Gjest pain Skrevet 10. februar 2012 #1 Skrevet 10. februar 2012 De siste dagene har jeg skrapet meg opp litt på armen som impulsiv reaksjon på sinne og fortvilelse. Ikke noe mer enn at det har blitt røde striper, så ikke så veldig alvorlig. Men er litt redd det kanskje er sånn man starter også blir det verre? Blant annet fordi jeg på en måte beundrer de røde stripene og tenker at de godt kunne sett litt verre ut. Vil ikke at dette skal utarte seg egentlig.
Usikker23 Skrevet 10. februar 2012 #2 Skrevet 10. februar 2012 De siste dagene har jeg skrapet meg opp litt på armen som impulsiv reaksjon på sinne og fortvilelse. Ikke noe mer enn at det har blitt røde striper, så ikke så veldig alvorlig. Men er litt redd det kanskje er sånn man starter også blir det verre? Blant annet fordi jeg på en måte beundrer de røde stripene og tenker at de godt kunne sett litt verre ut. Vil ikke at dette skal utarte seg egentlig. Ville oppsøkt lege og snakket om problemene du har, og hvorfor du har ett sinne og fortvilelse.
Gjest Gjest Skrevet 10. februar 2012 #3 Skrevet 10. februar 2012 Jeg begynte med å påføre meg selv smerte når jeg var 10. Dette pga sterke fysiske smerter som ikke ble tatt på alvor av legene, og som jeg måtte derfor skjule for min familie så de ikke fikk belastningen av å se barnet sitt ha vondt uten å få hjelp. Det var skraping av hud, med negler, og i noen tilfeller pinsetter. Nå er jeg nær 30. Det har utviklet seg til at jeg bruker smerte også for å takle stress. Men, intensiteten i det har ikke økt. Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har brutt huden, og det har uten unntak vært uhell (brukket negl som var skarpere enn jeg var klar over, osv). Det jeg ser på som et mulig varsel er at du beundrer stripene. Hadde det vært i en setting ala BDSM el, så hadde jeg ikke tenkt over det, men her? Hvorfor? For at det da matcher din indre smerte bedre? For at du vil ha mer oppmerksomhet? Tenk over dette, og finn ut av tankene du har bak dette. 1
Gjest Blomst83 Skrevet 10. februar 2012 #4 Skrevet 10. februar 2012 TA FATT I DET NÅ!Du er på et såpass tidlig stadiet.Selvskading blir alt for fort vanedannende og er et helvete å bryte ut av. Drev med selvskading i 17 år,og det er et helvete på jord jeg ikke unner min værste fiende. Strekk ut en hånd og be om hjelp nå med en gang.Ikke utsett det.Og ikke bagateliser det.Møter du noen som sier at det ikke er så alvorlig,så finn noen andre å prate med.Som du forstår er dette noe jeg virkelig brenner for.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå