe flott med barnet ditt, og bruke dagene.

Er det noen du kjenner som kunne avlastet deg litt? Du kunne fått litt tid for deg selv. Det kan kanskje gjøre at du kommer litt ovenpå!

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode svar!

Hjalp så utrolig mye og bare få noen støttende ord om at jeg ikke er helt alene i verden med sånne tanker, og noen klaps i hodet om at jeg må våkne opp av denne "dvalen" jeg har endt opp i og prøve å ta meg litt sammen.

Har snakket med noen, (ikke lege eller proffesjonelle folk)

og vært litt mer åpen om alt, og har no en avtale om ei jenta som skal komme og ta h*n med ut eller bare leke litt med h*n noen ganger i uken.

Kanskje det hjelper litt, jeg får et lite pusterom og h*n får impulser fra noen andre en bare meg.

Skal også sjekke litt opp i åpen bhg eller noe lignende, og så får jeg bare prøve. Sliter litt med at jeg er ekstremt sjenert og usikker, så det kommer til å bli tøfft.

Men håper at jeg får det til.

Prøvde i går etter å ha lest noen av svarene å ta h*n med på å lage mat, og ble faktisk veldig positivt overrasket over hvor flink h*n var.

Har ikke innvolvert h*n så mye i det daglige, mest rydding og "tørke støv", men h*n var kjempe flink, og var så blid og tullete

Ser at jeg har undervurdert h*n når det kommer til enkelte ting.

Nå skal jeg lage noe godt til formiddagsmat som vi kan spise begge to, og prøve å sette meg ned med h*n og faktisk Være i lag..

Tusen takk alle sammen!

Trur ikke alt vil bli automatisk bra og at alt vil bli så mye enklere helt plutselig, men jeg føler at jeg ihvertfall har fått et lite spark bak til å begynne å ta tak i ting.

[Gjest Misteltein]

Jeg er veldig innadvent selv, men om jeg ikke hadde kommet meg ut i permisjonen så hadde jeg nok blitt kraftig deprimert. Det var deilig å gå i åpen barnehage, bare at ungen fikk litt impulser fra andre, ikke var oppå meg hele tiden. Jeg kunne lese litt! Noen ganger kom jeg i snakk med noen andre, det var hyggelig!

[Galadr1el]

Tusen takk for mange gode svar!

Hjalp så utrolig mye og bare få noen støttende ord om at jeg ikke er helt alene i verden med sånne tanker, og noen klaps i hodet om at jeg må våkne opp av denne "dvalen" jeg har endt opp i og prøve å ta meg litt sammen.

Har snakket med noen, (ikke lege eller proffesjonelle folk)

og vært litt mer åpen om alt, og har no en avtale om ei jenta som skal komme og ta h*n med ut eller bare leke litt med h*n noen ganger i uken.

Kanskje det hjelper litt, jeg får et lite pusterom og h*n får impulser fra noen andre en bare meg.

Skal også sjekke litt opp i åpen bhg eller noe lignende, og så får jeg bare prøve. Sliter litt med at jeg er ekstremt sjenert og usikker, så det kommer til å bli tøfft.

Men håper at jeg får det til.

Prøvde i går etter å ha lest noen av svarene å ta h*n med på å lage mat, og ble faktisk veldig positivt overrasket over hvor flink h*n var.

Har ikke innvolvert h*n så mye i det daglige, mest rydding og "tørke støv", men h*n var kjempe flink, og var så blid og tullete

Ser at jeg har undervurdert h*n når det kommer til enkelte ting.

Nå skal jeg lage noe godt til formiddagsmat som vi kan spise begge to, og prøve å sette meg ned med h*n og faktisk Være i lag..

Tusen takk alle sammen!

Trur ikke alt vil bli automatisk bra og at alt vil bli så mye enklere helt plutselig, men jeg føler at jeg ihvertfall har fått et lite spark bak til å begynne å ta tak i ting.

[Aldrisur]

Så deilig å lese at du har fått litt inspirasjon og guts til å ta tak i situasjonen TS! Dette klarer du fint!

Lykke til - og stå på videre!

[AnonymBruker]

Kansje du er litt deprimert eller noe sånt, TS?

Prøv å kom dere ut litt mer Ut i lyset og i solen, og ha med noe godt å spise. Gå på ski. snakk med og se på barnet ditt, tenk at du har skapt et menneske

[Kittykat]

Hvis det finnes barneparker der dere bor, så kan jo du vurdere det. Vi har brukt barnepark til alle våre barn ( av mangel på barnehageplass ). Den er åpen 4 timer pr dag og det utgjorde stor forskjell, for barna fikk kontakt med andre barn og voksne, nye impulser, opplevelser osv.

Det er bra at du ser at dette ikke er en bra situasjon og at du har fått en som kan avlaste deg litt

Endret 17. februar 2012 av Kittykat

[Skylight]

Jeg ble så utrolig glad over å lese svaret ditt i dag, at dere har gjort noe sammen og at du har funnet litt avlastning i en lekekamerat. Ble helt rørt her. Det beviser bare hvilken fantastisk mamma du er og har vært, bare at ting har gått litt i en feil spiral.

Ønsker deg alt til lykke videre!

[Sulosi]

Hei ts.

Du klarer å rydde opp i dette, du har selvinnsikt så det er bare å gripe fatt. Ang åpen barnehage så er det en fantastisk mulighet for dere. Ta med deg ei bok eller noe håndarbeid så har du noe å gjøre så ikke du føler deg "på utstilling". De som jobber der har ansvar for å ta imot dere og bruker ofte mye tid for å sosialisere både mødre og barn. Du kommer garantert i snakk med andré og mange av de som bruker tilbudet gjør det netopp fordi de ellers ville sittet hjemme slik som deg.

Lykke til

[StellinaX]

Veldig fint å lese at du allerede ser litt lysere på tilværelsen! Håper dere får mange gode dager sammen i tiden som kommer:)

[Galadr1el]

Dytter litt på denne, jeg. Vil så gjerne vite hvordan det går med ts og barnet hennes!

[AnonymBruker]

Hei.

Satt jo her med tårer i øynene å leste de siste svarene deres, hadde jeg vist hvordan det ville hjelpe hadde jeg skrevet her inne for lenge siden!

Det går bedre, sakte, men sikkert.

Jeg kjenner fortsatt på de vonde følelsene og tankene noen ganger, når h*n blir virkelig rastløs fordi jeg kanskje ikke har vært så flink en dag.

Men vet nå at om h*n får noen gode opplevelser/turer eller slikt, er h*n en engel stort sett hele dagen, så da er det min fil om h*n blir lei.

Var nesten ikke klar over hvor fantastisk snill og god den ungen der er

Sliter litt med å finne på ting, men begynner å se igjen hvordan fantastisk liten skapning det er jeg har.

Og så prøver jeg å tenkte på hvor heldig jeg er som får være hjemme med h*n når ting blir litt mye.

Det finnes ikke barneparker her desverre, men har funnet en aktivitetsgruppe for barn 2-5 år, som er en gang i uken.

Det er ihvertfall en begynnelse..?

[AnonymBruker]

Det høres ut som en fantastisk begynnelse! Har dere skog i nærheten? Min eldste elsker å gå i skogen, bare plukke pinner og ikke gjøre stort. Nå kan dere begynne å sykle turer sammen. Dra på stranda, hvis dere har strand i nærheten. Stranda er gøy og spennende selvom man ikke kan bade

Jeg har vært der du er nå. Barna mine var rundt 5 og 2-3 år gamle. Og jeg hadde vært mye hjemme siden jeg fikk eldste barnet. Bare med korte avbrekk med jobb og studier innimellom. Barna var i bhg 15 timer i uka, og resterende tid skulle jeg sysselsette dem. Jeg var så lei! Barna var sutrete og vanskelige, jeg var irritert og utålmodig. Det var en grusom tid. Det er ikke sunt å gå hjemme for mye når man ikke har et stort nettverk rundt seg. Jeg er stille og usikker, og ble til slutt totalt asosial. Følte meg helt retarded når jeg endelig traff andre voksne. Nei, det var ikke toppen av lykke gitt.. Og dte er veldig vanskelig å finne på ting som fenger barnet!

Men det høres ut som du er på god vei. Det siste innlegget ditt oser av positivitet sammenlignet med de du skrev tidligere. Way to go! :D

[kaprifolen]

Så fantastisk bra, TS!

Jeg heier på dere!

[Gjest dragoline]

syng med barnet...abcdefg osv... hør på musikk. dans. le... klappe. hode skulder kne og tå sangen:) fin fram skuffer og dra ut så han kan få sjekke ut innholdet..ikke bry deg om det blir rotete. topp og la han få være med å lage mat. trille ball, male/tegne. greie håret ditt. bade, leke gjemsel(skånsomt)veldig morsomt. bare en liten luftetur utenfor døra hjelper. viktig å skrue av tv, da en kan bli litt sudd inn i den tilværelsen. lukk opp dører og vinduer, få inn frisk luft. kjøre til lekeplass om du har mulighet. en setter større pris på hjemme sitt om en får komme seg bort fra det litt.

rutiner er en fantastisk ting. skriv ned på en lapp om kvelden hva du skal gjøre dagen etterpå, styker ut for hver ting du får gjort. dermed får du gjort mer og blir mer tilfreds.

at dere kan gå i barnegruppe en gang i uken er gull hvert.

Unger er sååå uskyldige og uviten til hvor vond verden kan være...desto mer kjærlighet du kan vise til barnet jo mer får du igjen og du vil oppleve nye sider ved barnet hele tiden.

spis sundt selv og drikk mye vann. gifter i kroppen fra usunn mat kan ta knekken på en og enhver til tider.

ha frukt/grønnsaker oppkuttet stående fremme.

Kooos deg med barnet ditt, nå er det vår.. og nye tider i vente.

Barnet kan du nå kommunisere med og være din beste venn i livet. om ikke annet har dere hverandre. kos og klemmer er såå undervurdert. Bare gi han/hun ern klem og si du er glad i han/henne.

Jeg har selv 3 barn og vært mye hjemme og det er til tider en tøff og viktigste jobben i væreden. En dag blir barnet ditt voksent og da er det godt å vite at du har gitt den den beste oppdragelsen du kan gi.

Passepike hadde jeg fått tak i, kanskje det er det du har?

Gull hvert. Du er faktisk tro det eller ikke over den tyngste tiden av småbarnsperioden.

Gratulerer :-) nå er det bare og se fremover og finne på alt mulig, da han/hun kan være med på det meste.

Kjenner du andre som har barn i samme alder? gå og besøk dem.

vet ikke om du bor i by eller på landet. men bare det og gå på kafe og se andre mennesker hjelper på.

Du er alt for barnet ditt..ingen over ingen ved siden.

Du betyr alt i hele denne værden for en person som skal vokse og bli et selvstendig menneske.

Du er lærer. barnepasse. vaskekone. kokk. 24 timers vakt. viktigste jobben i hele værden og mest begivende. så herlig å se barna lære nye ting som faktisk du har lært dem.

Lære å rydde, kle på seg, synge, henge opp klær:) si navnet sitt eller ditt. hoppe, danse, kose.

Se det positive i små ting i livet. blomster som gror, trær som vokser, fine steinen på bakken, skyene på himmelen, ikke minst månen om kveldene, vinden som blåser. alle slike små ting er intressant for små barn.

Og kom deg opp om morningen før barnet våkner, vær klar. så blir dagen så mye kjekkere. still klokken som om du skal ut på jobb. rydd kvelden før om du klarer slik at du står opp til ok k hus/leilighet. å bake noen boller er givende og ikke så tungt bare en kommer i gang. det er det sparket i baken vi må gi oss selv når vi er slitne.

en trilletur kan virke tungt, men det gir faktisk mer energi en det tar. om du har butikk i nærheten, ta turen bare for turen og en liten agurk om så er. gir så mye igjen for deg og barnet.

Alle har sine tunge stunder i livet og vanskelig å se at det skal bli lettere, men vi må heise opp oss selv og faktisk se hva vi har.

Masse klemmer og gode ønsker. du ær ikke alene.

Rett deg i ryggen opp med haka. dette fikser du.

Du har faktisk muligheten til å bli: "DEN BESTE MAMMAEN ET BARN KAN ØNSKE SEG!!" masse lykke til.

