Negativt å si stemor/stemamma?

[Ruby]

Min stedatter på snart 6 år kaller meg ved navn når hun snakker til meg, men når hun snakker om meg kaller hun meg gjerne for stemamma. Sist gang hun var her hos oss hadde hun fått beskjed av sin mor om å ikke kalle meg for stemamma, for det var noe negativt. Skjønner noen av dere noe av det? Hun kan jo ikke gå rundt å si, hun som pappa er gift med.... Hun er vant med meg fra hun var helt liten, så det er ikke noe nytt eller noe sånt. Når vi er ute sammen med henne, om det er i byen eller tilstelninger, så er det fler som tror at jeg er mammaen hennes (vi er faktisk ganske like), og når de spør og får nei til svar, så sier de; da er hun stemammaen din da? Og det svarer hun jo ja til. For teknisk sett er jeg jo det, siden jeg og pappaen hennes er gift. Noen andre som synes stemamma/stemor er negativt ladet, eller har hun rett og slett lest for mange eventyr.....

[Sandra]

Nei, jeg synes heller ikke at stemor/stemamma er noe negativt uttrykk.

Det er jo akkurat det du er jo!

Men det er vel noen som ikke synes det er passende da, hvorfor kan jeg ikke helt skjønne... må vel være noe med askepott eller no sånt..

Kanskje det har noe med at hun ikke vil at barna skal omtale deg som steMAMMA eller steMOR siden det er hun som er den biologiske moren, men det ville jo vært rart det også..

[Pusekatt]

Kanskje det har noe med at hun ikke vil at barna skal omtale deg som steMAMMA eller steMOR siden det er hun som er den biologiske moren' date=' men det ville jo vært rart det også..[/quote']

:o Er det mulig å være SÅ hårsår da?

Hva annet skal man kalle seg da?

[Gjest Brunhilde]

Husker jeg leste et innlegg om dette i et dansk blad en gang, i Danmark bruker de uttrykket "papmor" og "papbarn" - ikke stemor og stebarn, og dette var det en "papbestemor" som reagerte på... Hun hadde kommet frem til at hennes "stebarnebarn" var BONUSBARN - er ikke DET et flott uttrykk? Tenk å få være BONUSMOR (eller barn eller far...)? Jeg syns det kunne vært noe!

[Gjest Poirot]

Har lest innlegg her inne fra stemødre som ikke ønsker å bli kallt det pga negativt. En ville heller bli kalt ekstramor, det er jo også helt ok. Men om DU synes stemor er greit, er det vel ingenting i veien for at hun skal kalle deg det?

[Sandra]

Jo dét var jo en hyggelig måte å si det på!

Er jo litt sånn for barna (hvis de aksepterer forholdet deres da), ekstra sett med besteforeldre, julegaver, søsken og alt!

Men likevel, blir det jo litt rart kanskje for en familie som alltid har kalt stemor for bonusmor kanskje?

Hva mener mamman til dette barnet hun bør kalle deg for da? Bare navnet ditt ?

Hvorfor synes hun egentlig det er negativt?

[Gjest STE]

EG ER IKKE TILHENGER AV ORDET STEMOR ELLER STEFAR.SÅ LENGE BARNAS/ET FORELDRE LEVER.ER GIFT MED EN SOM HAR 3 BARN,MED TO FORSKJELLIGE,BLIR MYE OG FORHOLDE SEG TIL NÅR "BARNA" ER "VOKSNE".IKKE VIL JEG VÆRE STEMOR HELLER.JEG HAR MINE BARN OG DE KALLER HELLER IKKE MANNEN MIN STEFAR.FOR ENE SÅ ER DER BARNEBARN I BILDET.DER ER JEG IKKE BESTMOR ENGANG HELLER.BARE NN.DE ANDRE SIER DE VIL AT SINE BARN SKAL KALLE MEG BESTEMOR EL.L OM DE ENGANG FÅR BARN.VEL,DET ER ET UTIDIG NAVN ETTER MITT SYN.IKKE ENKELT.

[Gjest Anonymous]

Capslock-knappen er på venstresida, ser den har hengt seg opp..

[Gjest Bjørnsdatter]

Tradisjonelt er jo uttrykket ste* negativt. Man får den holdningen inn som barn gjennom eventyr og historier - har du hørt om en slem dame i et eventyr som ikke er stemor (eller heks, helst begge deler)? Jfr. Askepott, Snehvit osv.

Kanskje biologisk mamma ikke vil at du skal assossieres med noe negativt? Kanskje hun ikke helt vet hvordan hun skal takle å fortelle eventyr til dattera si når hun kommer til "den onde stemora"? (Eller kanskje jenta er så gammel at hun ikke liker eventyr mer... )

Ta en prat med mamman hennes du, det er bedre å rense lufta og vite hva den andre mener om saken enn å gå rundt og lure.

[La Guapa]

:D Hei.

Jeg er EKSTRAmamma for min manns datter.

Hun har flere ganger spurt om hun kan kall meg mamma, men jeg har svart at hun har EN mor, men kan hun velge om hun vil kalle meg stemamma eller ekstramamma.Jeg må si at jeg liker det siste best.

Mammaen hennes synes dette er greit.

Klemmer fra steGuapa :D

[Gjest Tex]

Min sønn har verdens beste stemamma, men jeg er ikke sikker på om han kaller henne for ste...

Her sier han ihvertfall at "** er mamma når jeg er der...."

Det plager meg ikke det ringeste hvis han kaller henne mamma de tre fire dagene i mnd han er der borte. Jeg vet at han syns mamma er en fin ting, så da betyr jo bare det at hun behandler han bra. :blunke:

En bør bli sikrere på egen rolle tror jeg..... Forøvrig tror jeg han kaller henne stort sett ved navn, slk han gjør med mannen min når han er hjemme.

[-hild]

Min stesønn kaller meg også ved navn når han snakker til meg (en periode var det faktisk mamma, men det fikk han ikke lov til av sin mor.. Han kom ihvertfall hjem en gang - noen år siden nå - og sa "jeg har lyst til å kalle deg mamma, men jeg får ikke lov, for mamma sier at jeg bare har en mamma")

Når noen spør - kompiser e.l, bruker han å svare at "hun er stemamma'n min". Synes det er helt greit jeg - alle ungene forstår jo hva det innebærer, og det er så mye enklere enn å si "hun som er gift med pappa'n min..." Og hvis vi er hos frisøren eller et annet sted hvor det er naturlig for voksenpersoner å henvende seg både til barnet og til meg, så kaller jo de meg mamma - da gjør han det også. Tilpasningsdyktig liten tass :-)

Jeg har sagt til ham at han kan kalle meg akkurat hva han vil - så lenge han husker at jeg er glad i ham :-)

Nå som jeg er gravid, og det kommer et barn i huset som skal kalle meg mamma - så har jeg en mistanke om at 6-åringen også kommer til å begynne med det.

[la Flaca]

Her sier han ihvertfall at "** er mamma når jeg er der...."

Det plager meg ikke det ringeste hvis han kaller henne mamma de tre fire dagene i mnd han er der borte. Jeg vet at han syns mamma er en fin ting, så da betyr jo bare det at hun behandler han bra.

Stedattera mi vil helst kalle meg mamma (eller navnet mitt) når hun er hos oss. Men hun har fått beskjed av moren sin at hun ikke får lov til det, jeg er jo IKKE mamman hennes! Det syns jeg er litt trist, for om hun vil kalle meg mamma er det et flott kompliment. Og tydeligvis har hun behov for å "rydde opp" litt i familieforholdene. Det er rart at noen mødre kan være så usikre på seg selv at de ikke kan gi barnet den lille gleden.

Jeg sier at hun kan kalle meg akkurat det hun har lyst til, og at jeg er like glad i henne uansett hva hun kaller meg.

Ellers syns jeg stemamma er et helt greit uttrykk, men jentungen har ikke noe forhold til det...

[Gjest Anonymous]

For meg har det alltid vært mest naturlig å kalle min stemor med navnet hennes, men det er ikke fordi jeg synes begrepet "stemamma" er negativt.

[Ulrikke]

Mine stebarn kaller meg stort sett ved fornavn. Det hender at de kaller meg mamma, men jeg vet ikke helt om det er forsnakkelser eller hva det er.

Sambo synes det er flott når de kaller meg mamma - han synes det er et kompliment, og at det gjenspeiler hvordan de ser på meg. Jeg er forsåvidt enig i det, og jeg er forferdelig glad i ungene hans!! MEN: litt i strid med det en del sier her - jeg synes faktisk ungene bare har EN mamma... Jeg fungerer jo som mamma når de er her, til hele og fulle - men jeg har faktisk såpass respekt for mamma'n deres at jeg synes hun skal få være den eneste "mamma". Hun og jeg/vi har aldri snakket om det, men jeg bare føler det sånn. Nå retter jeg aldri på ungene hvis de kaller meg mamma, rett og slett fordi jeg tror at det er en forsnakkelse - altså en slags vane, ordet "mamma" kommer fort når de skal rope på noen...

Overfor ungenes kamerater er jeg stort sett "kjæresten til pappa" ( 8-åringens ord). Vi er ikke gift, og jeg tror ikke unger har noe særlig forhold til ordet "samboer". Ellers legger de fleste sammen to og to rimelig kjapt, for alle ungene sier at de skal til/er hos "pappa og Ulrikke" - aldri bare "pappa". Derfor trekker folk kjapt slutningen om hvem jeg er, og det synes jeg er helt fint Minstejenta slet litt for en stund siden, da hun begynte i ny barnehage, og jeg kom for å hente henne første gang. "Hvem er det som henter deg da?" spurte en assistent. "Det er jo Ulrikke det, da" svarte ungen. "Og hvem er det, da?" fortsatte assistenten. Ungen bare så rart på henne, som om hun ikke kunne fatte at det gikk an å være så dum... Hehe...

Selve ordet stemor har vært negativt ladet. Når jeg snakker om barna og min egen rolle til voksne, bruker jeg som regel det ordet - istedenfor å si "barna til samboeren min" - det blir så tungvint. Men jeg bruker det sjelden eller aldri overfor barn. Vet ikke hvorfor - det høres kanskje litt "stivt" ut?

[Gjest prestekrage]

Vi har et venne par hvor hun har en fra før. I begynnelsen kaldte guttungen sin nye "stefar" for pappa-oslo ( de bor i oslo). Men pappa-oslo følte at det ikke var riktig. Så etter å ha pratet med gutten ble det "gutten min..."

(og det brukte han i alle sammenhenger- også når han var sint...)

Ganske herlig å se 5 åringen rope; gutten min, kom å se....

Nå som paret har fått barn sammen tror jeg han mest bruker navnet til stepappan

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Nå blir jeg sikkert stempla som kjip mor, men om ungen min kalte farens kjæreste/samboer/ektefelle for mamma/mor/ekstramamma el. så hadde jeg blitt sint! Jeg hadde heller aldri ønsket at mitt barn skulle kalle min nye mann for pappa/stepappa el.

Dette dreier seg ikke om usikkerhet i forhold til egen rolle, men rett og slett respekt for hverandres roller. Mitt barn trenger verken en ekstra mor eller far, h*n har sine foreldre. Flere voksenpersoner i et barns liv er helt greit, tom. positivt, men det verken bør eller skal "fortrenge" de egentlige foreldre. Jeg synes også å fornemme en dårlig skjult skadefryd blant steforeldre (eller her inne særlig stemødre) over at kjærestens barn kaller dem mamma, eller at de skal omtale som ekstra/bonus mamma. Som om de er så mye bedre....

Hadde jeg hatt stebarn ville jeg også blitt irritert om de kalte meg mamma el. Jeg er mamma i forhold til egne barn, i forhold til andre barn er jeg en voksen ressursperson men ikke mamma!

Synes ellers ulrikke hadde et godt innlegg om saken!

[Gjest Anonymous]

:o Jeg anser meg selv som en "bonus" for min samboers barn, på samme måte som de er en "bonus" for meg! Så da er vel jeg en BONUSMAMMA da?!?

I dagens samfunn med så mange familie-varianter, må alle vise litt storsinn, til barnas beste! :D

[-hild]

Dette dreier seg ikke om usikkerhet i forhold til egen rolle, men rett og slett respekt for hverandres roller. Mitt barn trenger verken en ekstra mor eller far, h*n har sine foreldre....

... Jeg synes også å fornemme en dårlig skjult skadefryd blant steforeldre (eller her inne særlig stemødre) over at kjærestens barn kaller dem mamma, eller at de skal omtale som ekstra/bonus mamma. Som om de er så mye bedre....

Jeg er tilbøyelig til å være litt enig med deg, Sissi - ekstra mamma eller bonusmamma ville jeg aldri finne på å kalle meg selv - det blir helt feil for meg. Jeg skal heller ikke påstå at jeg er "så mye bedre" enn hans biologiske mor - Men jeg fungerer som mamma for gutten våres, han kjenner meg mye bedre enn sin mor (for ordens skyld: han bor hos pappa'n sin, og er hos mamma'n sin annenhver helg), og det er meg han f.eks ringer til når han blir syk i en samværshelg og spør om han kan få lov til å komme hjem.. Jeg synes faktisk ikke det er så rart at gutten har lyst til å kalle meg for mamma - men han får ikke lov.

Men hva er en mamma?? Har det kun med biologi å gjøre - eller kanskje litt med følelser å gjøre også? (for barnet, mener jeg)

[Gjest Anonymous]

Nå blir jeg sikkert stempla som kjip mor, men om ungen min kalte farens kjæreste/samboer/ektefelle for mamma/mor/ekstramamma el. så hadde jeg blitt sint! Jeg hadde heller aldri ønsket at mitt barn skulle kalle min nye mann for pappa/stepappa el.

Jeg syns det må gå an å sette egne behov eller nykker til side, og la barna bestemme selv hva de vil kalle den nye partneren til mamman eller pappan. Særlig hvis det er "nye" felles barn i huset, som er biologiske barn av det nye paret, vil særkullsbarnet føle seg veldig utenfor hvis det faktisk ikke "får lov til" å bruke den benevnelsen de andre bruker. Det er en temmelig negativ signaleffekt til stakkaren!

Og da syns jeg det er stygt å sette seg på bakbeina, om man så er steforelder eller forelder! La nå ungene bestemme selv. Barn er da virkelig bevisst at de kun har én mamma og pappa, så ingen skal behøve å føle seg overkjørt på grunn av noe sånt...