Ønsker å være en ikke-røyker

[Kala]

Jeg har bestemt meg for å legge røyken på hylla!

I dag kjøpte jeg meg "Endelig ikke røyker for kvinner" og har til nå lest 1. kapittel. Jeg har tidligere hatt gode reusltater med den generelle "endelig ikke røyker" boken. Sist gang holdt jeg meg i 6 mnd´er, men i et oppjaget og hissig øyeblikk ville jeg hevne meg på eksen med å ta meg en røyk (?!? utrolig til logikk jeg hadde i det øyeblikket). Dette var for halvannet år siden.

Jeg har lenge hatt lyst til å kvitte meg med dritten igjen, men har ikke ville gjort det før jeg har vært klar. Tidligere forsøk der jeg ikke har vært heelt mentalt klar har vært drøye og rett og slett vonde. I motsetning til sist gang da jeg tydeligvis var klar. Det gikk smertfritt og for det meste greit. Var ikke et savn en gang. Håper det går noen lunde for seg på samme måte denne gang. Bare at når den først er kuttet ut, er den virkelig ikke velkommen igjen. Samme hvor forbanna jeg er og hvor synd jeg synest i meg selv!

Mine grunner så langt :

Jeg syns det er flaut

Jeg misliker lukten

Jeg vil ikke putte i meg gift for å risikere helsen min

Det er dyrt

Jeg vil sitte å slappe av alene eller med andre uten å stresse med å komme meg ut for å ta en røyk. Bare stress hele greia

Kjæresten min er ikke-røyker, blir godt å slippe å tenke på hvor ille jeg lukter når han kommer for kysse meg o.l.

Jeg håper på å bli gravid en gang om ikke så lenge, vil være røykfri til det tidspunktet

Gleder meg til å få pust, smaks- og luktesansen tilbake

Jeg kommer på sikkert flere grunner, men dette er det jeg kom på i første omgang

Datoen er ikke satt enda, er litt skeptisk til å sette sluttdato enda kjenner jeg.. For å slippe press fra andre vil jeg ikke si det til omgangskretsen min, de får oppdage det selv når uvanen er kastet ut

Er det flere i samme situasjon kanskje..?

Nå skal jeg kle på meg, bare for å gå ned fire trapper for å ta noen trekker, for så å gå opp igjen fire trapper for å legge meg i samme posisjon igjen.

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg skal følge deg! Jeg har vært røykfri i to måneder, og nikotinfri i en uke, og dynes det er sååå stas med andre eksrøykere:)

Men råder deg til å si fra til venner og familie, OG på facebook, for da er det så flaut å sprekke at du tenker deg om først;)

[Kala]

Jeg skal følge deg! Jeg har vært røykfri i to måneder, og nikotinfri i en uke, og dynes det er sååå stas med andre eksrøykere:)

Men råder deg til å si fra til venner og familie, OG på facebook, for da er det så flaut å sprekke at du tenker deg om først;)

Så stas! Flink du er :D

Jeg kommer ikke til å si det før jeg har vært uten en uke eller en måned (hihi, gleder meg til å kunne si det igjen). Ligger nok press på meg fra før av, syns det har vært vanskeligere når alle har visst det fra og med første røykfrie dag. Orker ikke de forventningsfulle blikka, og spørsmålene om "nja, hvordan går det, røykfri fortsatt" type spørsmålene. Men skjønner godt hva du ymter frempå

[Mynona]

Du klarer det! Sett vilja til og ikke gi deg.

Det blir vanskelig i begynnelsen, men du må kjempe deg over kneika før det blir lettere og lettere for hver dag.

Fin en aktivitet eller noe som du kan gjøre når du får lyst på røyk. Og ha en plan for hva du skal gjøre hvis du blir stresset, lei deg, sint eller får lignenden følelser som gjør at røyken kjennes som en venn. Den er ikke en venn!

Ta deg en joggetur nå før du slutter, sjekk hvor lang tid du bruker, skriv opp hvor sliten du ble - og når du har vært røykfri i et par mnd. Ta samme joggetur. Se hvor vanvittig mye bedre pusten din er blitt. Les hvordan du følte deg etter den første turen, og se forbedringen. Det er hvertfall kjempemotivasjon for meg. Og da ser du virkelig hvor ille lungekapasiteten blir med røyken.

Ønsker deg lykke til! Vær sta, blir sint hvis du trenger det og gi beskjed til kjærsten at det er abstinensene som snakker hvis du klikker de første dagene.

Hilsen Mynona som har vært røykfri i 2 år i mai!

[Mynona]

Og forresten; for noen kan det være en trygghet å fortsatt ha røyk i hus. Å kaste siste pakken er ikke fasiten for alle.

For meg var det en trygghet å ha den i skuffen i gangen. Da slapp jeg det stresset jeg alltid følte når jeg bare hadde 1 igjen, og butikken var steng osv..

Prøv deg frem, og se hva som er best for deg.

[Kala]

Du klarer det! Sett vilja til og ikke gi deg.

Det blir vanskelig i begynnelsen, men du må kjempe deg over kneika før det blir lettere og lettere for hver dag.

Fin en aktivitet eller noe som du kan gjøre når du får lyst på røyk. Og ha en plan for hva du skal gjøre hvis du blir stresset, lei deg, sint eller får lignenden følelser som gjør at røyken kjennes som en venn. Den er ikke en venn!

Ta deg en joggetur nå før du slutter, sjekk hvor lang tid du bruker, skriv opp hvor sliten du ble - og når du har vært røykfri i et par mnd. Ta samme joggetur. Se hvor vanvittig mye bedre pusten din er blitt. Les hvordan du følte deg etter den første turen, og se forbedringen. Det er hvertfall kjempemotivasjon for meg. Og da ser du virkelig hvor ille lungekapasiteten blir med røyken.

Ønsker deg lykke til! Vær sta, blir sint hvis du trenger det og gi beskjed til kjærsten at det er abstinensene som snakker hvis du klikker de første dagene.

Hilsen Mynona som har vært røykfri i 2 år i mai!

Tusen takk og takk for gode tips og vink Alt kommer godt med Heldigvis for kjæresten bor vi et godt stykke fra hverandre, så han slipper nok unna det verste, hehe

Og forresten; for noen kan det være en trygghet å fortsatt ha røyk i hus. Å kaste siste pakken er ikke fasiten for alle.

For meg var det en trygghet å ha den i skuffen i gangen. Da slapp jeg det stresset jeg alltid følte når jeg bare hadde 1 igjen, og butikken var steng osv..

Prøv deg frem, og se hva som er best for deg.

Hmm, kanskje det.. Får se hva det blir til. Forrige gang jeg sluttet, bodde jeg med en som røyka. Kanskje det bidro til at panikken ikke slo til.

I kveld skal jeg på fest, så det blir ikke noe lesing i dag.. Er ikke så mange av jentene der som røyker, men dødfødt prosjekt å legge røyken på hylla i dag Det er noe jeg tenker en del på, hvordan det skal gå med festlige lag når røyken er dumpa. hvordan har dere gjort det?

[Mynona]

Jeg var på fest 2 dager etter jeg sluttet. Da var jævlig for å si det mildt. Jeg satt på hendene mine og spise potetgull hele kvelden. Koste meg ikke noe særlig. Men etter det var jeg ikke på fest (eller drakk alkohol) på ca. 1 mnd, så neste gangen gikk det mye bedre. Da var jeg mindre stresset. Jeg tenkte selvfølgelig på det, men var i tillegg så stolt av at jeg hadde klart 1 mnd, så ville ikke ødelegge det. Også har jeg vært klar på helt fra begynnelsen, at festrøyking ikke er lov på noe tidspunkt. D

Det blir lettere og lettere. Nå tenker jeg ikke over det en gang. Jeg begynte å bli med røykerne ut etter en stund. Da synes jeg det var OK. FOr jeg ville jo ikke gå glipp av skravlingen mellom røykerne heller.

Er ikke sikker på når jeg sluttet å tenke på røyken, men når noe dramatisk skjer - som 22. juli - DA ville jeg ha en røyk! Selv om jeg ikke hadde tenkt på røyk på flere mnd. Dro i butikken å kjøpte godteri i steden, så klarte den kneika og.

Men et godt tips som funket for meg hvertfall: drikk mye vann. Jeg hadde en vannflaske med meg overalt i rundt 2 mnd. Da fikk jeg dekket suttebehovet og noe å fikle med med hendene. Også er vann en utrolig bra hjelper for kroppen når den skal heles fra svineriet

[Mynona]

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg kjøpte en bok om nybegynnerhekling dagen jeg sluttet å røyke så jeg skulle ha noe annet å henge fingrene i. Det hjalp meg veldig

[Hecubaa]

Så bra at du har bestemt deg for å slutte å røyke, TS! Jeg tror også at det er lurt å holde det hemmelig en stund først, så slipper du å få høre ordet "røyk" hver bidige dag av dine nærmeste som lurer på hvordan det går.. Jeg håper du oppdaterer oss etterhvert!

Lykke til

Endret 11. februar 2012 av Hecubaa

[Kala]

Jeg kjøpte en bok om nybegynnerhekling dagen jeg sluttet å røyke så jeg skulle ha noe annet å henge fingrene i. Det hjalp meg veldig

hehe, det var et fint alternativ. Røykefingra får vel nok å holde seg opptatt med da. Jeg studerer, så får håpe konsentrasjonen holder til et dypdykk i pensum Hvis ikke får jeg finne frem strikkepinnene, eller gjøre som deg.

Men tenker at tipset jeg fikk av Mynona (?) over her ang. jogging skal tas en nærmere titt på

[Kala]

Så bra at du har bestemt deg for å slutte å røyke, TS! Jeg tror også at det er lurt å holde det hemmelig en stund først, så slipper du å få høre ordet "røyk" hver bidige dag av dine nærmeste som lurer på hvordan det går.. Jeg håper du oppdaterer oss etterhvert!

Lykke til

Ja, ikke sant Jeg skal holde dere oppdatert, absolutt. Vil bruke dagboka flittig, tror det vil være til hjelp for å holde motivasjonen oppe

[Kala]

Jeg sliter med å legge på meg, og har veldig lyst til å legge på meg hvertfall 5-6 kg til. Regner med at det blir lettere når jeg kvitter meg med dritten

[Kala]

En liten smule hangover fra kvelden i går, men ellers i fin form. Ble ikke så mye røyking, siden få røyket og kulden gjorde vel sitt.. Er sjelden jeg tar meg en blås i hangover-tilstand, er ikke noe problem å ikke tenke på røyken da :gjeiper:

[Kala]

Allen Carr omtaler røyking som en felle. En felle du blir holdt innesperret i av frykt. Frykt for å leve og frykt for å mislykkes dersom du legger den på hylla. Jeg kan kjenne meg igjen i mye av det han skriver. Det jeg her og nå på stående fot kjenner på når jeg jobber mot målet å unnslippe fellen er at jeg ikke riktig vil klare å nyte livet mer. At hyggen i parken om sommeren vil være preget av en følelse av at noe mangler, at kaffepraten med svigerinna mi blir platt fordi jeg ikke kan tenne en sigarett mer, at utepilsen heretter vil være preget av smerte og ikke avslapning. Smerte fordi jeg må holde ut det å ikke kunne tenne en røyk. Og så videre..

Akkurat nå har jeg litt vansker med å avsløre frykten og se hva disse tankene og følelsene egentlig er. Kanskje det er et av aspektene med fellen han snakker om..? Og frykt er jo ofte det som gjør at jeg får lyst på røyk. Da får jeg noe annet å tenke på, jeg får noe å avlede tankene mine med. Også innbiller jeg meg at dette, dét nyter jeg. Men når jeg har fyrt på en sigg og virkelig prøver å kjenne etter om jeg virkelig nyter det, så stopper det opp. Jeg klarer ikke å si til meg selv at jeg faktisk nyter det. Jeg føler meg bare tåpelig for at jeg faktisk står og trykker i meg dette her. Og som han påpeker, det er ingen som tvinger meg, det er jeg som finner frem røyken og tenner på..

Jeg har lyst å kutte ut røyken NÅ, men holder meg selv tilbake i frykt for å kjenne på vonde og triste følelser som at livet er over, og i frykt for å mislykkes. Jeg ligger og leser nå, har lest to kapitler og tok en pause i det tredje for å lufte tankene mine her. Husker fra sist gang jeg leste den blå boken sa han at jeg skal fortsette å røyke mens jeg leser boken, for så å forvente at jeg ikke føler lyst til å slutte når siste setning er lest. Så jeg har det for meg at jeg ikke bør nå som jeg er i begynnelsen av boken.. Smart? Dumt? Bare hoppe i det? Wæææ, så skummelt

Redigert for skrivefeil..

Endret 13. februar 2012 av Linber

[Kala]

Allen Carr omtaler røyking som en felle. En felle du blir holdt innesperret i av frykt. Frykt for å leve og frykt for å mislykkes dersom du legger den på hylla. Jeg kan kjenne meg igjen i mye av det han skriver. Det jeg her og nå på stående fot kjenner på når jeg jobber mot målet å unnslippe fellen er at jeg ikke riktig vil klare å nyte livet mer. At hyggen i parken om sommeren vil være preget av en følelse av at noe mangler, at kaffepraten med svigerinna mi blir platt fordi jeg ikke kan tenne en sigarett mer, at utepilsen heretter vil være preget av smerte og ikke avslapning. Smerte fordi jeg må holde ut det å ikke kunne tenne en røyk. Og så videre..

Akkurat nå har jeg litt vansker med å avsløre frykten og se hva disse tankene og følelsene egentlig er. Kanskje det er et av aspektene med fellen han snakker om..? Og frykt er jo ofte det som gjør at jeg får lyst på røyk. Da får jeg noe annet å tenke på, jeg får noe å avlede tankene mine med. Også innbiller jeg meg at dette, dét nyter jeg. Men når jeg har fyrt på en sigg og virkelig prøver å kjenne etter om jeg virkelig nyter det, så stopper det opp. Jeg klarer ikke å si til meg selv at jeg faktisk nyter det. Jeg føler meg bare tåpelig for at jeg faktisk står og trykker i meg dette her. Og som han påpeker, det er ingen som tvinger meg, det er jeg som finner frem røyken og tenner på..

Jeg har lyst å kutte ut røyken NÅ, men holder meg selv tilbake i frykt for å kjenne på vonde og triste følelser som at livet er over, og i frykt for å mislykkes. Jeg ligger og leser nå, har lest to kapitler og tok en pause i det tredje for å lufte tankene mine her. Husker fra sist gang jeg leste den blå boken sa han at jeg skal fortsette å røyke mens jeg leser boken, for så å forvente at jeg ikke føler lyst til å slutte når siste setning er lest. Så jeg har det for meg at jeg ikke bør nå som jeg er i begynnelsen av boken.. Smart? Dumt? Bare hoppe i det? Wæææ, så skummelt

Redigert for skrivefeil..

Men jeg får veldig lyst til å slutte å røyke mens jeg ligger her og leser. Det er jo så åpenbart! Også kommer kanskje kjæresten på fredag, dét hadde vært en fin overraskelse til han det

[Kala]

Innen 1. mars har jeg sluttet!

Opplest, vedtatt og bestemt!

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg kjente meg igjen i tankesettet til Carr. Men etter ca to måneder som røykfri tenker jeg faktisk ikke over det lengre. Å gå på cafe/pub var et reint helvete de første ukene - men nå er det like naturlig å gå på cafe som ikkerøyker enn det er som røyker!

Var ute på lørdag, og det skjedde ikke EN gang at jeg tenkte at jeg ville ut og røyke. :D

Så det er håp der ute! Innen første mars høres jo ut som en god ide!

[Kala]

Jeg kjente meg igjen i tankesettet til Carr. Men etter ca to måneder som røykfri tenker jeg faktisk ikke over det lengre. Å gå på cafe/pub var et reint helvete de første ukene - men nå er det like naturlig å gå på cafe som ikkerøyker enn det er som røyker!

Var ute på lørdag, og det skjedde ikke EN gang at jeg tenkte at jeg ville ut og røyke. :D

Så det er håp der ute! Innen første mars høres jo ut som en god ide!

Det får bare briste eller bære, jeg gidder virkelig ikke å holde på med den dritten lengre! Så får jeg bare satse på at hele meg er med meg på den

Håper det du sier også blir gjeldende for meg

[Gjest Kevlarsjäl]

jeg er jo heldig da, for mesteparten av vennegjengen min er røykfrie nå, og resten holder på med å bli røykfri Så det er liksom god attitude i gjengen.

En venninne av meg sa forresten noe du kanskje kan dra nytte av. Hun sa "da jeg røykte, klarte jeg ikke se for megselv som ikkerøyker. Nå som jeg er ikkerøyker, klarer jeg ikke se for meg at jeg røyker. Det er rett og slett to forskjellige varianter av meg, og de har ingenting med hverandre å gjøre."

Synes det var litt fint sagt, jeg!