Praktisk arbeid - og forholdet

[Lars]

Hei alle andre som er inne her. Der en stund siden jeg la ut mitt ”lille” nødrop der jeg søkte et godt råd. I ettertid kan jeg oppsummere at ”min” tråd fikk veldig mange svar, og mange av dem var svært kloke og reflekterte. Så stilnet den tråden, og det var kanskje like greit.

Jeg vil gjerne legge inn et nytt tema, et tema som det kan være morsomt å diskutere på tvers av kjønnsgrensene.

I mitt forhold til min kjære Lise har vi hatt ett krangletema som har slått ut de fleste andre, både når det gjelder hvor ofte det har vært oppe og den intensiteten vi har lagt i det – begge to. I perioder har det vært sånn at ”enhver” annen krangel etter hvert munnet ut i en krangel om det praktiske arbeidet hjemme.

Vi har kommet til at vårt viktigste problem kanskje er at vi har relativt ulik standard for hva som er ”godt nok” når det gjelder hvordan det skal se ut hjemme. Der Lise ikke klarer/vil sette seg ned og slappe av før det er ryddig og pent rundt henne – i de fleste kroker, kan jeg godt gjøre nettopp det – sette meg ned og slappe av – og tenke at dette kan jeg ta senere. Resultatet har ofte blitt konfrontasjoner mellom oss (bare verbale heldigvis, vi har ikke flydd i tottene på hverandre når det gjelder gulvvask – det har vi til gode). Begge har følt seg lite forstått av den andre. Jeg har følt at hun ”bare” tenker på støvtørking, hun har følt at jeg ”aldri” skjenker det en tanke. Jeg har følt at klesvask har kommet i veien for å leve et godt liv, i veien for å være kjærlig mot hverandre. Hun har følt at det har vært vanskelig å være fullgode kjærester når hun gjorde mest, og at jeg ikke viste hennes nok oppmerksomhet på det hun syntes var viktig – nemlig å skape et godt hjem for hele familien og ikke ga henne nok ros for det hjemmearbeidet hun gjorde.

Dette har vi diskutert og kranglet om i årevis. Etter hvert har vi kanskje nærmet oss hverandre noe. I det siste halve året har hun nærmet seg ”min” standard. Det er jeg veldig fornøyd med. Ikke at hun er enig i den, men hun slapper mer av og lar det jeg mener gjelde i større grad enn før. Jeg føler altså at hun slapper mer av og har mer tid til andre ting; til å dyrke interesser, til hygge, til meg, til sex og så videre. Selv har jeg forsøkt å komme dette i møte ved å be om en ordning der hun, når hun ber meg gjøre noe hjemme, alltid skal få et ja. Men jeg har forbeholdt meg retten til å gjøre det i mitt eget tempo. Hun er så effektiv at alt blir gjort fort, jeg er mer bedagelig, og synes ikke det gjør noe om noe blir utsatt. I det siste har vi begynt med et system der hun skriver opp det hun vil at jeg skal gjøre på et ark som alltid ligger i en perm på kjøkkenet, og så ser jeg på permen hver dag og gjør det jeg skal gjøre. Det har iallfall fungert slik i den uka dette systemet har vært i bruk. En fordel med denne måten å gjøre det på er at hun gir meg oppgaver skriftlig, noe jeg trives med. Er vant til det fra jobben. Og jeg tenker at det kanskje passer til hvordan menn tenker (jada, noen vil vel si at vi er så enkle, og det får jeg tåle). Å få en oppgave presentert på et papir - kort og enkelt formulert – passer meg bra. Mye bedre enn de meldingene jeg ofte har fått før: kan du gjøre det litt pent i huset i dag? (altfor vagt og lite håndterlig for min hjerne).

Jeg har foreslått en system som likner dette nye for mange år siden, men da ville ikke Lise. Hun mente det ikke var hennes ansvar å ”se” alt som skulle gjøres og så fortelle meg det. Jeg mente at det var naturlig å bruke hennes evne til å se (et område der hun er mer kompetent enn meg) som en felles ressurs. Jeg mente at jeg ikke gjorde meg selv mindre gjennom det. Tvert i mot. Min motytelse var altså at jeg ikke skulle nei til de oppgavene hun ba meg om å utføre – utenom hvis jeg hadde gode grunner selvsagt, som at jeg ikke rakk det fordi jeg hadde for mange andre oppgaver den dagen (eller NOEN ganger at jeg ikke gadd akkurat den dagen). Nå skal det legges til at jeg gjør en del småarbeid i huset uten å bli instruert. Hver dag tar jeg ansvar for smårydding, oppvaskmaskinen, rydde benker, måltider osv. osv. Så jeg er ikke helt borte.

Kunne være morsomt å høre andres kommentarer. Hva sier dere om fordelingen hjemme hos dere? Fortell gjerne hvor gamle dere er, hvis det ikke går fram av profilen. Jeg lurer nok litt på om dette med fordeling av de kjedelig husarbeidsoppgavene varierer med alder. Min teori er at de ikke gjør det så mye for alle som er under femti, men at de som er eldre enn dette har det annerledes. Jeg tror at i den første gruppa gjør kvinnen mer enn mannen, i den andre gruppa gjør kvinnen mye mer enn mannen.

Så, det jeg lurer på er om dere andre – av begge kjønn – har samme problemer med at det praktiske kommer i veien for forholdet, slik at kranglene dere evt. har om det skygger for at dere har det bra sammen. Og så lurer jeg på om dere har noen gode systemer eller arbeidsfordelinger eller hva dere gjør.

Lars

[waco]

Du må huske på Lars at å være vanskelig ligger i kvinnenaturen. Og det blir ikke lettere av at kvinnemennesker blir foret med husmorfiendtlig propeganda av en del kvinneblader.

Det letteste tror jeg, er at du rengjør til du er fornøyd, så kan Lise med sine agurkøyne og pirkefinger ta resten.

Waco har selv vært sammen med overpertentlige damer, og det tok litt tid for ham å forstå at årsaken var ikke at det ikke var rent nok, men damer liker å sutre. Og hva er vel enklere enn å krangle med mannen?

Eller så kan det være en txt-melding du glemte å sende for fjorten dager siden. Kvinner har en tendens til å huske slike ting. Damer lagrer alle feilene du gjør for å bruke dem mot deg, man kan nesten si at damer operer på et høyt straffenivå, de kjører sanksjoner som er utenfor de fleste menns fatteevne....

Noenganger kan det til å med være verdt å investere i ei vaskekjerring istedet.

Problemet er da at damer ofte finner på andre ting å krangle om....

Waco

[ElleVille]

Jeg er ikke samboer og kan derfor ikke kommentere Lars' innlegg - men derimot en liten ting til Waco: det virker på meg som om Lars og Lise har kommet "noe" lengre i forholdet sitt enn dette nivået du snakker om..?12

[ivanka]

agurkøyne? du trenger neppe å røyke mer nå, waco. ok. bare misunnelig, siden jeg har gått tom.

[waco]

ssssh Ivanka... er det argusøyne det heter?

[Væren]

Hei, Lars!

Interessant spørsmål du bringer på banen!

Jeg og mannen min er 37 og 40 år gamle, og har vært gift i 18 år. Vi har tre barn sammen.

Hos oss fungerer det stort sett veldig bra. Vi kan rote veldig, begge to, og så bli enig om at "nå bare MÅ vi gjøre noe!" = Skippertakmetoden. (Denne var det litt mer av før i tiden, heldigvis...)

Vi ble vel enig for ganske mange år tilbake om at han likte bedre å tømme oppvaskmaskinen enn å vaske og sortere tøy, og med meg var det omvendt. Så det har liksom blitt en "hovedfordelingsregel" som begge kan leve med!

Ellers er jeg først hjemme fra jobb hver ettermiddag, noe som selvfølgelig tilsier at jeg også nødvendigvis gjør mye på kjøkkenet. Bl.a. lager jeg middag - stort sett hver dag.

