Vanskelig 3-åring.

[Gjest Besøkende]

Jeg sliter veldig for tiden, og trenger sårt noen gode råd.

Jeg har ei lita jente som jeg trenger gode råd til.

Da hun var ett par år gammel hadde hun kraftige raserianfall hvis hun ikke fikk til det hun holdt på med. Dette lærte vi å takle ved å tre inn i leken hennes rett før vi så at nå skjer det noe. Dette fungerte veldig bra. Og hun blir ikke så sinna lengre.

Men nå går det på andre ting. I går skulle vi dekke på middagsbordet, og jeg begynte å sette utover tallerkener. Hvor hun da setter i et hyl og roper; "det der vil jeg gjøre mamma". Det er ikke bare et hyl, men det er vræl, gråt, tårer, legge seg på gulvet, dunke hæler i gulvet osv. Og det stopper ikke. Ikke etter 15 minutters gråt engang.

Jeg var da ferdig med tallerkenene, og skulle ta bestikket. Men ville spørre om hun ikke ville gjøre det i stede (forhandler) Men "NEEEEIIIIIII" hun ville ta tallerkenene. Så jeg legger ut bestikket. Og da gråter hun for det. Da var det bestikket hun ville ta.

Dette preger alt vi gjør i løpet av en dag. Det starter allerede om morgenen hvor hun kanskje kan finne en truse hun heller vil ha på etter at alt er på og vi er på vei ut døren til barnehagen. Eller etter at vi er kommet i barnehagen og hun har fått "feil" matboks... Hvem som skal pusse tennene om kvelden, hvem som skal åpne døren når vi skal ut m.m

Jeg blir snart sprø. Av disse små tingene er det flere av dem som er lette å forhandle seg igjennom (Eks. feil matboks) Men hvis hun da finner flere ting å sette ned foten på, så gjør hun det ti ganger værre og det er ikke mulig å stoppe anfallet.

Jeg må si at vi har forsøkt flere måter å løse disse anfallene på. Eks ta av bestikket å la henne legge det på. Og bytte tannpusser... Men nå er det nok. Hun kan ikke fortsette sånn.

Noen som kan gi meg gode råd?

[Gjest India Gyllenhaal]

På meg virker det som om dere har kommet inn i en ond sirkel når hun hele tiden får bekreftet at "bare jeg hyler høyt nok" så får jeg gjøre det jeg vil. Jeg ville forsøkt og la henne hyle til hun stopper av seg selv, men hvis du finner ut at det ikke går kunne det jo være en idè og kontakte en barnepsykolog?

[Gjest Pjusk]

Da tror jeg kontorene til barnepsykologene ville være rimelig overfylt av trassige tre-åringer....

Jeg har selv to barn og selv om det kan virke utrolig nå: Det går nok over! Bare vær konsekvent med de "viktige" tingene, selv omn jeg vet det kan være vanskelig! Hvem som pusser tenner osv. bestemmer dere, Hvilken matboks osv. kan hun bestemme.

Lykke til!

[Gjest Meg]

Det er ganske vanlig for tre-åringer å starte en maktkamp.

Godt eksempel er at de vil bestemme hvem som får gjøre hva osv...

Viktig å ha overskudd til å være konsekvent, og vise hvem som bestemmer.

Er du flink til å følge dette til punkt å prikke en periode så går det ganske fort over

[Gjest Brunhilde]

Gi valgmuligheter - men bare mellom 2 ting.

* Vil du sette på tallerkener eller legge på bestikk?

* Vil du ha den eller den trusen på?

* Vil du ha den blå eller hvite matboksen?

Da får hun bestemme litt, men innenfor rimelighetens grense.

Får hun raserianfall, ja så syns jeg bare du skal la henne rase, ihvertfall hvis hun ikke blir fysisk og sparker og slår deg.

Harde bud, javisst, men 3 åringen er akkurat det!

[Padmee]

Dette høres veldig ut som min datter som nå er 4. Ho har holdt på sånn som dette siden ho var to, og det blir faktisk lettere etterhvert. Som foreldre lærer en hva som er viktig å bestemme selv og hva barnet kan bestemme. Dessuten er det lettere å snakke fornuft med barnet etter som det blir større. Men mens utbruddene står på, er det viktig å huske på at barnet er "låst" for alt annet og selv om det hadde ville så kan det ikke høre på det du har å si. Dette har med utviklig å gjøre, kunne ha kommet inn på hvorfor, men det gidder jeg ikke siden det egentlig er ganske uvesentlig.

Det kan være vanskelig å takle ett sånt utbrudd, men en må stort sett bare la det gå over av seg selv og passe på at ikke barnet skader seg selv eller andre mens det står på. Ja, det kan være pinlig hvis dette skjer midt i butikken, men husk på at det er mange andre som også har trassige unger og at folk stortsett har forståelse for dette. Noen vil alltid reagere negativt, men stort sett bryr ikka andre folk seg, så hvorfor skal en synes det er flaut? Det er en del av det å vokse opp, og alle som har barn har vært gjennom det eller kommer til å måtte gå gjennom det en eller annen gang.

[Gjest Poirot]

Gi valgmuligheter - men bare mellom 2 ting.

* Vil du sette på tallerkener eller legge på bestikk?

* Vil du ha den eller den trusen på?

* Vil du ha den blå eller hvite matboksen?

Da får hun bestemme litt, men innenfor rimelighetens grense.

AKKURAT det jeg skulle si!

Dette bruker jeg mht psykisk utviklingshmmede som kan være litt vrange, eller har vanskelig for å velge.

Eks hvis JEG ønsker at en person skal dusje, men denne ikke er så glad i det, kan jeg spørre "vil du dusje eller bade". Om jeg ønsker at en skal spise litt grønnssaker (og jeg vet personen ikke liker det) spør jeg "vil du ha tomat eller agurk ved siden av". Pleier å funke bra.

Men de er jo ikke alltid så trassige heller......

[Gjest Besøkende]

Det var veldig godt å lese det dere har å si når det står på som værst for oss.

Å gi alternativer og muligheten til å bestemme selv har jeg gitt fra hun forsto det.

Men problemet er også det at vi aldri kan forutsi når de anfallene kommer. Bra eksempel på det er tallerkenene før middag.

Hun bestemmer seg plutselig for å hjelpe til. Og hvis jeg da sier nei, så er det på'ån igjen med hyling.

Det er bra at dette ikke er noe enestående tilfelle.

Klem og takk til dere alle!

[Gjest India Gyllenhaal]

Da tror jeg kontorene til barnepsykologene ville være rimelig overfylt av trassige tre-åringer....

Denne konsekvente latterliggjøringen av andres forslag er en forferdelig uting.

Slike raserianfall som her beskives kan (legg merke til at jeg skriver kan) være en indikasjon på en lidelse, men det kan også være helt 100% normalt barnetrass som hun vokser av seg.

[Gjest Pjusk]

Denne konsekvente latterliggjøringen av andres forslag er en forferdelig uting.

:o

Og det sier du, "India"! Ingen vet jo hva du er kapabel til.... Eller?

Slike raserianfall som her beskives kan (legg merke til at jeg skriver kan) være en indikasjon på en lidelse, men det kan også være helt 100% normalt barnetrass som hun vokser av seg.

Det er ekstremt sjelden at dette er en indikasjon på en lidelse og jeg vet også av perosnlig erfaring når det event. er aktuelt å koble inn psykolog overfor så små barn som treåringer.

Når en sliten småbarnsmor med en trassig treåring henvender seg til andre for å høre om deres erfaringer, synes jeg det er litt overilt å snakke om at det kan være en lidelse og anbefale psykolog.

Jeg skjønner du er uenig med meg, men resten av innleggene i denne tråden av samme mening som mitt. Så du mener derfor noe annet enn oss andre. Og det er vel greit, eller? Hvorfor henger du deg opp i mitt innlegg?