Grenseløs kjærlighet

[AnonymBruker]

På Dagsrevyen i kveld (jeg finner ikke innslaget på nrk.no) var det et innslag fra en demonstrasjon arrangert av Grenseløs Kjærlighet, som såvidt jeg forstår er en organisasjon for dem som har fått barn med noen som av en eller annen grunn ikke har oppholdstillatelse i Norge. De mener at det settes for lite fokus på barnas beste, og at barn tvinges til en barndom uten en av foreldrene fordi man prioriterer å ha en streng innvandringspolitikk.

Jeg forstår at det må være utrolig vanskelig og frustrerende å treffe mannen/kvinnen i sitt liv når h*n ikke har rett til å bo i Norge. Det jeg ikke forstår er hvorfor man velger å få barn sammen når man vet at det er en stor sjanse for at partneren blir kastet ut i løpet av relativt kort tid. Hvorfor venter de ikke til de vet hvordan ting blir, eller legger planer for et liv sammen i et land begge kan bo før de får barn? Selvsagt vil man gjerne ha et "normalt" familieliv, men det hjelper da ikke å sette på seg skylapper og dure frem som om situasjonen er en helt annen enn det den er for så å bli overrasket når myndighetene har sagt sitt og man sitter der alene? Alle disse barna kan jo ikke være uplanlagte heller. Kan noen forklare meg logikken? Tar jeg helt feil når jeg tenker at voksne mennesker må ta konsekvensene av sine egne valg i stedet for å gjemme seg bak barnets beste når de selv har satt barnet til verden i den situasjonen, som tydeligvis var bra nok da?

[Gjest Gjest]

På Dagsrevyen i kveld (jeg finner ikke innslaget på nrk.no) var det et innslag fra en demonstrasjon arrangert av Grenseløs Kjærlighet, som såvidt jeg forstår er en organisasjon for dem som har fått barn med noen som av en eller annen grunn ikke har oppholdstillatelse i Norge. De mener at det settes for lite fokus på barnas beste, og at barn tvinges til en barndom uten en av foreldrene fordi man prioriterer å ha en streng innvandringspolitikk.

Jeg forstår at det må være utrolig vanskelig og frustrerende å treffe mannen/kvinnen i sitt liv når h*n ikke har rett til å bo i Norge. Det jeg ikke forstår er hvorfor man velger å få barn sammen når man vet at det er en stor sjanse for at partneren blir kastet ut i løpet av relativt kort tid. Hvorfor venter de ikke til de vet hvordan ting blir, eller legger planer for et liv sammen i et land begge kan bo før de får barn? Selvsagt vil man gjerne ha et "normalt" familieliv, men det hjelper da ikke å sette på seg skylapper og dure frem som om situasjonen er en helt annen enn det den er for så å bli overrasket når myndighetene har sagt sitt og man sitter der alene? Alle disse barna kan jo ikke være uplanlagte heller. Kan noen forklare meg logikken? Tar jeg helt feil når jeg tenker at voksne mennesker må ta konsekvensene av sine egne valg i stedet for å gjemme seg bak barnets beste når de selv har satt barnet til verden i den situasjonen, som tydeligvis var bra nok da?

Såpass lett som det er å unngå graviditet i dag, må man vel anta at disse barna er planlagte. Det er jo da rimelig å anta at disse menneskenes hensikt med å få barn er å bruke barna som en brekkstang for å få opphold i Norge.

[Gjest seriøst]

På Dagsrevyen i kveld (jeg finner ikke innslaget på nrk.no) var det et innslag fra en demonstrasjon arrangert av Grenseløs Kjærlighet, som såvidt jeg forstår er en organisasjon for dem som har fått barn med noen som av en eller annen grunn ikke har oppholdstillatelse i Norge. De mener at det settes for lite fokus på barnas beste, og at barn tvinges til en barndom uten en av foreldrene fordi man prioriterer å ha en streng innvandringspolitikk.

Jeg forstår at det må være utrolig vanskelig og frustrerende å treffe mannen/kvinnen i sitt liv når h*n ikke har rett til å bo i Norge. Det jeg ikke forstår er hvorfor man velger å få barn sammen når man vet at det er en stor sjanse for at partneren blir kastet ut i løpet av relativt kort tid. Hvorfor venter de ikke til de vet hvordan ting blir, eller legger planer for et liv sammen i et land begge kan bo før de får barn? Selvsagt vil man gjerne ha et "normalt" familieliv, men det hjelper da ikke å sette på seg skylapper og dure frem som om situasjonen er en helt annen enn det den er for så å bli overrasket når myndighetene har sagt sitt og man sitter der alene? Alle disse barna kan jo ikke være uplanlagte heller. Kan noen forklare meg logikken? Tar jeg helt feil når jeg tenker at voksne mennesker må ta konsekvensene av sine egne valg i stedet for å gjemme seg bak barnets beste når de selv har satt barnet til verden i den situasjonen, som tydeligvis var bra nok da?