Er jeg trøtt og sliten, lar jeg ham gjøre det når han kommer hjem. Stort sett får han ferdig middag hver dag, eller jeg har i det minste begynt. Jeg synes det er logisk siden jeg er først hjemme, selv om jeg hater å lage middag. Hater

Jeg sitter ikke med armene i kors og venter på at han skal komme hjem og lage mat annenhver dag for at det skal være likestilling...

Min mann er utrolig praktisk anlagt, så han fikser det meste som skal gjøres, både mht. hus, båt og bil. Må bare si meg strålende fornøyd der! Det han ikke kan, det lærer han seg. Og gjør det pinlig nøyaktig og skikkelig grundig.

Jeg er vel kanskje den av oss som oftest har dårlig samvittighet - jeg er nå bare engang noe mer makelig anlagt. Han på sin side hevder at jeg ikke har noen som helst grunn til å ha dårlig samvittighet, han har kontorjobb og formelig nyter å få utfolde seg med praktisk arbeid når han har fri. Det er hans form for avkobling!

Til gjengjeld er det altså mitt ansvar å kjøre ungene på skolen om morgenen, og høre på krangel og konflikter både morgen og ettermiddag...

Jeg er kanskje flinkere enn ham til å tørke støv, rydde og fjerne aviser fra stuebordet (hater aviser på stuebordet!), mens han ikke nøler med å svinge både støvsuger og mopp til helgevasken, noe jeg synes er fullstendig PYTON!

Det er jeg som stort sett holder orden i papirene fra skole, speider og fotballklubber, om planleggings- og turdager, husk mat og kjeks og 10,- kroner, kan noen foreldre kjøre til eller fra, etc...

og får alt dette opp på familiekalenderen vår, som for øvrig er helt uunnværlig. Vi deler på å kjøre og hente.

Innkjøp av mat blir litt etter innfallsmetoden; iblant handler jeg på vei til jobb om morgenen pga god tid, iblant handler han etter trening fredag kveld. Noen ganger kommer jeg hjem til tomt kjøleskap (eller bare en halvspist pakke fiskepinner) og da ringer jeg og ber ham handle på hjemveien.

Kommentarer av typen: "I dag er det elev-lærer-foreldresamtale med....... Kan du tenke deg å ta den - så kjører jeg heller ....... på trening i mens?" er ikke uvanlige hos oss. Plutselig er det 3 ting som skal skje på en og samme dag.

Når det gjelder husarbeid har vi vel funnet ut at det er mye greiere å jobbe når vi begge setter i gang og gjør en felles innsats, gjerne med god musikk til! Det øker arbeidslysten, og det blir ikke så kjedelig!

Det kan være en idé å fordele oppgavene etter hva man liker og ikke liker. Er det noe begge misliker, må man heller variere litt på oppgavene.

Summa summarum: Jeg tror vi utfyller hverandre veldig godt, og jeg kan ikke huske at hverdagslige sysler har resultert i krangel hos oss på flere år.

Er det noe vi er misfornøyd med, sier vi tydelig i fra (særlig jeg, hehe!)og stort sett blir vi enige uten noe videre om og men, og før det rekker å bygge seg opp til et større irritasjonsmoment.

Jeg tror vi har levd sammen såpass lenge at vi kjenner hverandre utrolig godt, og har funnet "vår" måte å løse hverdagslivets små og store utfordringer på, pluss at vi vet litt om hva den andre irriterer seg på, setter pris på eller forventer!

Jeg er f.eks. ikke spesielt dyktig på skifte dekk, så det hender jeg setter en bolledeig i steden. Baking er - for å si det mildt - ikke hans sterkeste side, men han er en hyler på å spise bollene!

Klem fra12

[Catzy]

Jeg er 25, han er 28. Vi har bodd sammen offisielt 1/2 år, praktisk nesten et år.

Vi har klesvaskedag annen hver lørdag, pga felles vaskeri. Vi pleier å gjøre det annen hver gang omtrent, fordi begge to egentlig synes dette er greit å gjøre, men kanskje den andre har en avtale eller noe sånn den dagen. Den som ikke vasker klær, pleier å ta ansvar for noe annet, som gulvvask eller oppvask.

