Bipolar og alkoholiker.

[Gjest Bekymret]

Jeg har datet en fantastisk, kjekk og hyggelig mann i 8 mnd. Problemet er at vedkommende er utrolig selvdestruktiv. Han sliter med angst, depresjoner og negative tanker. Og drikker derfor en 12 pack hver eneste dag. Slik kan han holde på i 1,5 uke, så har han hvilepause i en uke, før det fortsetter. Når han drikker seg sørpefull, blir han utrolig deprimert. Han kan oppføre seg psykotisk som å banne, krangle, og le seg i hjel bare noen minutter etterpå. Er dette vanlig oppførsel? Jeg drikker ikke, og vet desverre ikke om det er slik det skal være? Men humøret hans svinger noe utrolig når han drikker. Han har holdt på slik i ti år, samtidig som han går siste året på et krevende profesjonsstudie. Jeg har sendt han tusen linker på alkoholisme og bipolaritet, men han nekter å gå til psykolog eller oppsøke AA. Han sier at han skal greie dette med egen viljestyrke.

Det skal nevnes at han har slitt med spillgalskap tidligere, og har tapt flere hundre tusen på det. Samt at han bruker utrolig mye penger på alkohol i måneden. Jeg har tatt kontakt med familien hans, men de sier bare at han ikke ønsker hjelp. Han kutter ut kontakten med folk under dårligere perioder, så for å nedringe meg når han er full. Men de få gangene han er edru er han et fantastisk og omtenksomt menneske. Jeg har aldri hatt så mye kjemi med noen som jeg har med ham. Hva kan gjøres? Hvordan kan han reddes? Vil det å være bipolar, samme som å være sinnsyk? Hvordan kan han studere et så krevende studie da? Han er jo lynende intelligent på det faglige plan. Noen som kan hjelpe? Jeg er kjempe bekymret for kjæresten min.

Trenger seriøse svar fra folk som vet hva de snakker om.

[AnonymBruker]

Min eks var også slik.

Når jeg møtte ham virket han kjekk, snill og grei, men etterhvert viste han sine verre sider.

Han drakk tett og jevnlig, og hver gang han drakk ble han suicidal.

Jeg bodde sammen med ham i 3 år, og i løpet av den perioden måtte jeg utallige ganger stoppe ham fra selvmord. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg måtte tilkalle politi og ambulanse for å få dem til å stoppe ham.

Etterhvert ble han styggere og styggere mot meg, og han mishandlet meg fysisk, psykisk og seksuelt. I sine depressive perioder var det jeg som fikk skylden - det var min feil at han ville dø.

Han "straffet" meg for hver minste ting - hadde jeg glemt å ta oppvasken, måtte jeg bruke hele natten på husarbeid.

Han stengte meg ute en hel natt i bare t-skjorte,bukse og sokker fordi jeg hadde glemt å kjøpe med øl til ham.

På slutten fikk jeg ikke engang gå ut av huset uten å ha ham med, og det siste året fikk jeg ikke ha kontakt med andre enn mine foreldre.

Jeg sier ikke at han du har møtt er slik, men min erfaring med bipolar + alkoholiker er svært dårlig. Hadde jeg ikke kommet meg bort hadde vi sannsynligvis vært døde begge to nå. Min eks er nå endelig tvangsinnlagt på psykiatrisk, og har ikke lov å kontakte meg når han evt kommer ut igjen. Jeg har brukt 6 år på å bygge meg opp til et normalt menneske med en normal selvtillit, mye takket være gode venner og en fantastisk kjæreste.

Jeg kjenner ikke han du har møtt så jeg kan ikke råde deg til noe, men hadde det vært meg ville jeg nok valgt en med litt mindre laster. Da har man et bedre utgangspunkt, og man slipper å måtte være den sterke i forholdet og den som skal "passe på" partneren hele tiden.

[Gjest Gjest]

Ts her:

Min kjæreste sier han har vært inne på selvmordstanker, men aldri gjennomført de. Og vi bor ikke sammen. Han bor alene i en annen by. Men slitsomt at han ikke ønsker å prate eller innrømme at han har noen problemer. Det eneste han sier er at jeg bør komme meg vekk, siden han er for destruktiv. Så for å si at han trenger meg, og at jeg virkelig er den rette for ham. Dette skal vi greie oss igjennom etc.

Han har aldri beskyldt meg for problemene sine, tvert imot liker han ikke å innrømme at han er deppa. Men han er sykelig sjalu og paranoid, og mistenker meg ofte for å være utro med en annen gutt. Dette er verst når han har drukket. I edru tilstand sier han at jeg er en perfekt kjæreste, og at fylla har skylda for slike utsagn. Han vet selvfølgelig at jeg ikke er utro. Han vil bare mitt beste etc.

Når din eks var suicidal, prøvde han seg på konkrete selvmordtiltak? Min ser bare utrolig lei seg ut, når han har drukket. Men det skremmende er alle oppspinn historiene jeg har fått servert i fylla.

Min eks var også slik.

Når jeg møtte ham virket han kjekk, snill og grei, men etterhvert viste han sine verre sider.

Han drakk tett og jevnlig, og hver gang han drakk ble han suicidal.

Jeg bodde sammen med ham i 3 år, og i løpet av den perioden måtte jeg utallige ganger stoppe ham fra selvmord. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg måtte tilkalle politi og ambulanse for å få dem til å stoppe ham.

Etterhvert ble han styggere og styggere mot meg, og han mishandlet meg fysisk, psykisk og seksuelt. I sine depressive perioder var det jeg som fikk skylden - det var min feil at han ville dø.

Han "straffet" meg for hver minste ting - hadde jeg glemt å ta oppvasken, måtte jeg bruke hele natten på husarbeid.

Han stengte meg ute en hel natt i bare t-skjorte,bukse og sokker fordi jeg hadde glemt å kjøpe med øl til ham.

På slutten fikk jeg ikke engang gå ut av huset uten å ha ham med, og det siste året fikk jeg ikke ha kontakt med andre enn mine foreldre.

Jeg sier ikke at han du har møtt er slik, men min erfaring med bipolar + alkoholiker er svært dårlig. Hadde jeg ikke kommet meg bort hadde vi sannsynligvis vært døde begge to nå. Min eks er nå endelig tvangsinnlagt på psykiatrisk, og har ikke lov å kontakte meg når han evt kommer ut igjen. Jeg har brukt 6 år på å bygge meg opp til et normalt menneske med en normal selvtillit, mye takket være gode venner og en fantastisk kjæreste.

Jeg kjenner ikke han du har møtt så jeg kan ikke råde deg til noe, men hadde det vært meg ville jeg nok valgt en med litt mindre laster. Da har man et bedre utgangspunkt, og man slipper å måtte være den sterke i forholdet og den som skal "passe på" partneren hele tiden.

[AnonymBruker]

Ja, han prøvde å ta selvmord ganske mange ganger. Ved hjelp av kutting, piller osv. Men aldri "nok" - jeg tror nok det var mest for å skremme meg. Men der og da var jeg jo livredd for at han skulle dø...

Fikk etterhvert vite at han før min tid hadde prøvd å ta selvmord ganske mange ganger, to ganger der han nesten lyktes...

[Gjest TS]

dytter opp*

[AnonymBruker]

KOM DEG BORT!! Selv om han har ødelagt sitt liv, trenger ikke du ødelegge ditt! Du kan ikke redde han.

[AnonymBruker]

Han kan oppføre seg psykotisk som å banne, krangle, og le seg i hjel bare noen minutter etterpå.

Det er vel ikke dette jeg forbinder med psykose, men mener du at han er psykotisk eller har du misforstått noe? Hvis det ER snakk om psykoser kan kanskje TIPS hjelpe? http://www.tips-info.com/

Det går vel også an å sende en bekymringsmelding til noen (fastlege, psykiatritjenesten i kommunen), og få de til å ta kontakt med han. Hvis han ikke ønsker hjelp er det ikke mye de får gjort, men kanskje er det lettere hvis noen tar kontakt med han og han slipper å ta kontakt selv?

[Gjest Nuppdupp]

han er ikke i psykose. det du snakker om er humørsvingninger. har heller ikke noe gode erfaringer med de to tingene samtidig