Dere som jobber 100% og har barn

[Bernardette]

  Harlekin skrev (På 13.2.2012 den 20.10):

Du virker rett og slett bare som en skrytepave, og trangsynt i tillegg. Sorry altså.

Kall meg hva du vil, fakta er fakta.

[angelou]

Mennesker som automatisk skjærer alle over en kam og tror de veit hvordan alle andre har det - de fascinerer meg mer enn de provoserer egentlig

[Bernardette]

  angelou skrev (På 13.2.2012 den 20.16):

Mennesker som automatisk skjærer alle over en kam og tror de veit hvordan alle andre har det - de fascinerer meg mer enn de provoserer egentlig

Der traff du meg på kornet gitt, dømmende er nok det ordet som topper beskrivelseslista.

Forøvrig tenker jeg også mitt om de som går i forsvarsposisjon / blir bitre umiddelbart.

[Mirabella76]

  Redbull skrev (På 8.2.2012 den 21.06):

Hvorfor det? Jeg vil mye heller bruke tid på dattera mi enn å jobbe fult og "klare alt". Jeg har to hele dager med dattera mi, og det tror jeg at vi har mye igjen for senere. Jeg har masse energi og jeg gleder meg til hver eneste dag, jobb eller lekedag med jenta mi

Signerer denne!

Eg er så enig med deg, Redbull! Eg jobba fullt før eg fekk barn. Men etter at eg fekk jenta mi, som no er 3 år, så har eg gått ned i stilling. Var heime med henne til ho var nesten 2 år. No jobbar eg 60 % (3 dagar i veka), og har 2 dagar fri der eg kan kosa meg saman med jenta mi. Heilt perfekt!

Endret 13. februar 2012 av Mirabella76

[Harlekin]

  Bernardette skrev (På 13.2.2012 den 20.12):

Kall meg hva du vil, fakta er fakta.

Vås, at du har en mening betyr ikke at det er fakta. Det er så utrolig mange forskjellige faktorer som spiller inn, at du klarer din rolle som "100%-alt-mulig" så utrolig bra, betyr ikke at andre er dårlige enn deg fordi de ikke klarer det.

[angelou]

  Bernardette skrev (På 13.2.2012 den 20.20):

Der traff du meg på kornet gitt, dømmende er nok det ordet som topper beskrivelseslista.

Forøvrig tenker jeg også mitt om de som går i forsvarsposisjon / blir bitre umiddelbart.

Tenk ditt du, jeg er en av de heldige som har en mann, som aldri er hjemme, som har to barn og ett på vei, og ja, jeg er sliten, av mange forskjellige grunner som du overhodet ikke aner. Men da er jeg vel evneveik da....

Ikke dømmende, dummeste jeg har hørt, i dag iallefall. Ferdig!

[Fanta Exotic]

Pappa døde da jeg var fem, så mamma ble alene med oss tre barna ganske tidlig. Alltid jobbet 100 %. Vi har alltid hatt vaskehjelp en gang i uka. Mat fra bunnen av trenger ikke ta lang tid, så lenge man vet hva man skal lage og har ingrediensene klare. Storhandle en gang i uka, så man slipper å handle hver dag. Mormor eller morfar pleide å komme innom på kvelden noen dager i uka og legge oss, så mamma kunne dra på trening.

[Redbull]

  Bernardette skrev (På 13.2.2012 den 8.46):

Folk i forhold har selvsagt lov til å syte og klage så meget dere vil, dere virker bare evneveike for oss som tydeligvis klarer mer enn dere to tilsammen - alene.

Jeg syter og klager absolutt ikke, jeg har det veldig fint og får tid til det jeg vil. Men jeg har ikke behov for å jobbe 100% fordet! Målet er ikke å så vidt "klare" alt. Målet er ikke "det er travelt med det går med jævli mye planlegging og rutiner"! Målet mitt er å leve, ha det fint og ha tid til ting jeg VIL gjøre, noe som ikke er vasking! Jeg har bare dette ene livet, og har ikke planerbom å jobbe ræva av meg fordi jeg hadde klart det!

Endret 14. februar 2012 av Redbull

[Redbull]

  Harlekin skrev (På 13.2.2012 den 20.34):

Vås, at du har en mening betyr ikke at det er fakta. Det er så utrolig mange forskjellige faktorer som spiller inn, at du klarer din rolle som "100%-alt-mulig" så utrolig bra, betyr ikke at andre er dårlige enn deg fordi de ikke klarer det.

Eller fordi de ikke VIL klare det!

[angelou]

Man klarer jo det man vil klare, som oftest iallefall, men det er jo lov å være sliten av og til, både når man er aleinemamma og når man er to om det.

[AnonymBruker]

  angelou skrev (På 14.2.2012 den 10.59):

Man klarer jo det man vil klare, som oftest iallefall, men det er jo lov å være sliten av og til, både når man er aleinemamma og når man er to om det.

Ikke sant. Det Bernardette sier, er jo ignoranse i ordformat. "Fordi jeg klarer dette, så er du evneveik hvis ikke du klarer det samme?" Hmm, okei.

[Gjest Okusan]

Jeg kunne vært enig med Bernardette i essensen i det første innlegget. For jeg tenker også at to foreldre på ett barn, som klager og sutrer og ikke har tid til å vaske sin egen skitt, kanskje burde ta en titt på planlegging og rutiner. Såpass ærlig skal jeg være.

Men derfra til å stemple folk som "evneveike" når hverdagen er slitsomt, og fremholde at ting er sååå enkelt bare man tar seg litt sammen, gjør at innlegget fremstår ganske usympatisk allikevel.

[kirstiJ]

Vi løser det med å lage opp store porsjoner med middager og å ikke alltid ha det superduperryddig, men med gode oppbevaringsløsninger så ser det egentlig ganske ålreit ut her... Jeg jobber turnus (akkurat nå er jeg forøvrig i barselpermisjon), så kan bruke en hel dag som er fri i uka på å lage opp middager. F.eks. har jeg nesten 20 ildfaste former, så om jeg lager lasagne så lager jeg MYE, og fryser ned så vi bare kan ta opp å lage en salat mens den står i ovnen. Samme med grønnsakssuppe, lapskaus, kjøttboller, kjøttkaker, kålstuing, tomatsaus, pizzasaus, pizzabunner, alle gratengretter. Lager også sauser fra bunnen av og fryser ned, slik at om vi skal ha kokt torsk f.eks. så har vi ferdig saus, så det bare er å koke poteter og trekke fisken, trenger ikke røre i en sausegryte i 20 minutter...

Det er utrolig kjipt å bruke fridagene på å lage mat HELE dagen, men det er jo ikke hver fridag jeg gjør det, og jeg merker jo at det lønner seg veldig i lengden, godt å ha litt kvalitetstid før middag, uten at det er en Grandiosa man venter på..

Trening gjør jeg mest hjemme, nå blir det jo mye trilling, men vi har en boksebag som vi bokser på alene, eller har vi både boksehansker og sparringhansker så vi bokser litt sammen, bruker noen treningsDVDer og tar litt sit-ups og push-ups før dusjen hver kveld.. Ellså er jo effektivt husarbeid god trening.

[Gjest Anonym]

  Sola^ skrev (På 8.2.2012 den 21.45):

Er det ikkje betre å få mannen til å delta i heimen i staden for å gå tilbake til husmortida? Tipper eg hadde blitt gal av å gå heime heile veka...

Det er ikke alle som har en mann vet du!

Jeg er alenemor og jobber 100%.

Det går i et fra jeg står opp i halv 7 tiden og til barnet mitt legger seg halv 7-7 tiden på kvelden. Da har jeg ikke allverdens energi på kvelden til rydding osv. Barnet mitt må være 8-9 timer i barnehagen hver dag, å jeg må jobbe 100% at vi skal kunne ha et trygt hjem og mat på bordet.

I tillegg må jeg gjøre alle oppgaver selv. Lage middag, vaske hus, vaske klær, handle mat, måke snø, skifte dekk på bilen, fylle olje, fylle spylervæske, male, skifte lyspærer osv samtidig som jeg må være mamma å ha barnet med meg når jeg gjør disse oppgavene over. Ingen som kan se etter barnet mens jeg stikker på butikken f.eks da er det bleieskift, påkledning, og kanskje spising om det er tid for det før vi kan reise. Alt dette fordi jeg f.eks glemte å kjøpe et brød!

I løpet av de 3 timene jeg får se barnet mitt i løpet av en ukedag, må jeg prioritere bort alt det over å prøve å bruke all tiden og energien min på barnet før det er kvelden, men ofte må barnet være med på mye for at jeg skal få det til å gå rundt!

Har barnet hver helg også da far ikke har noe samvær. Så da er det samme greie lørdag og søndag også. Opp tidlig, med da får vi iallefall vært sammen i mange timer Så da prøver jeg å få gjort litt ting mens barnet sover formiddagsluren.

Alt slitet er verdt de timen jeg får sammen med skatten min! Og om det noen ganger er rotete her og der, så får en bare tåle det. Et hjem er ikke et bra hjem bare fordi det er strøkent og prikkfritt. Det er kjærligheten og tryggheten som gjør det til et bra og trygt hjem for barna. De tar ikke skade av litt rot innimellom. Heldigvis;)

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg jobber 100% og jeg har 2 barn, ei i barnehagen og en på barneskolen. Jeg prioriterer. Jeg sitter ikke på ræva i sofan og jeg står opp tidlig og legger meg tidlig. Jeg er effektiv.

Jeg vasker gulvet hver dag, hater rot og trener 3 ganger i uka.

KØDDA!

Huset ser ikke ut, jeg har ikke trent på en evighet, lagt på meg 10 kg siden jeg gifta meg.. MEN, jeg er god venn med sofaen, veldig flink til å kose meg med godis og har mye kosetid med mann og barn, spesiellt i sofaen..

[Bernardette]

  Okusan skrev (På 14.2.2012 den 11.37):

Jeg kunne vært enig med Bernardette i essensen i det første innlegget. For jeg tenker også at to foreldre på ett barn, som klager og sutrer og ikke har tid til å vaske sin egen skitt, kanskje burde ta en titt på planlegging og rutiner. Såpass ærlig skal jeg være.

Men derfra til å stemple folk som "evneveike" når hverdagen er slitsomt, og fremholde at ting er sååå enkelt bare man tar seg litt sammen, gjør at innlegget fremstår ganske usympatisk allikevel.

Jeg har aldri forsøkt å fremstå som sympatisk.

[Gjest sunshine]

  AnonymBruker skrev (På 8.2.2012 den 21.47):

Jeg reagerer hver gang jeg ser fork skrive at de hadde blitt gale av å være sammen med barna sine. Uffameg...

jeg hadde også blitt gal av å gå hjemme! jeg er da mye mer enn kun mor! jeg har uendelig mye mer energi til barnet mitt når jeg har vært på jobb og fått tilskudd av voksenprat og annet sosialt samvær som en arbeidsplass bidrar med. Jeg har tatt utdannelse, jeg lever i 2012 og det er bare å forvente at mannen min bidrar i hjemmet.

vi klarer oss da jeg jobber turnus og vi har anledning til å levere seint, hente tidlig osv. tror jeg hadde jobbet 100% selvom jeg kun jobbet dagtid... men vi har bare et barn. jeg tror jeg vil ønske å jobbe redusert hvis vi får flere barn, men ike være hjemmeværende.

[Gjest Gjest]

  sunshine skrev (På 14.2.2012 den 18.04):

jeg hadde også blitt gal av å gå hjemme! jeg er da mye mer enn kun mor! jeg har uendelig mye mer energi til barnet mitt når jeg har vært på jobb og fått tilskudd av voksenprat og annet sosialt samvær som en arbeidsplass bidrar med. Jeg har tatt utdannelse, jeg lever i 2012 og det er bare å forvente at mannen min bidrar i hjemmet.

vi klarer oss da jeg jobber turnus og vi har anledning til å levere seint, hente tidlig osv. tror jeg hadde jobbet 100% selvom jeg kun jobbet dagtid... men vi har bare et barn. jeg tror jeg vil ønske å jobbe redusert hvis vi får flere barn, men ike være hjemmeværende.

Skjønner heller ikke at noen kan trives med å være hjemmeværene på fulltid. Barna har godt av å ha foreldre som lærer og utvikler seg faglig og som kan stimulere barna i akademisk retning. Men å jobbe redusert i en periode mens barna er små, tror jeg er sunt for alle, uten dermed å dømme alle som jobber fullt. Med de prisene som er på boligmarkedet, er mange nødt for å jobbe fulltid.

[AnonymBruker]

  Sign skrev (På 8.2.2012 den 21.22):

Nå er det ikke alle som har mulighet til å arbeide redusert. I teorien har man krav på redusert arbeidstid når man har små barn, men det er faktisk ikke i alle arbeid dette lar seg gjennomføre. Jeg har en type arbeid som ikke er enkelt å overlate til andre, man trenger en viss type utdannelse. Jeg kunne sikkert jobbet f.eks 80 %, men jobben ville ligge å vente på meg når jeg kom tilbake på jobb. Ingen ville gjøre min jobb mens jeg var borte. Så det ville antakelig medføre at jeg ville jobbe vettet av meg den tiden jeg var på jobb med det det ville medfører på hjemmebanen - trøtt, sliten etc.

Man velger selv hva man vil gjøre og hvordan man vil ha det. Man velger også hvordan man vil prioritere og hva man vil gi avkall på i livet/hverdagen. Man kan skifte jobb, flytte, osv om man er misfornøyd, det kan virke veldig vanskelig, det kan kreve mye mot, mye energi, det kan også føles som helt umulig.

[Gjest Okusan]

  Bernardette skrev (På 14.2.2012 den 16.40):

Jeg har aldri forsøkt å fremstå som sympatisk.

Hvordan du ønsker å fremstå er ikke min sak, men så var det heller ikke det jeg skrev

Jeg skrev at innlegget ikke fremsto som sympatisk, med den konsekvens at jeg ikke ubetinget vil si meg enig i det- selv om jeg som sagt har forståelse for at det kommer kritikk mot enkelte grupper som er i overkant "slitne og sutrete".