Gjest Levitate Skrevet 4. februar 2012 #1 Skrevet 4. februar 2012 Skriver dette med dårlig samvittighet. Vær så snill, ikke gi meg kjeft for at jeg bryr meg om min egen lillebror. Jeg har en lillebror på snart 12 år. Han har alltid vært veldig kresen på mat, han spiser for eksempel veldig sjeldent middag. Fisk og kjøtt er uaktuelt, han brekker seg og nekter å spise det. Til middagen når vi har fisk eller kjøtt, skyller han det alltid ned med brus eller saft (han nekter å drikke vann, ettersom vannet ikke fjerner smaken av fisk/kjøtt i munnen, men han påstår at saft og brus gjør det). Ellers spiser han ekstremt mye godteri. Potetgull er det han liker best, det går i ekstreme mengder potetgull. Tyggis er noe han tygger veldig mye på, men det er ikke snakk om Extra tyggis og tyggis uten sukker, det er snakk om Hubba Bubba og andre tyggiser med høyt sukker innhold. Brus drikker han mye av. Drikker mye sjokolademelk. Han er veldig lite aktiv, spiller for det meste og er sjeldent ute med venner. Problemet er at jeg personlig kjenner meg igjen i dette mønsteret og jeg liker det ikke. Jeg endte opp med depresjoner og bipolar lidelse. Jeg satt også alltid inne, spiste ikke ordentlig middag, men dette kom seg selvfølgelig med årene. Jeg liker bare ikke at han er inne i denne fasen så tidlig. Vær vennlig å ikke hakk på foreldrene mine heller, for det er selvfølgelig tydelig at de burde tatt tak i dette for lenge siden. Mamma har endelig begynt å legge merke til hvor mye lillebroren min har gått opp i vekt. Hans nøyaktige høyde og vekt vet jeg ikke, vil heller ikke tippe. Han er veldig liten og veier kanskje 50 kg, tror jeg. Mamma har nektet han potetgull nå i det siste, men hun er for snill og gir han alt for ofte brus og sjokolade. Av mat spiser han så lite, der er omtrent ingen typer middager han spiser! Jeg merket dette nå i sted når mamma og resten av familien har laget Stroganoffgryte, mens jeg mekket meg en pizza sammen med typen ettersom vi begge ikke liker Stroganoff. Han ville ha pizza med oss, og fikk selvfølgelig et stykke, men så begynte han å mase om enda et til. Nå vil han også ha to-tre stykker når vi steker neste pizza. Hva kan jeg som søster gjøre for å hjelpe, egentlig? Jeg vil ikke snakke med han om det, for han blir fornærmet med en gang. Jeg har aldri kalt han feit, nevner det ikke til han, men han er overvektig og det går feil vei hele tiden. Jeg har snakket litt med mamma om dette, men burde jeg snakke mer med henne om det? Eller er min egen lillebror gammel nok til å forstå dette selv, så jeg kunne heller snakket med han om det? Må nok engang nevne at jeg kjenner meg så godt igjen, for jeg vil ikke at lillebroren min skal bli depressiv og utvikle psykiske diagnoser og gå til psykolog i en alder av 13 slik som meg. Det blir bare feil. Vil helst skåne han fra slikt faen.
Gjest Hikken Skrevet 5. februar 2012 #2 Skrevet 5. februar 2012 Du burde sette deg ned med moren din og ha en skikkelig samtale om det. Hvis ingen griper inn nå så kan han fortsette å legge mer og mer på seg og i voksen alder vil han kanskje lide av kraftig overvekt/fedme. Mye brus, godteri og potetgull er jo også dårlig for hud, hår og tenner, så det er jo mange grunner til at det kun burde vært forbehold lørdager. Jeg vet om flere som i voksen alder er bitre/sinte på foreldrene sine fordi de ikke grep inn mens de var små, men heller lot mønstre repeteres om og om igjen. Det blir en ond sirkel. Jeg synes du virker som en flott søster som virkelig bryr seg om lillebroren din. Lykke til 1
Wildy Skrevet 5. februar 2012 #3 Skrevet 5. februar 2012 (endret) Fortsett å snakke med moren din, og kanskje også noen oppmuntrende samtaler med broren din? Kanskje kan dere gjøre noe sammen ( av typen fysisk akitivtet; begynn f.eks med Geocaching...http://www.geocaching.com/ el) Endret 5. februar 2012 av Wildy 1
Gjest Levitate Skrevet 5. februar 2012 #4 Skrevet 5. februar 2012 Tusen takk for svar! Skal ta meg en prat med mamma og få orden på dette.
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2012 #5 Skrevet 5. februar 2012 Det er viktig at dere setter dere inn i hvordan man skal motivere. Det har så mye å si. Jeg hadde en tung periode etter min far døde og jeg selv ble skadet i en ulykke. Min eks prøvde å motivere meg til å trene, men gjorde dette på helt feil måte, noe som gjorde at jeg ble enda mer umotivert. Gjør ting sammen, få han til å være med å lage mat og hold han langt unna lightprodukter! http://www.helsebiblioteket.no/Helsebiblioteket/Hvordan+hjelpe+overvektige+barn%3F.63193.cms
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå