Økonom?

[AnonymBruker]

Jeg går 1 år på VGS og lurer på noe.

Jeg ønsker å utdanne meg innen et yrke der jeg driver med økonomi. Jeg har tenkt på økonom, men jeg vet liksom ikke helt hva en økonom gjør. Jeg trenger en enkel forklaring på hva de driver med. Setter opp budsjett osv? Hva annet gjør dem? Hvor kan jeg få jobb som økonom, hvilke andre jobber finnes det der jeg kan ta i bruk økonomi og tall?

Jeg er dessverre forferdelig i matte, men har alltid hatt interesse for emnet økonomi. Nå har vi det på skolen, og jeg gruer meg litt til prøven, men gleder meg til å se hvor langt jeg har kommet meg og hvor bra jeg kommer til å gjøre det på prøven. Jeg er veldig glad i dette med indeks, konsumprisindeks, skatt, rabatter, renter osv. Jeg liker liksom å regne på det og kan nesten formlene utenat. Nesten.

Så jeg lurer på hva jeg kan bli? Og om det er håp for meg selv om jeg ligger på en 2 i matte? Om jeg gjør det bra på økonomi til neste år, vil der være håp? Har vært så glad i tall siden jeg var liten, husker jeg satt å skrev tall etter tall i skrivebøker. Når man ser tilbake på gamle skrivebøker fra når jeg var liten er det bare 1 2 3 4 osv. så forsetter det i det uendelige. Satte opp egne regnestykker, hva ting kostet i min verden, poeng til forskjellige ting hele tiden og ja dere skjønner greia. Har stor interesse for økonomi, men trenger å vite mer om det. Er også ekstrem på å kalkulere min egen økonomi som student.

[Sails]

Hvilken matte er det du tar nå? Hovedproblemet er vel at de fleste økonomistudier krever R1 matte. Om du har P matte nå og får 2, så vil du måtte jobbe svært hardt for å komme deg opp på et nivå hvor du får nogenlunde god karakter i R1. Nå studerer jeg ikke økonomifag selv, så kan ikke si mye om hva du kommer til å møte på av matte der. Går derimot videregående og var i samme situasjon som deg, jeg har klarte å ta meg sammen og satser nå på å studere siviløkonomi ved NHH.

Forresten, hva er grunnen til at du sliter med matte? Er det fordi du rett og slett ikke klarer det, eller fordi du er litt slapp når det kommer til lekser osv?

[sauen87]

Heisann =) Jeg går andre året på økonomi og administrasjon.

Jeg syns studiene er superspennende.

Matematikken er i de fleste fagene forholdsvis enkel - i de bedriftsøkonomiske fagene er det mest pluss og minus.

I de samfunnsøkonomiske fagene som f.eks mikroøkonomi er det vanskeligere matte - derivering kommer man alltid tilbake til.

Man har også matte på førsteåret (hos oss ihvertfall), der man går gjennom derivasjon, integraler, følger og rekker osv. Dette kan nok virke litt gresk og ubrukelig, men med mye arbeid går det seg alltid til.

Vi lærer egentlig veldig mye forskjellig. Vi har endel rene bedriftsøkonomiske fag, som går på ting som regnskapsføring, budsjettering, kontantstrømanalyser, finansiell analysering, investeringsanalyse osv. Dette er hovedsaklig regnefag, men i tillegg også endel ting man må huske på (momsregler, kontantstrømoppsett osv).

Vi har også administrative fag som f.eks ledelse og organisasjonspsykologi. Organisasjonspsykologien handler mye om hvordan mennesker handler, hvordan vi lærer, hva som skaper motivasjon, forskjellige ledelsesteknikker osv.

De samfunnsøkonomiske fagene er bl.a. mikroøkonomi og makroøkonomi.

Mikroøkonomi dreier seg om hvordan et marked fungerer, og hvordan bedrifter og individer tilpasser konsum, produksjon og priser. Dette kan være et litt vanskelig fag, men er faktisk ganske interessant.

Makroøkonomi handler om økonomi på landsbasis. Dette handler i hovedsak om renter, valuta, arbeidsmarked, produksjon og konjukturer (finanskriser osv), og hvordan alt dette påvirker et lands økonomi som helhet. Vi tar opp hvorfor noen land er fattige mens andre er rike osv.

Med en utdannelse i økonomi og administrasjon har man mange arbeidsmuligheter. Man kan jobbe med bedriftsøkonomi, f.eks i en regnskapsavdeling, med budsjettering, lønn, bedriftsutvikling osv.

Man kan også jobbe innen markedsføring, ledelse osv.

Jeg syns selv ikke studiene er så ekstremt vanskelige, men man må jobbe godt med fagene. Spesielt regnefagene krever mye arbeid i form av oppgavetrening, pensumlesing osv.

