Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2012 #1 Skrevet 2. februar 2012 Jeg syns tilværelsen er så meningsløs. Jeg gjør ting fordi jeg må, og fordi det forventes, men jeg skjønner ikke vitsen med dette livet. Jeg jobber, trener, er sammen med mannen min/familie/venner - gjør ting som burde få meg til å føle meg bra, men jeg kjenner sjelden glede. Jeg har ingen lidenskap, og har vel egentlig aldri hatt det. Jeg tenker noen ganger at hvis ditt og hvis datt hadde ting vært mye bedre, men det hadde nok ikke det. Er det noen som har noen tanker eller råd til meg? (Jeg vet at jeg egentlig er fantastisk heldig og har et utrolig godt liv, men jeg føler meg bare verre ved at jeg ikke klarer å sette pris på det.)
Gjest liv Skrevet 2. februar 2012 #2 Skrevet 2. februar 2012 Bli religiøs. Eller se filmen Gunnar goes God
Lutetium 71 Skrevet 2. februar 2012 #3 Skrevet 2. februar 2012 Jeg syns tilværelsen er så meningsløs. Jeg gjør ting fordi jeg må, og fordi det forventes, men jeg skjønner ikke vitsen med dette livet. Jeg jobber, trener, er sammen med mannen min/familie/venner - gjør ting som burde få meg til å føle meg bra, men jeg kjenner sjelden glede. Jeg har ingen lidenskap, og har vel egentlig aldri hatt det. Jeg tenker noen ganger at hvis ditt og hvis datt hadde ting vært mye bedre, men det hadde nok ikke det. Er det noen som har noen tanker eller råd til meg? (Jeg vet at jeg egentlig er fantastisk heldig og har et utrolig godt liv, men jeg føler meg bare verre ved at jeg ikke klarer å sette pris på det.) Kanskje løsningen ligger der?
Gjest Michela Skrevet 3. februar 2012 #5 Skrevet 3. februar 2012 Hei, jeg har det på lik måte.. Jeg skjønner akkurat hva du snakker om, og det er ikke ofte man møter andre som forstår. Det er alt for lett å si at det er en depresjon. Livet mitt bare går sin gang, jeg bare er her - egentlig gjør ikke jeg heller noe spesielt mer enn det som forventes og det som gjør livet enklere , jeg savner noe som gir meg så mye mening at jeg virkelig kjenner det - men jeg vet ikke hva det skulle være.. Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men du burde kanskje prøve kinosolog ? Jeg har gått i noen uker nå, og det er som jeg akkurat begynner å være og lære meg selv . Jeg tror jeg har gått i en skygge av meg selv veldig lenge og egentlig aldri visst hva jeg egentlig ville eller følte.. Nå begynner ting å klarne for meg og det er befriende.
Gjest TS Skrevet 3. februar 2012 #6 Skrevet 3. februar 2012 TS her. Tusen takk for svar. Bli religiøs. Eller se filmen Gunnar goes God Religion har jeg ikke så mye til overs for. Kanskje løsningen ligger der? Ja, men man må jo jobbe for å tjene penger, handle, spise, gjøre husarbeid - slike dagligdagse ting. Klassisk tegn på depresjon. Har tenkt på depresjon, men jeg kommer meg jo opp og ut og gjør ting - det er bare det at jeg ikke ser poenget med denne tilværelsen. Hei, jeg har det på lik måte.. Jeg skjønner akkurat hva du snakker om, og det er ikke ofte man møter andre som forstår. Det er alt for lett å si at det er en depresjon. Livet mitt bare går sin gang, jeg bare er her - egentlig gjør ikke jeg heller noe spesielt mer enn det som forventes og det som gjør livet enklere , jeg savner noe som gir meg så mye mening at jeg virkelig kjenner det - men jeg vet ikke hva det skulle være.. Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men du burde kanskje prøve kinosolog ? Jeg har gått i noen uker nå, og det er som jeg akkurat begynner å være og lære meg selv . Jeg tror jeg har gått i en skygge av meg selv veldig lenge og egentlig aldri visst hva jeg egentlig ville eller følte.. Nå begynner ting å klarne for meg og det er befriende. Så fint å møte en som forstår meg. Det er som du sier. Dagene går, men jeg har ikke noe som driver meg. Jeg er i midten av tjueårene, og har hele livet foran meg, men aner ikke hva jeg skal fylle det med for å gi det mening. Kinosolog har jeg ikke hørt om - skal sjekke det ut. Kan du fortelle meg mer om det, kanskje?
AnonymBruker Skrevet 3. februar 2012 #7 Skrevet 3. februar 2012 TS her. Tusen takk for svar. Religion har jeg ikke så mye til overs for. Ja, men man må jo jobbe for å tjene penger, handle, spise, gjøre husarbeid - slike dagligdagse ting. Har tenkt på depresjon, men jeg kommer meg jo opp og ut og gjør ting - det er bare det at jeg ikke ser poenget med denne tilværelsen. Så fint å møte en som forstår meg. Det er som du sier. Dagene går, men jeg har ikke noe som driver meg. Jeg er i midten av tjueårene, og har hele livet foran meg, men aner ikke hva jeg skal fylle det med for å gi det mening. Kinosolog har jeg ikke hørt om - skal sjekke det ut. Kan du fortelle meg mer om det, kanskje? Hvem har sagt at man må være sengeliggende for å være deprimert?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå