Bulimi

[Marley24.]

Hei. Jeg har hatt bulimi i snart to år nå. Før jeg fikk bulimi har jeg alltid vært veldig opptatt av mat og trening, men likevel alltid vært lettere overvektig (BMI 25). Jeg har aldri hatt kontroll på matinntak og sliter veldig med overspising. Akkurat nå er jeg i en ekstremt dårlig periode, hvor jeg overspiser veldig mye. Kan spise opp til 4000-5000 kalorier etterfulgt av oppkast. Dette gjør at jeg blir ekstremt sliten og sover stort sett noen timer etter en sånn episode. Jeg klarer ikke styre dette, da jeg på en måte kobler helt ut. Det er litt vanskelig å folklare. Men jeg synes det er veldig ubehagelig å ikke ha kontroll over en slik situasjon.

Jeg har i tillegg hatt depresjon siden 18 års alder (er 24 år nå). Hvor deprimert jeg er, svinger veldig. Har veldig mye å gøre på skolen for tiden, har det tøft økonomisk (mye av pengene går jo til mat) og føler meg ensom. Jeg bruker stort sett ettermiddagene på å sove/eller ligge i senga. Jeg har ikke energi til å gjøre noe som helst og er lite sosial. Jeg har veldig lyst å trene, men klarer ikke å motivere meg selv jeg er redd for å vise meg i treningstøy blant andre mennesker. Har også opplevd å få ”sammenbrudd” etter trening da jeg ikke syns jeg har prestert nok, kompanserer dette med å kaste opp oftere.

Jeg har oppsøkt fastlegen min for å gjøre noe med dette her. Hun vil jeg skal komme å snakke med henne en gang i uka. Men jeg føler at legen ikke forstår helt hva som er problemet mitt. Hun henger seg veldig opp i at jeg har mye stress i livet mitt for tiden og snakker om hvordan jeg kan takle stress. Men jeg har hatt bulimi også i perioder hvor jeg ikke har vært stresset, så jeg føler ikke dette hjelper noe særlig. Hun vil ikke gi meg medikamenter, da hun mener dette er noe jeg kan løse selv. Jeg er selv veldig skeptisk mot å ta medisiner og har heller ikke ytret ønske om å starte med dette. Jeg vet at trening hjelper veldig mye på humør og overspising, men jeg klarer rett og slett ikke å begynne med dette. Legen min er litt oppgitt og mener jeg bare må tvinge meg selv. Hun mener jeg ikke er helt motivert for å slutte med overspising, noe jeg ikke er enig i.

Er det noen som er/har vært i lignende situasjon som meg? Jeg er litt forvirra akkurat nå. Har jo veldig lyst å komme meg ut av dette her, men jeg vet bare ikke hvordan! Har legen min rett? Er ikke medisiner rett behandling for meg? Evt hva annet kan jeg gjøre for å få det bedre?

[AnonymBruker]

Har vært i lignende situasjon selv, og lege hjelper ikke. Spør om å bli overført til en som er spesielist på spiseforstyrrelser. Eller er det mange privat støtte grupper, hvertfall i de litt større byene.

Det er aldri en lett situasjon , men vil anbefale deg å prøve å få en viss struktur på dagene. Stå opp til samme tid, skriv en plan for måltider (3 hoved, frokost, lunsj, middag og to mellom som du plasserer hvor du vil) og ikke la det gå mer enn 4 timer mellom hvert måltid. Prøv og å få med alle mattypene men om du merker noen trigger så styr heller unna de.

Dette hjalp meg veldig, ikke sikkert det fungerer like godt for deg, men håper det går bra. Dette er noe av det verste å kjempe mot så bare stå på!

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg sliter selv med spiseforstyrrelser, og en av dem er bulimi. Jeg går til psykolog for behandling, og oppfølging på sykehuset. Jeg tror at grunnen til at legen din henger seg mye opp i stress er fordi spiseforstyrrelser ofte er grunnet av stress.

Det med dype depresjoner og svingninger kan være tegn på bipolar lidelse II som, den sliter jeg med selv og den maniske perioden er ikke noe særlig sterk men depresjonene er ille. Eller så kan det hende du også har dystymi som er som å være kronisk depressiv.

Anbefaler deg å fortsette å snakke med lege, det jeg foreslår er at du forteller legen din at du ønsker å oppsøke en psykolog, det har hjulpet meg utrolig mye, og jeg er på bedringens vei!

Angående medisinering så har jeg nettopp begynt på anti-depressiva, men det har seg slik at de aller fleste trenger psykisk oppfølging også for best mulig resultat. Annet enn det så har du jo også elektrokonvulsiv behandling, som du også kan ønske, den skal jeg prøve som 2 valg dersom jeg ikke føler anti-depressivaen virker.

Lykke til videre!

[Gjest just words]

Jeg sleit med bulimi og utviklet dette etter år med anoreksi. Lå også slapp på sofaen i times vis etterpå.

Det var gode lærere på videregående som hjalp meg i begynnelsen, de fikk meg til å ringe til IKS (Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser) Hjalp meg med å få en lege time osv. Her i Norge er behandlingen av spiseforsyrelser ikke så god i forhold til andre land, så jeg er helt enig med at en vanlig allmennlege er ikke det optimale.

Men jeg anbefaler deg om å ta kontakt med IKS 22 94 00 10, eller stikke innom siden deres http://www.iks.no/, for å se hva de driver med. Selv om det bare er selvhjelp og ikke er noe form for profesjonelle terapeuter er de drivende dyktig på å støtte og hjelpe.

Jeg fikk veldig god hjelp etter å ha tatt kontakt med spiseforstyrelseklinikken, her har de knakende god peiling på hva de driver med.. http://www.spiseforstyrrelsesklinikken.no/. Jeg brukte tid på å bli frisk, ja. Men det var så til de grader verd det. Er helt frisk i dag, og har ikke talt kalorier på mange år..

Jeg ønsker deg lykke til ts, i motsetning til din lege synes jeg du virker motivert til å ta fatt på problemet håper du lykkes!

[Unia]

Jeg hater at folk har det sånn som du.

For ikke lenge siden gikk det opp noe for meg. Og det er at dette er det eneste livet jeg har, og jeg skal gjøre alt jeg kan for at jeg selv skal være lykkelig. Det er bare å drite i hva andre tenker, og du er kanskje ikke fornøyd med deg selv, men du er som du er, og det er ikke noe å gjøre med det. Ta deg selv for den du er, for en dag er det for sent å angre på at du ikke prøvde å gjøre det beste ut av alt.

Å ta ansvar for livet sitt kan være lettere sagt enn gjort, men ingen andre kommer til å gjøre det fullstendig. Hva er vitsen med å bruke opp livet sitt på å være deprimert? Det med psykiske lidelser er ikke bare bare. Det vet jeg godt selv. Men jeg angrer så utrolig mye på alle årene jeg har kastet bort på å være redd for ting, og å bry meg om hva andre syns.

Mener ikke at du skal stå opp i morgen å være frisk. Men at du gjør det du føler er nødvendig for å få orden på ting, uansett hvor drastisk det måtte være. Gjør det du føler er rett, og ikke vær redd for å spør folk om hjelp.

Husk at du kan gjøre akkurat det du vil, det er det som er det fine med å være ett menneske. Alle har viljestyrke. Det handler bare om å ønske noe så sterkt at du gjør det som skal til for at det skal skje.

Altså, det er jo utrolig teit å tenke over hvor dumme vi mennesker kan være. Hvorfor sitte å ha det jævlig, når du kan ha det bra? Du skal dø en dag uansett, og om du gjør en feil eller to, så er det ikke som om at det kommer til å være noe som blir skrevet om i historiebøkene.

Jeg syns dette er utrolig viktig å tenke på.

[Marley24.]

Tusen takk for alle de gode tilbakemeldingene. Var godt å se at det ikke er bare jeg som sliter med de samme tingene. Jeg skal spørre fastlegen min neste gang om å bli henvist videre:) Ikke bare er bulimi et stort problem helsemessig, men også økonomisk! Det blir jo veldig dyrt å måtte betale legetimer, for meg som er student. I tilleg har det også blitt en del ekstra hull i tennene, og det er jo ikke akkurat så blillig å fikse. Syns det er utrolig at jeg ikke kan få dekka noe av tannlegeregningene.

[Kosemose]

Kjære TS du har fått råd om å kontakte IKS 22 94 00 10, http://www.iks.no/, samt spiseforstyrelseklinikken, http://www.spisefors...sklinikken.no/, og jeg anbefaler deg å lytte til dette rådet, slik at du kan få riktig og faglig hjelp for problemene dine. Tråden stenges.

Kosemose, mod