Ingen mennseker er mer hvert en et annet. du er like god som alle andre, du må bare vise det.

Ha en strålende dag og gjør noe og planlegg.

:-) :-)

[Gjest Gjest]

Jeg vil også tipse deg om når barnet skal ha ettermiddagslur..

Skifter bleie og barnet har fått i seg mat.

Finn frem leker 2,3,4,5 forskjellige og ta med i sengen.

Så kan barnet sitte å leke en stund før det sovner og leke litt til når barnet våkner.

Slik at det ikke blir wææææ med en gang han/hun våkner.

da lærer også barnet å leke selv og får ro til å lære alene faktisk å tenke.

Prøv å variere lekene. eventuelt ha noen som kun er for hviletid.

Ikke til å ha på dagen når han er våken eller om natta.

På den måten kan du faktsik få en time ekstra for deg selv uten at det skader barnet på noen måte. de har faktiskk veldig godt av det :-)

[AnonymBruker]

Snakk med helsestasjonen din om det er mulig å få hjelp fra Home-Start. Det går ut på at frivillie besøker småbarnsfamilier og avlaster dem noen timer i uken. Det kan være at en voksen feks tar barnet ditt med ut og leker noen timer i uka. Det hadde sikker vært deilig både for deg og ikke minst barnet ditt. De som gjør slik er ofte godt voksne personer som selv har/har hatt unger.

Jeg fikk tilbud om dette da jeg var på sammenbruddets rand. Dum som jeg var takket jeg nei, av en eller annen merkelig grunn.

[Gjest nn]

Ønsker deg alt godt!

Du skulle gjerne vert sammen med en annen voksen om barnet, men du er alene, og det kan vere slitsomt.

Men tenk hvor heldig du er, som har dette barnet og alene kan påvirka dets oppvekst!

Det er en fantastisk gave å oppdra og se et barn vokse.

En annen ting er at småbarnstiden går så fort, så fort, og en dag står du kansje der, med babytøy i hånden,eller en liten sko og prøver huske hvordan den lille egentlig var.

Vær der for barnet, som en stolt løvemor.

nyt tiden, og et tips;

List deg inn i mørket ,når den lille har sovnet, og betrakt dette underverket i stillhet og ro.

Hver kveld.

[AnonymBruker]

Var som deg Ts,så jeg vet hvor tungt det kan være.

Jeg sleit stygt etter samlivsbrudd,og blei sittende som en nervebundt.

det som hjalp meg var og komme meg i jobb igjen etter permisjon.

Når vi nå har en fridag,koser vi oss veldig.

jeg har en på 2år.din er jo 3år og forstår mer,og kan være med på mer enn en på 2år.

når vi har fri koser vi oss med en lang frokost,leker og fjåser litt.

gjør noen ærender hvis vi har det.Ungene liker jo og være med.Dem krever ikke mye,bare det skjer noe.

Har vi ingen ærender,tar vi en tur ut hvis været tillater det.

Har du akebrett,så finn en bakke og ak litt.

Det er kjempemoro for store og små.

Vet ikke hvor du bor eller om du har bil,men lekeland o.l er også veldig moro for store og små.

en tur på mcdonalds f.eks gir også litt andre inntrykk og variasjon i hverdagen.

De fleste sånne steder har en lekesone og som regel er det mange barn der i alle aldre.

Du nevner at du har hatt en litt tung oppvekst.Der er vi også like.

Jeg bruker det positivt i den forstand at jeg har bestemt meg at sønn min skal IKKE oppleve det.

jeg har lært av de feilene mine foreldre gjorde,så jeg behandler min sønn annerledes i de situasjonene det gjelder.

jeg vil at sønn min skal se tilbake på sin barndom og tenke at jeg gjorde alt for at han skulle være trygg,at han hadde en flott barndom,men en mamma som elsket han over alt.

gutten din er 3år nå.Bruker du tid sammen med han vil du oppdage at du har verdens beste lille venn i han.Det har jeg oppdaget.

Lykke til videre.Klem

[AnonymBruker]

Hehe, hadde det vært en stemor som skrev dette innlegget så hadde hun fått huden full