[Gjest Alenemamma-4år]

På Dagsrevyen i kveld (jeg finner ikke innslaget på nrk.no) var det et innslag fra en demonstrasjon arrangert av Grenseløs Kjærlighet, som såvidt jeg forstår er en organisasjon for dem som har fått barn med noen som av en eller annen grunn ikke har oppholdstillatelse i Norge. De mener at det settes for lite fokus på barnas beste, og at barn tvinges til en barndom uten en av foreldrene fordi man prioriterer å ha en streng innvandringspolitikk.

Jeg forstår at det må være utrolig vanskelig og frustrerende å treffe mannen/kvinnen i sitt liv når h*n ikke har rett til å bo i Norge. Det jeg ikke forstår er hvorfor man velger å få barn sammen når man vet at det er en stor sjanse for at partneren blir kastet ut i løpet av relativt kort tid. Hvorfor venter de ikke til de vet hvordan ting blir, eller legger planer for et liv sammen i et land begge kan bo før de får barn? Selvsagt vil man gjerne ha et "normalt" familieliv, men det hjelper da ikke å sette på seg skylapper og dure frem som om situasjonen er en helt annen enn det den er for så å bli overrasket når myndighetene har sagt sitt og man sitter der alene? Alle disse barna kan jo ikke være uplanlagte heller. Kan noen forklare meg logikken? Tar jeg helt feil når jeg tenker at voksne mennesker må ta konsekvensene av sine egne valg i stedet for å gjemme seg bak barnets beste når de selv har satt barnet til verden i den situasjonen, som tydeligvis var bra nok da?

Her er det ingen som gjemmer seg bak barnas beste. Dette er mennesker i alle hverdens forskjellige situasjoner, hver sak er unik, samtidig som at hver sak er tynget av at vi her i Norge har en uforholdsmessig streng innvandringspolitikk som rammer mange fler enn man gjerne skulle tro. Nei, alle disse barna er ikke uplanlagte, men noen er, andre kan ha vært både planlgat og kommet til verden før noen som helst avgjørelse om at mor eller far skulle kastes ut var tatt, andre igjen har kanskje lyst til å komme i gang med livet og velger å få barn selv om man er adskilt. Hvilken rett har du til å dømme noen som helst av disse menneskene? Mange har nok også mulighet til å bo sammen som en familie i den utvistes hjemland, og har i utgangspunktet startet en familie der, men ønsker nå å flytte til Norge men blir nektet pga krav om inntekt som mange dessverre ikke har sjangs til å nå.

Jeg kunne sikkert skrevet side opp og ned her, men det har jeg ikke tenkt å bruke energien min på, regner med det kommer mange flere kommentarer til deg etterhvert, og min energi skal brukes til å ta hånd om min datter, prøve å fungere i arbeidslivet og jobbe meg opp i lønn slik at jeg kanskje kan få min mann/far til barnet hjem til Norge igjen!

Ps: Om du tar en titt inn på Grenseløs Kjærlighets hjemmeside kan du lese historiene til mange av oss, så kan du kanskje finne noen svar?

[AnonymBruker]

Å bruke barn som brekkstang er det dessverre noen personer som gjør ja. Vi så det jo blandt annet i saken med Ann Karin Volden som dro til India og kjøpte seg to unger, som norske myndigheter i ettertid ble presset til å ta inn.

Alt for mange som setter barn til verden helt uten skrupler.

[Gjest eivor]

På Dagsrevyen i kveld (jeg finner ikke innslaget på nrk.no) var det et innslag fra en demonstrasjon arrangert av Grenseløs Kjærlighet, som såvidt jeg forstår er en organisasjon for dem som har fått barn med noen som av en eller annen grunn ikke har oppholdstillatelse i Norge. De mener at det settes for lite fokus på barnas beste, og at barn tvinges til en barndom uten en av foreldrene fordi man prioriterer å ha en streng innvandringspolitikk.

