Burde jeg drikke meg full?

[Wildy]

Ha i minne at de følelsene du har i utgangspunktet ofte blir forsterket når du drikker. Er du i grunnen litt utafor og lei deg blir det IKKE bedre av å drikke! Det er å be om en snørr-og-tåre-orgie!

[Snøvott]

Ha i minne at de følelsene du har i utgangspunktet ofte blir forsterket når du drikker. Er du i grunnen litt utafor og lei deg blir det IKKE bedre av å drikke! Det er å be om en snørr-og-tåre-orgie!

Nåja.. har testa ut dette utallige ganger selv, og har som oftest endt opp med en befriende pause fra depresjon, ikke på kne i snørr og tårer. Som egentlig ikke er noe bra, for du blir etterhvert vant til det lille pusterommet der alt bare er fint.

..Og dermed blir man om mulig enda mer deprimert når man slutter med selvmedisinering.

Endret 13. februar 2012 av Snøvott

[Gjest BettyBoop]

Jeg sliter med depresjon og angst. Har aldri drukket før. Men skal på fest så vil drikke og kanskje full. Men er det smart hvis man tenker på døden og sånt? Jeg har hørt man har større risiko for selvmord hvis man sliter psykisk, er det sant?

Det er vel nettopp noe du IKKE burde gjøre da..

[AnonymBruker]

Jeg skrev et svar tidligere her, om at jeg ofte stikker av når jeg blir full osv. Det skjer ikke hver gang, og noen ganger så kan det som snøvott over her sier være en slags befriende pause fra å være deprimert o.l.

Sånn sett så er det ikke det å være full som er mest skummelt for meg, men dagen(e) der på.

[Inger88]

Vet ikke om du tar antidepresiva, men disse er ikke alltid så bra kombinasjon med alkohol. Men viss du skulle drikke, ta medisinene dine som vanlig, det er viktig.

[Lutetium 71]

Å selvmedisinere stemningslidelser og angst med alkohol, piller eller verre er en usedvanlig dårlig ide, som jeg kan fortelle deg alt om.

Nå er det ikke selvmedisinering ts tenker på, men det å drikke på en fest. Men det er selvsagt en åpenbar felle man kan dette nedi om man er deprimert/har angst. Spørs om ikke mange eldre alkoholikere nettopp har gått i selvmedisineringsfella opp igjennom tidene. Det skumle med alkohol er at det faktisk er svært effektivt mot angst, men den kommer igjen med full styrke når man er edru. Nå for tiden fins det heldigvis effektive medisiner og behandlinger, og mer åpenhet om slike ting, så færre blir offer for en slik skjebne.

Så lenge man er forsiktig, holder seg til svakere varer, og ikke drikker alene, vil man redusere farene.

Uansett hva du velger å gjøre, er det kanskje en ide å be om henvisning til psykolog?

Enig. Ihvertfall snakke med fastlegen om problemene.

[Gjest BettyBoop]

Nå er det ikke selvmedisinering ts tenker på, men det å drikke på en fest. Men det er selvsagt en åpenbar felle man kan dette nedi om man er deprimert/har angst. Spørs om ikke mange eldre alkoholikere nettopp har gått i selvmedisineringsfella opp igjennom tidene. Det skumle med alkohol er at det faktisk er svært effektivt mot angst, men den kommer igjen med full styrke når man er edru. Nå for tiden fins det heldigvis effektive medisiner og behandlinger, og mer åpenhet om slike ting, så færre blir offer for en slik skjebne.

Så lenge man er forsiktig, holder seg til svakere varer, og ikke drikker alene, vil man redusere farene.

Enig. Ihvertfall snakke med fastlegen om problemene.

Er jo på en måte selvmedisinering når ts spør om hun bør drikke vekk problemene sine.

[Snøvott]

Nå er det ikke selvmedisinering ts tenker på, men det å drikke på en fest.

Nå er jeg ikke såpass mye av en festbrems at jeg ikke unner folk med depresjon en fest i ny og ne (for da måtte jo jeg gått foran som et edru eksempel, herregud!), følte bare for å advare mot å la det bli en behagelig vane.

Se der, vi var visst begge fulle av fornuft i dag.

[AnonymBruker]

For meg er alkohol faktisk befriende, jeg får "hvilt" de depressive tankene for en kveld. Men det er rart, i det jeg svinser rundt på vors stadig mer og mer bedugget, så ligger det en sinna og trist følelse og ruger samtidig som jeg nyter følelsen av selvdestruktivitet og frihet. En ganske rar følelse i grunn...

Psykologen min har anbefalt meg å ta det med ro med alkohol, men for meg funker fylla fint så lenge jeg drikker for å ha det gøy. Dagen derpå bli ikke så ille så lenge jeg har hatt det gøy natta før, da lever jeg på en måte på dét.

Jeg ville likevel vært forsiktig, siden du ikke vet hvordan du reagerer. Ta med et par rusbrus, og hold deg til det. Pass på så ingen "frisker den opp" uten at du ser det.

[Gjest drikke?]

Men jeg pleier å være glad når jeg er på fest fordi det er gøy (bare edru). Kommer ikke jeg da til å syns det er gøy når jeg drikker også? da blir jeg vel ikke lei meg? Og jeg skal ikke drikke for selvdmedisinering men fordi jeg vil teste ut hvordan det er å være iallfall brisen eller full, er ikke noe mer bak det enn det. og det er mange morsomme drikkeleker osv. Er forresten jente, er det sant de tåler mindre alkohol enn gutter? Eller er det bare tull? Men tror jeg skal være forsiktig vil ikke drite meg ut..og er redd jeg skal si ting jeg vil angre på, det er festen til min beste venn liksom.. Går forresten til psykolog

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med invalidiserende angst siden 10-års alder og begynte å drikke alkohol i helgene for å tørre å komme i kontakt med andre folk ved 16-års alder. Jeg benyttet alkohol i ca 20 år og opplevde mye som hadde vært umulig uten, reiser til 14 land f.eks.

Når ulempene med alkoholen ble større enn fordelene i form av angstfylt hangover sluttet jeg å bruke alkoholen som medisin og drikker veldig lite nå og har ikke vært beruset på mange år. Bruker litt benzodiazepiner mot angsten men selv om det er det eneste i tablettform som hjelper angsten er hjelpen begrenset, men jeg blir ikke "avhengig" av tablettene, kan bruke de hver dag i ett år og stoppe uten noe abstinens.

Trådstarter kan være glad på fest uten alkohol, og da er iallefall ikke angstnivået så høyt at det er nødvendig med selvmedisinerting av den.