Grenseløs kjærlighet

[sebastianen]

Er faktisk sånn at folk får oppholdtillatele her til lands. For at udi plutselig 15 år senere besklyder deg for ha oppgitt falskt navn, eller jobbet ulovlig for 10 år siden. Du kan dokumentere side opp å side ned men du kommer ingen vei, å må forlate Norge sine barn og sin ektefelle. Mens dere lite opplyste og naive normenn tror jo selvfølgelig at det er utlendingen som har gjort noe galt, og at udi har helt rett. Du trådstarter sitt deg ned å les litt på utlendingslovene og les historiene på grenseløs kjærlighet. Så kan du komme tilbake hit for en skikkelig diskusjon!!

Er folk her som jobber turnus og ikke ser barna i julen, nyttår o.s.v samtidig som mannen er i Irak!!! Så det var bare en dum kommentar!!

Hilsen en som er glad hun ikke valgte en øldrikkende normann!!

Hvorfor anklager du folk for å ikke skjønne samtidig som du skjeller dem ut for å være uvitende , øldrikkende nordmenn. Det er tydelig negative merkelapper for deg .

[Gjest Gjest]

Hvorfor anklager du folk for å ikke skjønne samtidig som du skjeller dem ut for å være uvitende , øldrikkende nordmenn. Det er tydelig negative merkelapper for deg .

skjeller ikke ut folk for å være uvitende!! Men hvis man er utvitende trenger man ikke å bare anta at slik er det!!! Folk kjemper sin livskamp for sin dyrbare familie. også kommer flåsete kjerringer med de tåpligste uttalelsene...og det er sinnsykt provuserende!!!

[AnonymBruker]

Jeg kjenner det er mye jeg føler for å si om saken, men velger heller å ta det denne veien først og fremst:

Så fint at du spør når det er noe du ikke forstår.

Føler du nå, Anonymbruker, at du har fått svar på dine spørsmål?

Hva tenker du nå om saken?

Har du lest på bloggen til "Grenseløs Kjærlighet"?

Jeg er helt enig med Gjest_eivor over her, ang at der inne finner du mange av våre historier. Kanskje kan de gi deg noen svar om du ikke føler å ha funnet svar?

Det er en side på facebook også som sterkt kan anbefales: Kampen mot UDI.

Hilsen Lykkelig sammen med min mann etter 2.5 år venting.

Ps: Har du kjæreste/gift?

Hvor lang tid er DU villig til å være adskilt fra din kjære??

Først: Dette er det første innlegget jeg har skrevet etter at jeg startet tråden. Alle innlegg som har skjelt ut TS' "andre" innlegg har altså tatt feil person.

Jeg synes egentlig ikke jeg har fått svar på hovedspørsmålet mitt: Hvorfor velger man å få barn i en slik situasjon? Som jeg skrev: Hvorfor venter man ikke til man vet hvordan ting blir, eller legger planer for et liv sammen i et land begge kan bo før de får barn? Og da tenker jeg ikke på dem som har opplevd at regelverket har endret seg etterpå (det må være veldig vanskelig), eller på dem som ikke planla å bli gravide. Jeg tenker på dem som enten med vitende og vilje har valgt å få barn med noen de vet ennå ikke har fast opphold i Norge (en av dem på NRK hadde for eksempel fått barn med en asylsøker som så senere fikk avslag på søknaden sin, såvidt jeg husker), eller med dem som velger å få barn uten å sette seg inn i hvordan regelverket fungerer, både for situasjonen man er i nå og eventuelle endringer som at man velger å flytte et annet sted. Forklar meg gjerne det, i stedet for å komme med alle mulige andre historier.

Jeg har faktisk selv hatt en utenlandsk kjæreste, og en av tingene vi satte oss inn i da vi diskuterte fremtiden var hvordan regelverket var mht at vi skulle bo sammen, hvor det var lurest å evt. få barn, hvordan vi skulle gjøre det mht statsborgerskap, hva det ville kreve av oss, osv. Nå ble det ikke oss, men for min del var det uaktuelt å kjøre på og håpe på det beste når jeg hadde informasjon som tilsa at det kunne bli vanskelig, og den informasjonen synes jeg man selv har ansvar for å innhente. Nei, jeg mener ikke at man skal vente i femten år med å stifte familie, jeg mener at man skal være klartenkt nok til å lage en levelig plan B hvis det ikke går som man har tenkt, når man vet at man er i en usikker situasjon.

Man kunne selvsagt også diskutere hvorvidt reglene er som de ideelt bør være, hvorvidt det er riktig at nordmenn ikke kan ta med seg hvem de vil hjem til Norge, om det er brudd på menneskerettighetene, osv. Mitt utgangspunkt var dog at reglene er som de er, og en normativ diskusjon om dem var ikke en del av mitt opprinnelige spørsmål.

Forøvrig ser jeg at dette er en betent sak for mange på ordbruken til en del her i tråden. Det er helt forståelig, men det fremmer ikke akkurat forståelse og velvilje for saken deres å kalle nordmenn for øldrikkende idioter eller dem som skriver i tråden for flåsete kjerringer. Jeg håper uttrykksmåtene kan tones ned en del, ellers er det ikke særlig interessant å diskutere dette for min del.

[AnonymBruker]

På nyhetene igår så fokuserte de på at mange foreldre ikke fikk feiret Valentine med barna sine.

Jeg som er heilnorsk med heilnorskt barn, fikk ikke feiret hverken julaften eller 1 juledag med barnet mitt.

Påskeaften og 1. påskedag får vi heller ikke feiret sammen. Dette fordi at jeg jobber.

Men da er det vel unødvendig av oss turnus arbeidere å henge seg opp i dette, det er jo ikke valentines dagen som er fokuset her, er det vel??

Var det virkelig slik du oppfattet hele saken??

Hva sier ikke det om DEG da??

Nei du, hadde det vært ditt liv som ble styrt av andre på denne måten, eller ditt liv som ble fokusert på, så hadde vel pipa hatt en annen låt.

Poenget til AB var vel å påpeke disse typiske spekulative og latterlige reportasjeteknikkene som så ofte blir brukt i denne type innslag. Valentines day er ikke akkurat en gammel og viktig tradisjon her til lands, og neppe heller i de landene disse utlendingene kommer i fra. Det er bare om å gjøre å røre opp mest mulig følelser og frembringe tårer hos TV-titterene.

Når man, som hun i innslaget, går hen og blir gravid med en afghaner på et asylmottak, som ennå ikke har fått avgjort sin sak, så må man også være beredt til å ta konsekvensen av sine handlinger!

Jeg beklager, men jeg er ikke i tvil om at asylsøkere bruker norske kvinner i sin strategi for å øke sannsynligheten for å få innvilget asyl.

[Gjest gjesten]

Det handler ikke alltid om folk som får barn med asylsøkere eller personer som man ikke vet får opphold enda. Hvis du hadde kikket litt på udi sidene og lest historier som mange har, så hadde du skjønt at dette systemet er så skrudd at, selv en person med oppholdstillatelse som har etablert seg med familie i Norge, plutselig blir utvist og kastet ut av landet. Fordi udi mener det er trygt nok å dra tilbake til der de kom fra. Hva syns du om det? At familier blir ødelagte pga hvordan dette systemet her til lands fungerer? Det går utover barna og familier som blir tvunget for å kjempe for å holde familien sin samlet. Folk som blir psykisk syke fordi de fant kjærligheten og fikk barn, og så plutselig blir ektefellen/samboeren kastet ut av landet. Syns du det virker riktig?? Hadde mannen din plutselig blitt kastet i fengsel i utlandet, og du ikke fikk se han igjen, og ikke syns det virket riktig, så hadde nok du kjempet for å få han tilbake igjen og kjempet mot systemet! Det er vel det nærmeste man kan sammenligne ditt perfekte liv mot de som har funnet kjærligheten med en som ikke er ekte norsk..

[Gjest Hege]

På Dagsrevyen i kveld (jeg finner ikke innslaget på nrk.no) var det et innslag fra en demonstrasjon arrangert av Grenseløs Kjærlighet, som såvidt jeg forstår er en organisasjon for dem som har fått barn med noen som av en eller annen grunn ikke har oppholdstillatelse i Norge. De mener at det settes for lite fokus på barnas beste, og at barn tvinges til en barndom uten en av foreldrene fordi man prioriterer å ha en streng innvandringspolitikk.

Jeg forstår at det må være utrolig vanskelig og frustrerende å treffe mannen/kvinnen i sitt liv når h*n ikke har rett til å bo i Norge. Det jeg ikke forstår er hvorfor man velger å få barn sammen når man vet at det er en stor sjanse for at partneren blir kastet ut i løpet av relativt kort tid. Hvorfor venter de ikke til de vet hvordan ting blir, eller legger planer for et liv sammen i et land begge kan bo før de får barn? Selvsagt vil man gjerne ha et "normalt" familieliv, men det hjelper da ikke å sette på seg skylapper og dure frem som om situasjonen er en helt annen enn det den er for så å bli overrasket når myndighetene har sagt sitt og man sitter der alene? Alle disse barna kan jo ikke være uplanlagte heller. Kan noen forklare meg logikken? Tar jeg helt feil når jeg tenker at voksne mennesker må ta konsekvensene av sine egne valg i stedet for å gjemme seg bak barnets beste når de selv har satt barnet til verden i den situasjonen, som tydeligvis var bra nok da?

[Gjest gjesten]

Det handler ikke alltid om folk som får barn med asylsøkere eller personer som man ikke vet får opphold enda. Hvis du hadde kikket litt på udi sidene og lest historier som mange har, så hadde du skjønt at dette systemet er så skrudd at, selv en person med oppholdstillatelse som har etablert seg med familie i Norge, plutselig blir utvist og kastet ut av landet. Fordi udi mener det er trygt nok å dra tilbake til der de kom fra. Hva syns du om det? At familier blir ødelagte pga hvordan dette systemet her til lands fungerer? Det går utover barna og familier som blir tvunget for å kjempe for å holde familien sin samlet.

Kikk over, les litt, undersøk litt hvis dere ikke forstår. og ikke minst vit fakta før dere dømmer andre

[Gjest Hege]

Det er helt tydelig at enkelte meningsberettige ikke har satt seg godt nok inn før de uttaler seg.

Demonstrasjonen handlet ikke om valentinesday og om at noen ikke fikk oppleve denne dagen sammen. Men ble lagt til denne dagen..og fungerte godt.

Demoen handlet om at en rekke familier splittes og nektes familieliv her i Norge.

Ja, så kan noe enkelt si: "Kan dere ikke bare flytte til det landet han kommer fra eller et annet land?"

Svaret ville for flere blitt: "Nei jeg kan ikke det for jeg har barn fra før som jeg ikke kan rive opp fra skolegang, familie, venner og allt de har kjært og de kjenner."

Hvorfor skulle vi som elsker en eller ei fra et annet land ikke få love til å bo i vårt land?

EMK (menneskerettighetskonvnsjonen)er helt tydelig på dette og har forrang for alle lover og regelverk.

"Art 8.Retten til respekt for privatliv og familieliv

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter."

videre sier den : "Art 12.Retten til å inngå ekteskap

Menn og kvinner i gifteferdig alder har rett til å gifte seg og til å stifte familie, i samsvar med de nasjonale lover som regulerer utøvelsen av denne rettighet."

Og til slutt : "Art 14.Forbud mot diskriminering

Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.

Da jeg treff min mann for 3 og 1/2 år(i hans hjemland)drøftet vi frem og tilbake hva vil skulle gjøre og hadde egentlig ikke noe valg nettopp pga av ungene. Vi måtte søke familiegjenforening her i Norge dersom vi skulle få leve sammen. Vi mottok 2 avslag (vi var i sjokk), og ble beskyldt for proforma-ekteskap. For å gjøre en lang historie kort så ble etter 2 års kamp og 3 års adskillelse saken omgjort hos UNE som var tydelige på at UDI har gjort feil i saksbehandlingen. Jeg kjenner flere saker som våres..desverre, og det er utført brudd på alle de 3 art som er nevnt ovenfor.

At enkelte da ser ut til å mene a jeg kan skylde på meg selv eller noe i den rettningen hever jeg meg elegant over da jeg ikke gjør og gjorde noe annet en å kreve min rett i dette riket jeg er født og oppvokst. Jeg forventer at systemet forholder seg til konvensjoner og lovverk de er forpliktet til å gjøre.

[Gjest Hege]

Først: Dette er det første innlegget jeg har skrevet etter at jeg startet tråden. Alle innlegg som har skjelt ut TS' "andre" innlegg har altså tatt feil person.

Jeg synes egentlig ikke jeg har fått svar på hovedspørsmålet mitt: Hvorfor velger man å få barn i en slik situasjon? Som jeg skrev: Hvorfor venter man ikke til man vet hvordan ting blir, eller legger planer for et liv sammen i et land begge kan bo før de får barn? Og da tenker jeg ikke på dem som har opplevd at regelverket har endret seg etterpå (det må være veldig vanskelig), eller på dem som ikke planla å bli gravide. Jeg tenker på dem som enten med vitende og vilje har valgt å få barn med noen de vet ennå ikke har fast opphold i Norge (en av dem på NRK hadde for eksempel fått barn med en asylsøker som så senere fikk avslag på søknaden sin, såvidt jeg husker), eller med dem som velger å få barn uten å sette seg inn i hvordan regelverket fungerer, både for situasjonen man er i nå og eventuelle endringer som at man velger å flytte et annet sted. Forklar meg gjerne det, i stedet for å komme med alle mulige andre historier.