Jeg forstår at det må være utrolig vanskelig og frustrerende å treffe mannen/kvinnen i sitt liv når h*n ikke har rett til å bo i Norge. Det jeg ikke forstår er hvorfor man velger å få barn sammen når man vet at det er en stor sjanse for at partneren blir kastet ut i løpet av relativt kort tid. Hvorfor venter de ikke til de vet hvordan ting blir, eller legger planer for et liv sammen i et land begge kan bo før de får barn? Selvsagt vil man gjerne ha et "normalt" familieliv, men det hjelper da ikke å sette på seg skylapper og dure frem som om situasjonen er en helt annen enn det den er for så å bli overrasket når myndighetene har sagt sitt og man sitter der alene? Alle disse barna kan jo ikke være uplanlagte heller. Kan noen forklare meg logikken? Tar jeg helt feil når jeg tenker at voksne mennesker må ta konsekvensene av sine egne valg i stedet for å gjemme seg bak barnets beste når de selv har satt barnet til verden i den situasjonen, som tydeligvis var bra nok da?

[Gjest eivor]

Mye dårlig kunnskap her om hvordan ting fungerer!Man skal kunne velge sin partner selv og velge hvor mange barn man ønsker selv?eller kan man det kun hvis dette er norsk norsk som velger dette?man treffer noen,starter et liv sammen,får barn,kjøper hus og lever bra,så går det 10 år og noen får ikke fornyet sine tillatelser eller trukket tilbake opphold fordi f. eks saddam hussein er død?eller at etter syv år,mener at navnet i passet ikke er riktig?veldig mye underlige vedtak hos udi og norge taper stadig saker i menneskerettighetssaker.dette betyr ikke at de fire barna du har ,ikke burde vært født,eller at der er noe ulovligheter fra noens side annet enn udi.Masse mennesker flytter til sverige for å kunne leve sammen,og dette er helt sykt.At der skal være forskjeller på barns rettigheter fordi en av foreldrene har annen hudfarge er helt utrolig i 2012,men så er det og et bittelite arrogant land,som har glemt hele sin historie.

Få barn for å få opphold?regelverket i dag gir ikke rom for dette,man søker familiegjenforening via ektefelle,med inntekt over et visst beløp.Skal man ha opphold pga et barn,må dette barnet ha inntekt på lik linje med andre som man søker familiegjenforening med.Nei,avvikl hele norge,for min del og la oss bli svenske igjen!Der finner man like rettigheter,og trenger ikke bli diskriminert fordi man en dag møtte en mørk ingeniør og ikke en trangsynt øldrikkende nordmann.

[Gjest g.gara]

finnes flere sånn som du ja, negativt du spør... skulle gjerne sett deg i en slik situasjon så hadde du forstått det du lurer på. OG vi har rett og velge den vi vil ha barn sammen med og hvem vil vi leve med. akkurat som du og andre gjør.Så ikke spør så dumt.

[sebastianen]

Mye dårlig kunnskap her om hvordan ting fungerer!Man skal kunne velge sin partner selv og velge hvor mange barn man ønsker selv?eller kan man det kun hvis dette er norsk norsk som velger dette?man treffer noen,starter et liv sammen,får barn,kjøper hus og lever bra,så går det 10 år og noen får ikke fornyet sine tillatelser eller trukket tilbake opphold fordi f. eks saddam hussein er død?eller at etter syv år,mener at navnet i passet ikke er riktig?veldig mye underlige vedtak hos udi og norge taper stadig saker i menneskerettighetssaker.dette betyr ikke at de fire barna du har ,ikke burde vært født,eller at der er noe ulovligheter fra noens side annet enn udi.Masse mennesker flytter til sverige for å kunne leve sammen,og dette er helt sykt.At der skal være forskjeller på barns rettigheter fordi en av foreldrene har annen hudfarge er helt utrolig i 2012,men så er det og et bittelite arrogant land,som har glemt hele sin historie.

Få barn for å få opphold?regelverket i dag gir ikke rom for dette,man søker familiegjenforening via ektefelle,med inntekt over et visst beløp.Skal man ha opphold pga et barn,må dette barnet ha inntekt på lik linje med andre som man søker familiegjenforening med.Nei,avvikl hele norge,for min del og la oss bli svenske igjen!Der finner man like rettigheter,og trenger ikke bli diskriminert fordi man en dag møtte en mørk ingeniør og ikke en trangsynt øldrikkende nordmann.

Du hadde min oppmerksomhet til du kom til trangsynte øldrikkende nordmenn.....

