Hverdagsjåleri!

[FantasDick]

Athene sier det meste jeg tenker i denne saken.

Ja, takk til litt hverdagsluksus om jeg har muligheten til det, selv om det ikke utelukker at jeg ikke kan ta enklere valg, eller ser ned på de som gjør det.

[Perelandra]

Jeg synes det er herlig med det mangfoldet av varer som finnes i butikkene nå sammenlignet med oppveksten min. Da dreide valgene seg gjerne om kneipp eller loff, gulost eller brunost og om fiskeboller eller kjøttkaker. Kaffe var enten kokemalt eller filtermalt og melk var hel eller skumma.

Hva man liker er ikke nødvendigvis avhengig av miljøet. Jeg begynte ganske tidlig å like å eksperimentere med mat som var helt fremmed for folk rundt meg. Allerede som tenåring likte jeg å gå på utkikk i butikker etter spennende matvarer selv om utvalget i en småby på midten av åtti-tallet var heller spinkelt. Det var knapt noen andre rundt meg som likte det, og i alle fall ikke ungdommer, men jeg spiste oliven og blåmuggoster med stor apetitt. Slik har det fortsatt videre. Jeg liker å ha et godt utvalg, og kunne teste ut nye retter og råvarer.

Det kan godt være jeg er jålete når det gjelder mat. I alle fall liker jeg å prøve nye ting og er opptatt av god kvalitet. God mat gir meg mer glede enn knapt noe annet kan gi. Jeg prioriterer gode råvarer og kvalitetsmat foran andre typer luksus.

[FruLuna]

Jeg er nok litt hverdagsjålete når det gjelder mat og drikke, hvis jeg står fritt til å velge selv. Men jeg gidder ikke krangle på å f.eks. gå på en annen kafé hvis det bare serveres tynn trakterkaffe der vi er, for da vektlegger jeg mer å ha det fint sammen med de jeg er med. Men hvis jeg blir bedt om å velge sted å spise, velger jeg heller steder jeg vet lager god mat, fremfor kjeder som Peppes, Egon osv. Og så er jeg ikke så jålete på andre områder i livet, da...

Jeg synes egentlig det er bra at folk har blitt mer bevisste på og opptatt av mat og drikke, men det må selvsagt ikke tippe helt over.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er bra det er mer utvalg nå enn tidligere og at folk er mer bevisst. For min egen del kan jeg godt spise kafeteriamat om jeg må, men hvis det bare er noen minutter å gå til et sted jeg vet det er mye bedre utvalg, så gjør jeg gjerne det. Det er dyrt nok å spise ute, og hyggelig å få en ok mat- eller kaffeopplevelse. Dessuten handler det ikke alltid bare om å være kravstor og kresen, noen blir jo faktisk uvel av å spise fint mel, melkeprodukter etc. Nå husker jeg likevel fortsatt ei jeg overhørte bestille koffeinfri kaffe med soyamelk på en kafe for 8 år siden... for meg blir det som å kjøpe et tomt smørpapir.

[mysan]

Hverdagsjåleri? Det er vel hvis man må prøve og fremstille seg selv som bedre enn man er... prøve å gjøre seg interessant ved at man kjenner den eller den, har reist til spennende steder ved klodens utkant i motsetning til DEG som reiser til Gran Canaria og som i hvert fall ikke handler i Sverige, for det er tross alt SÅ harry..

Jeg kommer ikke på noen konkrete eksempler, men jeg er sikker på at hverdagen er full av dem, nå som det er så in å være annerledes og å kunne realisere seg selv og what not.

[pinar]

Hverdagsjåleri? Det er vel hvis man må prøve og fremstille seg selv som bedre enn man er... prøve å gjøre seg interessant ved at man kjenner den eller den, har reist til spennende steder ved klodens utkant i motsetning til DEG som reiser til Gran Canaria og som i hvert fall ikke handler i Sverige, for det er tross alt SÅ harry..

Jeg kommer ikke på noen konkrete eksempler, men jeg er sikker på at hverdagen er full av dem, nå som det er så in å være annerledes og å kunne realisere seg selv og what not.

Skjønner godt hva du mener Men det er faktisk ganske gøy å reise til andre siden av kloden en gang i blandt og, uten at jeg syns det er jålete

[Gjest Ludovie]

Det kommer jo an på miljøet da. Kollegaene mine er typiske arbeiderklasse-folk. Det er ikke mye jåleri blandt snekkere, tømrere og grunnarbeidere. De fleste der handler maten sin i Sverige, og kjøper øl etter prosenten.

Jeg har dog noen i familien som har studert på BI, og de lever i en helt annen verden med masse importert luksusmat, kaffe og det som er. De er sånn som rister på hodet om du drikker hvitvin til feil mat.

Hvorfor er det siste du beskriver nødvendigvis jåleri? Det å ikke ha lyst på en tørr hvitvin til en kraftig biff, handler jo mer om fornuft og om hva som passer sammen, enn om jåleri.

At det faktisk finnes jåleri, bestrider jeg ikke overhodet. Jeg er allikevel av den oppfatning at det å mene at Grandiosa og standard kantinekaffe smaker vondt, eller at østers og hummer smaker fantastisk, på ingen måte dreier seg om jåleri. (Og, for ordens skyld, så mener jeg på ingen måte at mat må være dyr eller eksklusiv for å smake fantastisk godt; nyplukkede poteter, markjordbær, ferske reker, sommerkål, seifilet - alt dette, og enda veldig mye mer, kan by på helt fantastiske smaksopplevelser.)

[pingalu]

Jeg kan nok sies å være litt "hverdagsjålete" ja, når det kommer til mat. Kvalitetsmat er noe jeg setter høyt, både for helsas og smakens skyld. Jeg har selvfølgelig ikke noe problem med å spise masseproduserte fiskepinner hvis jeg får det servert, men jeg ville personlig ikke valgt å lage det hjemme hos meg. Det jeg synes er mest irriterende med å ha omgangskrets som ikke er "hverdagsjålete", er når man skal ut og spise sammen, og de vil gå på Egon eller en liknende plass. Det gjør ikke meg noe at de liker den type mat, men jeg skal innrømme at jeg synes det er surt å bruke 200-300 kroner på mat som bare er oppvarmet og fra pose... Når man først skal bruke en del penger på mat ute så bør den være bra!

Dog - dagen derpå er jeg ikke særlig kvalitetsbevisst på mat.. da blir det som regel det feiteste jeg finner på den lokale burgersjappa