Jeg har faktisk selv hatt en utenlandsk kjæreste, og en av tingene vi satte oss inn i da vi diskuterte fremtiden var hvordan regelverket var mht at vi skulle bo sammen, hvor det var lurest å evt. få barn, hvordan vi skulle gjøre det mht statsborgerskap, hva det ville kreve av oss, osv. Nå ble det ikke oss, men for min del var det uaktuelt å kjøre på og håpe på det beste når jeg hadde informasjon som tilsa at det kunne bli vanskelig, og den informasjonen synes jeg man selv har ansvar for å innhente. Nei, jeg mener ikke at man skal vente i femten år med å stifte familie, jeg mener at man skal være klartenkt nok til å lage en levelig plan B hvis det ikke går som man har tenkt, når man vet at man er i en usikker situasjon.

Man kunne selvsagt også diskutere hvorvidt reglene er som de ideelt bør være, hvorvidt det er riktig at nordmenn ikke kan ta med seg hvem de vil hjem til Norge, om det er brudd på menneskerettighetene, osv. Mitt utgangspunkt var dog at reglene er som de er, og en normativ diskusjon om dem var ikke en del av mitt opprinnelige spørsmål.

Forøvrig ser jeg at dette er en betent sak for mange på ordbruken til en del her i tråden. Det er helt forståelig, men det fremmer ikke akkurat forståelse og velvilje for saken deres å kalle nordmenn for øldrikkende idioter eller dem som skriver i tråden for flåsete kjerringer. Jeg håper uttrykksmåtene kan tones ned en del, ellers er det ikke særlig interessant å diskutere dette for min del.

[Apis]

Dere har min fulle respekt dere som kjemper mot den inhumane måten

reglene rammer særlig de uskyldige barna.

[Gjest Gjest]

Dere har min fulle respekt dere som kjemper mot den inhumane måten

reglene rammer særlig de uskyldige barna.

Greit nok at barna er uskyldige, men hvem er det som har ansvaret for at barna rammes? Er det ikke foreldrene som har ansvaret for at barna rammes?

Dette dreier seg om personer som oppholder seg ulovlig i Norge, det vil si personer som ikke har lov til å oppholde seg i Norge. Hvorfor skal personer som ikke har beskyttelsesbehov få opphold i Norge bare fordi de har klart å skaffe seg barn i Norge? Er det ikke bedre å innvilge opphold for personer som virkelig har et beskyttelsesbehov?

[Gjest guest]

Greit nok at barna er uskyldige, men hvem er det som har ansvaret for at barna rammes? Er det ikke foreldrene som har ansvaret for at barna rammes?

Dette dreier seg om personer som oppholder seg ulovlig i Norge, det vil si personer som ikke har lov til å oppholde seg i Norge. Hvorfor skal personer som ikke har beskyttelsesbehov få opphold i Norge bare fordi de har klart å skaffe seg barn i Norge? Er det ikke bedre å innvilge opphold for personer som virkelig har et beskyttelsesbehov?

Hvis du hadde kikket litt på udi sidene og lest historier som mange har, så hadde du skjønt at dette systemet er så skrudd at, selv en person med oppholdstillatelse som har etablert seg med familie i Norge, plutselig blir utvist og kastet ut av landet. Fordi udi mener det er trygt nok å dra tilbake til der de kom fra

[Apis]

Greit nok at barna er uskyldige, men hvem er det som har ansvaret for at barna rammes? Er det ikke foreldrene som har ansvaret for at barna rammes?

Dette dreier seg om personer som oppholder seg ulovlig i Norge, det vil si personer som ikke har lov til å oppholde seg i Norge. Hvorfor skal personer som ikke har beskyttelsesbehov få opphold i Norge bare fordi de har klart å skaffe seg barn i Norge? Er det ikke bedre å innvilge opphold for personer som virkelig har et beskyttelsesbehov?

Du får det til å høres ut som det gjelder vilken som helst asylant . Det er feil......

Dette gjelder folk som har bodd i Norge opptil 15 år. De har hatt jobb, de har skattet til norge i alle disse årene. De har barn som er født her, gått i barnehage, skole kort sagt de har bidratt til sammfunnet på en god måte. De har hatt arbeidstilatelse i opptil 15 år som med et pennestrøk ble tatt fra dem sammen med andre retter som fri helsehjelp trygder etc...

[Gjest guest]

Du får det til å høres ut som det gjelder vilken som helst asylant . Det er feil......

Dette gjelder folk som har bodd i Norge opptil 15 år. De har hatt jobb, de har skattet til norge i alle disse årene. De har barn som er født her, gått i barnehage, skole kort sagt de har bidratt til sammfunnet på en god måte. De har hatt arbeidstilatelse i opptil 15 år som med et pennestrøk ble tatt fra dem sammen med andre retter som fri helsehjelp trygder etc...

Bra Apis! Hadde bare alle disse som dømmer opp og ned uten å vite hva de snakker om istedet satt seg inn i hva det egentlig handler om, så hadde meningene vært anderledes.. forhåpentligvis