[AnonymBruker]

såklart skal man kunne velge hvem man vil få barn med, men man må jo se på situasjonen man er i først!

har man ikke oppholdstillatelse så får man snurpe igjen til alt er på stell, ellers har man ingen grunn til å klage på at man blir alene.

[Gjest leana]

såklart skal man kunne velge hvem man vil få barn med, men man må jo se på situasjonen man er i først!

har man ikke oppholdstillatelse så får man snurpe igjen til alt er på stell, ellers har man ingen grunn til å klage på at man blir alene.

Reglene er forholdsvis ferske, 2010, så er vel muligens derfor så mange har fått barn uten å tenke over at det faktisk skulle bli et så stort problem for begge foreldre å kunne etablere seg i Norge. Jeg ble gravid i 2010 med min amerikanske mann i USA. Hjemlengselen ble veldig stor etter at jeg fødte vår sønn. Problemene dukket opp da vi reiste til Norge for å bo nærmere familien min. UDI mente vi ikke trengte og bo i Norge og vi var rett og slett ikke velkomne her og henviste oss til USA. Ble litt fortvilet da jeg fant ut at for oss å kunne bo i Norge måtte vi bo separat i oppimot 2 år (jeg i Norge og han i USA) mens jeg jobbet meg opp nok tilbakevisende inntekt). Kall meg naiv, men dette hadde jeg ikke forventet i det hele tatt og har hatt gode intensjoner hele veien og forberedte meg på så og si alt da jeg fant ut at vi skulle ha barn, men ikke akkurat det. Ingen er perfekte. Det slo meg rett og slett ikke at vi noen gang skulle oppleve problemer dersom vi ville etablere oss i Norge. Vi er begge arbeidsdyktige mennesker og det kommer klart frem gjennom diverse andre dokumenter vi la frem for UDI, men det var altså ikke godt nok.

[Gjest Marit]

Jeg kjenner det er mye jeg føler for å si om saken, men velger heller å ta det denne veien først og fremst:

Så fint at du spør når det er noe du ikke forstår.

Føler du nå, Anonymbruker, at du har fått svar på dine spørsmål?

Hva tenker du nå om saken?

Har du lest på bloggen til "Grenseløs Kjærlighet"?

Jeg er helt enig med Gjest_eivor over her, ang at der inne finner du mange av våre historier. Kanskje kan de gi deg noen svar om du ikke føler å ha funnet svar?

Det er en side på facebook også som sterkt kan anbefales: Kampen mot UDI.

Hilsen Lykkelig sammen med min mann etter 2.5 år venting.

Ps: Har du kjæreste/gift?

Hvor lang tid er DU villig til å være adskilt fra din kjære??

[AnonymBruker]

På nyhetene igår så fokuserte de på at mange foreldre ikke fikk feiret Valentine med barna sine.

Jeg som er heilnorsk med heilnorskt barn, fikk ikke feiret hverken julaften eller 1 juledag med barnet mitt.

Påskeaften og 1. påskedag får vi heller ikke feiret sammen. Dette fordi at jeg jobber.

[Gjest Marit]

Men da er det vel unødvendig av oss turnus arbeidere å henge seg opp i dette, det er jo ikke valentines dagen som er fokuset her, er det vel??

Var det virkelig slik du oppfattet hele saken??

Hva sier ikke det om DEG da??

Nei du, hadde det vært ditt liv som ble styrt av andre på denne måten, eller ditt liv som ble fokusert på, så hadde vel pipa hatt en annen låt.

[Gjest Gjest]

ååååå....kjenner jeg blir så forbanna!!! Det kom nye regeler ved årsskifte 2010, f.eks man må ha 240000 i lønn et år tilbake. Det var dette som gjorde at hvis vi skulle til Norge, ville vi bli tvunget til å være skillt i opptil 2 år. vi har bodd i minn mann sitt hjemland i mange år. Å der har vi fått begge våre PLANLAGTE barn, så bestemmmer vi oss for at vi vil reise til Norge, fordi det begynner å nærme seg at eldste mann skal starte i barnehage som forberedelse til skole. Vi begynner å skaffe papirer og jeg skaffer meg jobb med lønn over lønnstrinnet udi krever. Vi bestemmer oss for å søke i januar 10, men nei da er reglene endret. Jeg har ikke lønn 1 år tilbake, fordi jeg har vært hjemmerværende med lite barn, og min mann sin lønn vil dem ikke ta hensyn til. Så ergo hvis vi vil bosette oss i Norge. Må JEG reise til Norge å jobbe 1 år, før vi kan søke. Er dette riktig???