Han er egentlig en ryddig fyr, men litt lat. Han liker å ha det ryddig rundt seg, men det er jeg som plukker opp smårotet - etter en uke... Kanskje han tåler mer enn meg? Jeg har i hvertfall ikke støv på hjernen, men han er visst seigere enn meg.

Egentlig skulle vi bruke gulvmopper etc til gulvene, og droppe støvesuger. Men siden han må tvinges til å vaske gulv, så kjøpte jeg like godt en støvesuger, så jeg kan gjøre det selv. Hvorfor? Fordi jeg har leddgikt i ben og armer, og gulvvask er ikke noe for meg. Da vasker jeg heller opp. Men støvesuging går greit. Har fått beskjed om å sparke ham til å støvesuge, for han liker det jo uten ting som knaser under føttene og uten synlige hybelkaniner... Kommer til å ta ham på ordet der, neste gang jeg skal vaske klær!

Når det gjelder oppvask, så ønsker vi oss en liten oppvaskmaskin. Inntil vi får kjøpt en, så blir oppvasken gjerne stående 1 uke. Vi skyller av ting, så det lukter ikke. Men han er utrolig treg til å ta sin del av arbeidet her. Vi bruker opp omtrent alt servise, bestikk og glass. Begge to er inneforstått med at den andre ikke synes oppvask er gøy, men at det er begges ansvar. Til nå har det ofte endt med at jeg har gitt opp når det ikke er mer bestikk igjen, eller ikke mer plass på benken, og tatt det. Når han tar store oppvasker, bruker han omtrent 2 timer. Jeg bruker 45 min. I tillegg vil han gjerne ha litt hjelp til tørking og bortsetting når han gjør det. Vi bruker forskjellige teknikker, som ser ut til å gjøre litt utslag i tidsbruk. Akkurat nå har jeg sagt fra at jeg vasket opp hele den siste måneden, så nå er det jammen hans tur, og det var han enig i. Det er over 1 uke siden. Han har ikke vasket opp enda. Men jeg er hard denne gangen og vil ikke vaske opp. (Bortsett fra kanskje en smørekniv og et glass for å få laget litt mat til meg selv.)

Det mest frustrerende er at før vi ble sammen, eller i hvertfall før jeg flyttet inn, så var han veldig flink! Ryddet og vasket og holdt ting i stand. Nå er vi to som skal dele arbeidsmengden, men det ender opp med omtrent 30/70, føler jeg. Selv om vi jobber like mye og er like slitne, og jeg faktisk kommer hjem senere enn ham pga pendling. Det er ikke noe problem som tærer på forholdet - enda. Mest fordi han ikke gir uttrykk for at han forventer at jeg gjør ting. Hvis det er litt rotete, så vet han at han kan skylde seg selv. Han klager ikke på at jeg gjør en dårlig jobb. (Hvis han noen gang gjør det ubegrunnet, da VIL han få høre det!) Men det er fremdeles irriterende at han som var så flink nå gir beng og ikke gjør noe før jeg sier fra at det er på tide å ta et tak.

Catzy

- ikke akkurat husmoremne...

[Catzy]

Kom hjem sent og var sliten i går - og oppvasken var tatt! Veldig deilig! Og så slipper jeg dilemmaet "Hinte eller ikke hinte?".

Catzy12

[Hedda-78]

Hos oss trur eg vi gjer omtrent like mykje, utan at eg akkurat har hatt opptelling. Vi prøver å ta oppvasken omtrent annakvar gong. Han er litt bekymra for å ødelegge kle (brendt barn... ), så klessorteringa og mesteparten av resten av klesbretting o.l. er det som regel eg som tek. Husvask gjer vi alltid saman, det blir ikkje så ille da. Ellers trur eg at eg har litt meir "auger" enn han, tek meir smårot, koppar som står igjen på bordet og papir som flyt, og dreg over med ein klut i ny og ne. Men det er mogleg eg har ein tendens til å undervurdere han og ikkje sjå at han også gjer småting når eg ikkje ser det.12

[Gjest Janna]

Interessant tema forsåvidt.

