Hva fikk big bang til å skje?

[AnonymBruker]

Jeg prøver å forstå vitenskapen, men føler at det er masse ubesvarte spørsmål der også, slik som i religion.

Hvis big bang skjedde - hva fikk den til å skje? Hvorfor skjedde det? Det kan jo ikke bare ha skjedd uten videre. Jeg forstår bare ikke hvordan det hele startet. Hvor kom energien til big bang fra? Hvor kom den energien fra igjen?

Hvorfor går alt i sykluser og kretsløs? Det må være en grunn til det?

Det virker så meningsløst at alt skjer uten en grunn.

[AnonymBruker]

Hvis big bang skjedde - hva fikk den til å skje? Hvorfor skjedde det? Det kan jo ikke bare ha skjedd uten videre. Jeg forstår bare ikke hvordan det hele startet. Hvor kom energien til big bang fra? Hvor kom den energien fra igjen?

Det vet man ikke, det er derfor det stadig forskes på det.

Hvorfor går alt i sykluser og kretsløs? Det må være en grunn til det?

Vi vet ikke om alt gjør det. Det kan være at universet vårt bare blir værende et stort, kaldt og mørkt sted når alle stjernene har brent opp.

Det virker så meningsløst at alt skjer uten en grunn.

Universet er nok ikke her for å gi oss en lekeplass, nei.

[mysan]

En hypotese er at to universer kolliderte og dermed ga nok energi til å starte dette.

[Lutetium 71]

Universet er nok ikke her for å gi oss en lekeplass, nei.

*Spekulere* Ett univers uten muligheter for at livsformer utvikler seg, hadde nok heller ikke innholdt observatører som kan observere det. *Spekulere*

Ellers er dette nok en anledning til å poste det eminente TED-foredraget til Sean Carroll.

[Gjest MorAase]

Jeg prøver å forstå vitenskapen, men føler at det er masse ubesvarte spørsmål der også, slik som i religion.

Hvis big bang skjedde - hva fikk den til å skje? Hvorfor skjedde det? Det kan jo ikke bare ha skjedd uten videre. Jeg forstår bare ikke hvordan det hele startet. Hvor kom energien til big bang fra? Hvor kom den energien fra igjen?

Hvorfor går alt i sykluser og kretsløs? Det må være en grunn til det?

Det virker så meningsløst at alt skjer uten en grunn.

Ja, og så? I bunn og grunn er det ingenting som betyr noe som helst her i verden. Men det kan være gøy mens det står på.

Når det gjelder spørsmålet ditt så er det håp om å svar på dette iløpet av de neste 20 til 40 år. Det vil si, ikke hvis Big bang skjedde, men hva som skjedde ved Big Bang.

[Harmonics]

Jeg prøver å forstå vitenskapen, men føler at det er masse ubesvarte spørsmål der også, slik som i religion.

Hvis big bang skjedde - hva fikk den til å skje? Hvorfor skjedde det? Det kan jo ikke bare ha skjedd uten videre. Jeg forstår bare ikke hvordan det hele startet. Hvor kom energien til big bang fra? Hvor kom den energien fra igjen?

Hvorfor går alt i sykluser og kretsløs? Det må være en grunn til det?

Det virker så meningsløst at alt skjer uten en grunn.

Vet ikke. Hva fikk en niåring i badedrakt til å skjer, som en grunn til det?

EDIT: Hva mener du egentlig med spørsmålet ditt?

Endret 13. februar 2012 av Harmonics

[AnonymBruker]

En hypotese er at to universer kolliderte og dermed ga nok energi til å starte dette.

Hvor kom de to universene fra da?

Vet ikke. Hva fikk en niåring i badedrakt til å skjer, som en grunn til det?

EDIT: Hva mener du egentlig med spørsmålet ditt?

Jeg prøver å forstå hvordan verden og livet oppsto, det er det jeg mener med spørsmålet mitt. Var alt ingenting før? Og hvordan ble ingenting til noe? For at noe skal skje, må jo energien ha kommet fra et sted. Og hvor kom den energien fra?

Niåringer går opp i badekaret fordi foreldrene maser om at det må bade.

[Pixtive]

Vet man dette så vet man vel meningen med livet?

[AnonymBruker]

Vet man dette så vet man vel meningen med livet?

Ja

Men derfor forstår jeg ikke hvorfor atheister mener så bastant at SLIK er det, og at det ikke finnes noen gud. Jeg tror ikke på gud eller noen religion selv, men jeg mener det er rart om det ikke finnes en eller annen stor kraft der ute

[Lutetium 71]

Vet man dette så vet man vel meningen med livet?

Meningen med livet er jo å finne ut stadig mer, så ja, det er på en måte det.

Men jeg tviler på at vi stopper der!

[Spiralis]

Vi vet ikke hva som skjedde i the big bang. Det er mange teorier, men det er enda ikke funnet metoder for å teste teoriene empirisk.

Vi vet ganske mye om hva som skjedde sekunder etter the big bang. Her har vi empiriske metoder som har testet og som samsvarer med det teorier forutsier.

Legger ved lenke til en forelesning fra UC Berkeley som gir et bra sammendrag av hva vi i dag har kommet langt på vei med å verifisere.

