Evig singel?

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Har også ett "skall" som virker tilsynelatende problemfritt, og har vansker med la folk komme innenfor. Vet ikke helt hvorfor det er slik, for min del, men det har vel noe med skam over å ikke ha ett vellykket liv.

Spørs om det ikke er ganske mange som har det sånn, bærer rundt på en maske. Paradoksalt nok kan det være slik at man går rundt med en maske fordi alle de andre også bærer rundt på en maske. Man kopierer med andre ord en virkelighet som egentlig ikke finnes.

"Maskebruk" har nok bare blitt enda mer populært etter at facebook og andre sosiale media poppet opp, siden man da kan bygge opp en polert utside i ro og mak, bak laptopen sin.

Tviler på om dette hjalp deg særlig, ts. Ville bare komme med litt brainstoming.

det er kjempe vanskelig å være sårbar. Å la andre se at man ikke alltid takler ting like bra. Jeg er så vant til å klare meg selv, og komme gjennom "personlige kriser" på egenhånd. Vil si jeg er en relativt sterk person, en survivor faktisk. Jeg har jobbet hardt for alt jeg har oppnådd, men også snublet på veien. Litt flaks, og det at jeg er utrolig sta, har hjulpet meg. Og venner og familie, såklart:-)

men tilbake til det med å sette opp en fasade; du har helt rett i at samfunnet har blitt slik. alle streber etter det perfekte. men ingen vet helt hva det er. for til syvende sist vil det perfekte bli kjedelig. og kjedsomhet er noe jeg unngår for alt i verden.

du har helt rett ang selvfølelse og selvtillit:-) på jobb har jeg god selvtillit, og føler meg flink i faget. har god tone med kolleger, klienter, og gjør mitt ytterste for å tilfredsstille alle. jeg er og blir en perfeksjonist. på godt og vondt

[AnonymBruker]

Håpløst ja, men likefullt normalt. Ingen som liker å bli avvist, men samtidig helt uinteressant å gå for de du vet med sikkerhet ikke vil avvise deg.

Jeg tror livet i stor grad dreier seg om ulike spill, enten man er klar over det eller ikke. Så ja, det er et spill for meg, helt klart, men også genuint og dønn seriøst.

Klart du kan!

Det vet du da ikke. Og om de bare er ute etter en ting, så er det fortsatt et slags kompliment. Det betyr jo nødvendigvis at noen finner deg tiltrekkende.

Der ser du: Livet er i stor grad et spill for galleriet. :gjeiper:

Det med kokain var en spøk med et snev av sannhet. Livet mitt er så på rett kjøl som det kan bli. Mangler bare den personen som tar meg med storm, gjør meg dødsforelska, gjengjelder følelsene og får meg til å bli akkurat like fornøyd med meg selv som det hun er med meg. Haha. Klassisk ønskedrøm. Sannheten er nok at selvbildet er noe en må fikse selv, ingen som kan fikse det for deg.

Du kan jo begynne med å ta til deg komplimenter, istedet for å tenke "de er sikkert bare ute etter en ting"

shit, du fikk meg til å innse noe; JEG spiller spill. Jeg gjør jo det. For jeg vil være den som har kontrollen, den som holder den andre litt på avstand, slik at jeg vet om han faktisk er interessert. jeg gir ikke for mye feedback, for jeg vil absolutt ikke virke for interessert eller masete. Jeg spiller hard to get! Uten at jeg egentlig er klar over det. eller kanskje det bare er sånn jeg er?

selvbildet må jeg jobbe med. jeg tror problemet ligger i at jeg har tre flotte storesøstre, som jeg alltid har sett opp til. og mange venninner som har hell i både utseende og personlighet. følte meg alltid som den stygge andungen, og gledet meg til den dagen jeg også ble en svane. men inni meg er jeg fortsatt den usikre andungen, selv om det ytre kanskje viser motsatt. jeg er en mester i å opprettholde fasaden. har faktisk fått beskjed om å grine mer. men jeg er ingen kald person, jeg er bare flink til å distansere meg. men de som virkelig kjenner meg har sett den usikre, lille jenta. hun jeg bruker så mye energi på å skjule.

grunnen til at jeg spurte om du hadde fått livet tilbake på rett kjøl, var fordi jeg leste tråden hvor du kommenterte at politiyrket var turnoff, pga din kriminelle fortid. så da håper jeg du har fått en ny start

jeg sier ja takk til ønskedrømmen

[Gjest Maruwan]

shit, du fikk meg til å innse noe; JEG spiller spill. Jeg gjør jo det. For jeg vil være den som har kontrollen, den som holder den andre litt på avstand, slik at jeg vet om han faktisk er interessert. jeg gir ikke for mye feedback, for jeg vil absolutt ikke virke for interessert eller masete. Jeg spiller hard to get! Uten at jeg egentlig er klar over det. eller kanskje det bare er sånn jeg er?

Ikke noe galt i dette. Og noe av det med selvbilde handler om å godta seg selv for den en er. F.eks. er det ikke noen vits å strebe etter å ikke spille spill. Bedre å bare godta at en spiller spill, akkurat som alle andre. Det er helt fair.

selvbildet må jeg jobbe med. jeg tror problemet ligger i at jeg har tre flotte storesøstre, som jeg alltid har sett opp til. og mange venninner som har hell i både utseende og personlighet. følte meg alltid som den stygge andungen, og gledet meg til den dagen jeg også ble en svane. men inni meg er jeg fortsatt den usikre andungen, selv om det ytre kanskje viser motsatt. jeg er en mester i å opprettholde fasaden. har faktisk fått beskjed om å grine mer. men jeg er ingen kald person, jeg er bare flink til å distansere meg. men de som virkelig kjenner meg har sett den usikre, lille jenta. hun jeg bruker så mye energi på å skjule.

Dersom du klarer å være like åpen i det virkelige livet som det du er her, vil du automatisk være en interessant person for mange, tror jeg. Tror egentlig vi mennesker går rundt og bærer på akkurat de samme tingene, bare uttrykt på forskjellige måter. Men siden alle går rundt og holder kjeft, så tror også alle at det er noe galt med dem. Derfor er det deilig å treffe på folk som bare er åpne, fordi det alltid er deilig å kjenne seg igjen i det noen andre sier. Folk som utleverer seg selv er alltid interessante, syns jeg. Og hvis en er sånn noenlundre reflektert selv så kan en alltids på en eller annen måte relatere til det som blir sagt.

grunnen til at jeg spurte om du hadde fått livet tilbake på rett kjøl, var fordi jeg leste tråden hvor du kommenterte at politiyrket var turnoff, pga din kriminelle fortid. så da håper jeg du har fått en ny start

Altså, det skal ikke så mye til for å være kriminell i Norge. Holder f.eks. bare at en spiller poker med noen kompiser, så er man kriminell. Og da er det greit å ikke være sammen med noen som har det som sin jobb å sladre til myndighetene. Hehe, har aldri vært noen hardbarka kriminell, nei

jeg sier ja takk til ønskedrømmen

Det hadde vært digg, men sånn jeg har forstått det så tar en med seg alle sine problemer inn i et forhold, og det er ingen som kan "fikse deg" på noen som helst måte. Men når det er sagt så er det alltids lov å håpe. Kanskje det faktisk går an at noen andre gjør en lykkelig, uten at en var så veldig lykkelig i utgangspunktet. Ikke vet jeg...