Jeg studerer på BI, og hos oss har vi ihvertfall "åpne dager" på våren, der vgs-elever kan komme og få informasjon.

Lykke til med valget :-)

[AnonymBruker]

Tusen hjertelig takk for svar! Men kunne du fortalt meg litt mer om begrepene du nevner i innlegget ditt? Altså, de aller fleste? Trenger litt fra bunnen av! Hva er det du kan utdanne deg til? Hva var det du gikk på VGS? Og du sier at du studerer på BI, men er jeg helt på jordet om jeg tror/sier at det er Bergen Universitet? Må jeg gå på universitetet for å bli økonom?

Har veldig mange spørsmål, håper du er her inne og kan svare. Hilsen TS.

[sauen87]

Hei!

BI er en privatskole. BI har skoler i bl.a. Bergen, Oslo og Stavanger.

Ulempen med BI er at det koster penger - ca 50 000 i året (man får ekstra lån fra lånekassen for det).

Fordelene er at det er ganske enkelt å komme inn. I tillegg har vi fantastisk flinke forelesere. Foreleserne har lang og bred erfaring fra næringslivet, så de vet hva som skjer ute i bedriftene istedenfor å bare kunne teorien. Studiene er også veldig næringsrettede, altså lagt opp mot næringslivet. Oppgavene er ofte tatt fra ekte bedrifter, og skolen har nær kontakt med næringslivet.

Kan prøve å forklare litt med enklere ord, men mange av begrepene er ganske omfattende.

De bedriftsøkonomiske fagene går ut på hvordan en bedrift skal klare å tjene penger. Investeringsanalyser går f.eks på hvilke investeringer man bør gjøre, og om de kommer til å lønne seg (f.eks om man skal bruke penger på aksjer, nye maskiner, fond osv). Finansieringsanalyse handler om å analysere hvordan bedriften skal finansiere sine prosjekter, f.eks gjennom lån, egenkapital eller fremtidig inntjening på prosjektet.

Kontantstrømanalyser, kalkyler, regnskap og budsjetter er alle verktøy som brukes for å kontrollere, beregne og overvåke hvor godt bedriften går, og utfra disse tallene bestemme hva man skal gjøre med bedriften videre.

De bedriftsøkonomiske fagene er altså veldig fokusert på å opprettholde og skape økonomisk vekst, altså at bedriften skal tjene penger.

I tillegg må man jo lære seg endel skatteregler, momsregler osv.

Bedriftsøkonomi, som økonomi generelt, handler om å bruke de knappe ressursene (de pengene man har) på en måte som skaper mest mulig verdi i fremtiden.

De samfunnsøkonomiske fagene ser, som sagt, på økonomien i et land som helhet.

I mikro lærer man hvordan bedriftene og kundene tilpasser seg utfra f.eks lønnsnivå og prisnivå. Man vet for eksempel at salget av First Price-produkter vil synke dersom det generelle lønnsnivået stiger - når folk får mer penger kjøper de heller indrefilet enn first price.

Man lærer her å beregne f,eks den optimale prisen i et marked, utfra hva kundene ønsker å betale og hva vi trenger å ta betalt slik at vi skal tjene penger på det.

Makroøkonomi er et mer politisk fag. Her lærer man om hvordan renter, valutakurs (krone/dollar/euro...), arbeidsmarked osv henger sammen.

Dersom f.eks Norges Bank setter opp renten vil folk få mindre penger å bruke på andre ting. Dette gjør at bedriftene selger mindre, som gjør at noen bedrifter går konkurs, som kan gjøre at noen personer blir arbeidsledige.

I perioder der økonomien vokser for fort økes ofte renten, for å redusere den hurtige veksten. I kriseperioder (f.eks finanskrisen) reduserer ofte Norges Bank renten, slik at folk skal få mer penger å bruke - da går bedriftene bedre og man slipper økende arbeidsledighet.

Dette er VELDIG enkelt forklart - det er mange elementer her - men du får kanskje et bilde av hva makroøkonomi handler om =)

I tillegg har man endel andre fag, som f.eks statistikk (som går på beregning av statistikk), økonometri (som er videre fra statistikken), kulturell kommunikasjon (Hvordan man bør forholde seg til folk, utfra hvilken kultur de er fra. Man oppfører seg på en helt annen måte i Kina enn i USA!), Bedriften (Historiefag som tar for seg utviklingen fra bønder og handelsmenn opp til systemet vi har i dag med multinasjonale selskaper osv.) og masse andre interessante fag.

Jeg syns det er kjempekjekt å studere økonomi, men det krever mye arbeid. Spesielt de bedriftsøkonomiske fagene krever masse trening i oppgaveløsning. Her er det mange tall som skal på de rette plassene, og ikke alltid like enkelt å holde tunga beint i munnen :-)

[AnonymBruker]

Smart du er! Tusen hjertelig takk for svar, hjalp meg kjempe mye. Er fortsatt kanonsikker på at jeg vil utdanne meg innen økonomi og svaret ditt motiverte meg. Takker så mye! Høres ut som en spennende utdanning, er veldig glad i tall og temaet økonomi, selv om jeg er ekstremt dårlig i matte på andre områder. Takk nok engang!

[lattiz]

Hei

Synes sauen87 har gitt veldig fine svar! Jeg går på Høgskolen i Gjøvik (3. år), som er en offentlig skole i motsetning til BI. Kvaliteten på studiene i forhold til hverandre er vanskelig å vurdere, men pensumet er det samme (sjekket dette opp). Kunne godt vurdert BI dersom jeg skulle valgt på nytt.

Matten vi har på økonomiutdanninga er ikke veldig vanskelig. Økonomi er egentlig ikke så mye matte når alt kommer til alt. Det er som sauen87 nevnte mange andre fag i studieprogrammene for økonomi og ikke bare økonomiske fag.

Listet opp fagene vi har på HIG i et treårsstudium samt en helt kort stikkordsmessig beskrivelse inni parantesene inni, så får du dannet deg et bilde videre for hva utdanningen inneholder.

markedsføring (legge slagplaner for hvordan man kan nå frem med reklamekampanjer, introdusere nye produkter etc)

merkevarebygging (merkevareverdi, ulike andre verdsettinger av merkevarer, oppbygning av merkevarer, merkevarekriser etc)

foretaksstrategi (strategifag, teoretisk. ulike teorier for strategi i bedrifter)

endringsledelse (ledelse og planlegging av endringer i bedrifter. internmarkedsføring. Få aksept for endringer og motivere ansatte for nødvendige endringer knyttet til nødvendig strategi. Ulike typer endringer. motstand for endringer.

finansregnskap (bedriftsregnskap, budsjett, lover og regler, aksjeloven, selskapsloven, revisorloven, regnskapsførerloven, regnskapsføring av små og store bedrifter, konsernregnskap etc)

bedriftsøkonomi (bedriftens økonomi, grunnleggende budsjett, behov for avkastning, break even point, altså hvor mye du må produsere for å hverken tape eller tjene på driften, praktiske problemstillinger i forhold til drift)

matematikk (linær algebra, likninger, minimums og maksimumsproblemer, derivasjon og integrasjon)

statistikk (sannsynlighetsregning av ulike slag, bayes formel, addisjonssettingen etc. Handler om hvordan man finner sannsynligheten for ulike utfall av mer eller mindre komplekse situasjoner. Veldig godt å kunne der det står mye penger på spill.

investering og finansiering (hvordan man legger opp budsjetter, ulike typer budsjettering, ulike hensyn å ta for å beregne fremtidige verdier av inntjening. Tar hensyn til at pengene blir mindre verdt med tiden. Beregner inflasjon og deflasjon og dens virkning på økonomien.

makroøkonomi (lærer økonomi i et større samfunnsfaglig perspektiv. Hvordan det går med hele landet når renten settes opp / ned. Hva som skjer i verden og hvordan vi påvirkes av dette her i norge. ulike likevekter for forbruk / inntjening samt rentenivå / arbeidsledighet. Nasjonalbudsjettet. Faget gir større forståelse for hvorfor skatter og avgifter er slik de er i Norge i dag (et høyt nivå som med dagens forbruk faktisk er nødvendig).

mikroøkonomi (hvordan en bedrift legger opp økonomien på kort og lang sikt. konsekvensene av markedsendringer. kundenes preferanser og kundenes prissensitivitet. hvordan kundene reagerer på prisoppgang og prisnedgang. hvordan man legger optimale priser på produkt. avansert prissetting. hvordan maksimere fortjeneste med et minimum forbruk av økonomiske midler til en maksimal kvalitet.

teknologiledelse (hvordan legge opp turnusplan, hvordan legge opp kontorlandskap, hvordan administrere industrimaskiner, leie eller lease maskiner og mannskap, vaktrotasjon etc), finansregnskap)

kvalitetsledelse (ulike former for sikkerhetskontroller i industrien, stikkprøver, varekvalitet, produksjonssikkerhet, leveringssikkerhet)

handel (hvordan matvarebutikker opererer, prisdannelsen i matvarekjedene, detaljister og grossister, kundemakt, kundeservice, kundelojalitet og strukturen i handelen ved ulike kjøpesentra i Norge).

Inni parantesene er nevnt noen få stikkord fra fagene for å gi et bilde på hva som er pensum.