For teste teoriene for hva som foregikk enda lengre tilbake i tid må vi vente til nye tester er utviklet. F.eks oppdage gravitasjonsbølger eller resultater fra CERN.

[Jafar]

Spørsmålet ditt tar forgitt at all virkning har en årsak. Dette er basert på menneskelig intuisjon, som historien har vist oss at ikke er til å stole på. Jeg tror nøkkelen ligger i å forstå tidens natur. De som har lest om Einsteins relativitetsteori har sett at tiden oppfører seg på en annen måte enn det man skulle tro. Her er ikke tiden absolutt, men en ekstra dimensjon som smelter sammen med de 3(?) romdimensjonene. Kvantemekanisk oppfører tiden seg enda rarere. Her er det en slags sammensmeltning av "før" og "etter" og ting oppfører seg ganske sprøtt. Med sprøtt mener jeg naturlig oppførsel som ikke er sanset av mennesker. Generell relativitet beskriver fysiske systemer som er massive, mens kvantemekanikk beskriver hvordan systemer oppfører seg mikroskopisk. I begynnelsen var universet både ekstremt lite og veldig massivt, så vi trenger en teori som kan slå sammen de to nevnte teoriene. Kanskje en slik teori kan avsløre nye og overaskende hemmeligheter om tidens natur. Som sagt tror jeg det er her nøkkelen ligger, vi må vite hva tid egentlig er for å kunne svare på spørsmålet.

[AnonymBruker]

hva fikk den til å skje? Hvorfor skjedde det?

"Hvorfor skjedde det?"

Fordi det kunne og måtte skje - fordi naturlovene som regjerer universet gjorde det uunngåelig.

"Hva fikk den til å skje?"

Er ikke et spørsmål som egentlig gir mening. Du snakker om kausalitet (A forårsaket B).

For at A skal forårsake B, må A skje før B. Hvis vi kaller big bang for B, så er det umulig å ha en årsak A, siden tiden i seg selv oppstod samtidig som det smalt.

Å snakke om "før big bang" blir som å snakke om "nord for nordpolen"

Hjernen vår er ikke utviklet for å forstå slike vanskelige konsepter. Vi lever i vårt mesokosmos, hvor vi aldri egentlig har hatt bruk for å forstå det veldig små og det veldig store. Avanserte konsepter som big bang har vi aldri hatt en evolusjonær fordel av å forstå, dermed har vi heller ikke evnen (og kanskje ikke en gang potensialet) til å forstå det. Vi kan håpe på at det blir forklart, i fremtiden, ved hjelp av tall, men mennesker vil sannsynligvis aldri kunne forestille seg intuivt hvordan og "hvorfor" big bang skjedde.

[Gjest Kim]

A universe from nothing:

[AnonymBruker]

A universe from nothing:

Leser boken, kan rapportere tilbake når jeg er ferdig med den.

- Dag T

[Djungelvrål]

Stefaren min satte griller i hodet mitt som unge med dette:

Hvis du setter deg i et fartøy og flyr ut i verdensrommet, til slutt treffer du på en "mur". Bak muren må jo "ingenting" dvs slutten på universet være.. Vi mennesker kjenner ikke konseptet av ingentng. Ingenting er uendelig, til og med en diamant smuldrer opp til støv en gang... Alt stopper er gang. Det å fatte at universet er uendelig er vanskelig... Og det samme er Big Bang.

[Lutetium 71]

Vi kan håpe på at det blir forklart, i fremtiden, ved hjelp av tall, men mennesker vil sannsynligvis aldri kunne forestille seg intuivt hvordan og "hvorfor" big bang skjedde.

En gang i tiden var det også vanskelig å fatte at jorden var en kule og ikke en flat skive. Hjernen vår har ikke utviklet seg noe særlig fysisk siden den gang, likevel er konsepter som verdensrommet og tyngdekraft allemannseie. Så vi får se!

Jeg syns hypotesen om gravitasjonsbølger virker lovende, og kan inneha potensialet for å avsløre enda mer om fjerne objekter, enn eksisterende observasjonsteknikker. Kanskje kan vi også finne ut mer om the Big Bang.

[Lutetium 71]

Stefaren min satte griller i hodet mitt som unge med dette:

Hvis du setter deg i et fartøy og flyr ut i verdensrommet, til slutt treffer du på en "mur". Bak muren må jo "ingenting" dvs slutten på universet være.. Vi mennesker kjenner ikke konseptet av ingentng. Ingenting er uendelig, til og med en diamant smuldrer opp til støv en gang... Alt stopper er gang. Det å fatte at universet er uendelig er vanskelig... Og det samme er Big Bang.

Ilcrappo har svart ganske så udmerket på dette, her.

Argumentene til stefaren din kan sammenlignes med frykten vikingene hadde for å seile utfor kanten. Idag vet jo vi at jorden ikke har noen kant, men er formet som en kule.

[mysan]

Hvor kom de to universene fra da?

Kanskje de har oppstått på samme måte for evigheter siden, ved at flere kolliderte - disse oppstod også på samme måte for enda flere evigheter siden. Evigheten er lang, kanskje dette foregår hele tiden

[Gjest Corto Maltese]

Jeg fikk the big bang til å skje