[i forhold til asylsaker så får man vel ikke barn, fordi man tror at da ordener alt seg!!! Opplyste mennesker vet at det spilller null roll om du har barn!!!

F.eks en asylsøker som kommer hit p.g.a uro i hjemlandet. Så blir han her i 15 år, snakker norsk, er i jobb hart fått seg kone å barn. Så får han beskjed om at no må du reise tilbake til der du kommer fra. Mener du da at han skal vente 15 år på å få seg familie, fordi at kanskje om 10 år så må jeg ut at landet???

Er faktisk sånn at folk får oppholdtillatele her til lands. For at udi plutselig 15 år senere besklyder deg for ha oppgitt falskt navn, eller jobbet ulovlig for 10 år siden. Du kan dokumentere side opp å side ned men du kommer ingen vei, å må forlate Norge sine barn og sin ektefelle. Mens dere lite opplyste og naive normenn tror jo selvfølgelig at det er utlendingen som har gjort noe galt, og at udi har helt rett. Du trådstarter sitt deg ned å les litt på utlendingslovene og les historiene på grenseløs kjærlighet. Så kan du komme tilbake hit for en skikkelig diskusjon!!

Er folk her som jobber turnus og ikke ser barna i julen, nyttår o.s.v samtidig som mannen er i Irak!!! Så det var bare en dum kommentar!!

Hilsen en som er glad hun ikke valgte en øldrikkende normann!!

[Gjest Håpet]

Hvis jeg skulle ha ventet med å få barn til saken angående min mann og oppholdstillatelse var oppklart hadde kanskje storken blitt for gammel til å fly. Alderen og min faste jobb avgjorde vår sak om vårt planlagte barn. ....og nei, jeg hadde ikke drømt at jeg som nordmann ikke hadde bedre rettigheter når det gjelder muligheter til å få leve med min mann. Han har ikke drept noen, han har ikke stjålet og har ikke en gang sagt et skjevt ord til naboen! Han har jobbet og betalt skatt i Norge i 15 år før han måtte reise. Han har vasket skoler og barnehager, tørket opp spy på diskoteker natt etter natt og vært med på å bygge sykehus! Han har ofte jobbet doble skift, aldri vært sykemeldt og stått opp kl 05 hver morgen. I tillegg har han jobbet frivillig og vært med på dugnad i nabolaget! En supermann, beste kjæreste og vel integrert! Det er han......

Det tok altså 8 år før en sak som vi trodde skulle gå i vår favør sendte han ut av landet!Og nå må jeg vente 5 år før han komme tilbake! Jeg kan ikke flytte dit fordi da vil jeg ha for dårlig inntekt til å søke han tilbake hit etter endt utvisningstid!

Selv ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at framtiden ble slik! Noen ganger kan man ikke forutse framtiden fordi man virkelig ikke tror at en slik forferdelig framtid kan eksistere! Fordi man aldri har hørt om den før! Slik var det med oss. Vi valgte å tenke positivt, ha håp og leve så normalt som mulig. Det motsatte ville ha brutt oss fullstendig ned! Verden er ikke svart/hvitt og det er veldig enkelt å være retorisk i en verden uten følelser og nyanser!

[Gjest Gjest]

finnes flere sånn som du ja, negativt du spør... skulle gjerne sett deg i en slik situasjon så hadde du forstått det du lurer på. OG vi har rett og velge den vi vil ha barn sammen med og hvem vil vi leve med. akkurat som du og andre gjør.Så ikke spør så dumt.

Ja, du har rett og velge den du vil ha barn sammen med og hvem du vil leve med. Men ikke her i Norge. Hvorfor flytter du ikke til ektefellens hjemland?

[Gjest Gjest]

Hilsen en som er glad hun ikke valgte en øldrikkende normann!!

Nei, en khat-tyggende somalier er jo MYE bedre enn en øldrikkende normann!!

[Gjest gara]

Ja, du har rett og velge den du vil ha barn sammen med og hvem du vil leve med. Men ikke her i Norge. Hvorfor flytter du ikke til ektefellens hjemland?

Jo da, akkurat i Norge, fordi det er her jeg tilhører til. Og her har jeg menneskerettigheter akkurat som du og andre.

[Gjest Gjest]

Ville du flytte til F.eks Kabul med ditt barn???