Hjemme hos oss deler vi ansvaret, men hos oss er det omvendt av deg Lars og din Lise. Det er jeg som kan leve med litt rot og han som vil ha det strøkent. Ikke at jeg har noe imot det, jeg beundrer den egenskapen. Jeg er 18 og han er 33. Tror det har noe med standarden våre foreldere opprettholdt hjemme. Mine var mer "makelige" enn moren hans når det gjaldt rydding.

Jeg er sykemeldt for tiden dessverre, og han jobber fullt. Da vil jeg si det er naturlig at jeg gjør mer enn ham. Jeg tar ansvaret for klesvasken, for det liker jeg godt. Vi deler på å rydde av bordet etter hvert måltid, som regel gjør vi det sånn: Den som lager måltidet slipper å rydde etterpå. Han lager middag hver eneste dag. Jeg rydder etter frokosten hans når han drar tidlig på jobb og jeg er hjemme likevel. Jeg går på butikken og kjøper det vi trenger i det daglige. Han er flink med moppen, mens jeg er flink med støvsugeren.

Alt i alt deler vi på det, og jeg er meget fornøyd med sånn det ser ut hjemme hos oss!

12

[gullet]

Heisann!

Kjekt at du og lise har funnet en ording som funker for dere!

Jeg er nok en ganske gammeldags 23 åring og samboeren min er 26 år.

Hos oss funker det slik at jeg gjør alt husarbeidet, han tar seg av bilvask, plenklipping og alle ting utenfor huset.

Vi bor på landet, så det er mer å gjøre utenfor huset enn i en byleilighet.

Denne ordningen funker bra, vi får begge holde på med det vi liker best!

Ellers må jeg si at jeg tror at det er viktig å av og til kunne se bort i fra klesvasken og oppvasken en liten stund, og bare sette av tid til seg selv og hverandre!

Klem fra Gullet

[Polyanna]

Interessant og viktig tema! Jeg tror at uenighet om akkurat dette er en vanligere skilsmisseårsak enn det utroskap er!

Jeg syns du har gjort en VELDIG bra analyse av situasjonen, og ordningen du skisserer virker fornuftig. Jeg tror vi jenter krever for mye når vi forlanger at mannen skal "se" mer enn det han gjør. I tillegg gjør vi den kjempetabben å tro at hint vil funke som kommunikasjon!

Jeg og min mann fordeler ting veldig bra, han er en av dem som "ser" rot, OG gjør noe med det, jeg "ser" skitt, men kan slappe av selv om den er der. Og så setter vi av tid der vi sammen vasker rundt. Vi er begge 30, ikke barn (på noen måneder enda), og vi jobber begge mye.

For de som ikke får dette til å fungere: SKAFF VASKEHJELP! Det er en billig investering i livskvalitet og forholdet!

12

[Ada=)]

Hei!

Jeg hadde IKKE godtatt at jeg skulle SE alt rotet. Det jeg blir sliten av i hus-sammenheng er ikke bare det å gjøre oppgavene, men å sørge for at de blir gjort.

Det å ha dette sjøvet over på meg ville jg følt veldig ensomt, og ikke minst urettferdig.

Men det at begge tar ansvar funker ikke hvis ikke begge firer på kravene til man blir enige om en felles standard. Min kjære vasket ikke opp før han måtte når han bodde for seg selv (han drakk suppe av desilitermål, for å slippe å vaske opp, mens jeg liker i hvert fall å vaske opp annenhver dag) Nå har vi nærmet oss hverandre til hva vi begge kan trives med.

Ansvar er et nøkkelord sånn jeg ser det, og for at en person skal føle at han/hun har ansvar for å ta sin del av gjøremålene er det en selvfølge at man får gjøre det på sin måte, når det passer en osv (men innenfor de rammene man har blitt enige om). Likevel kan det være fristende å hjelpe en som ikke er så trenet i husarbeid (min kjære var ikke det hjemmefra -moren gjorde ALT) på samme måte som bedrifter har en "beste praksis", så finnes det også når det gjelder huslige syssler. (Da mener jeg ikke detaljstyring, selvfølgelig.)

Det at min kjære ikke ser rot/ting som må gjøres osv kan brukes som en unnskyldning for å ikke gjøre det. Denne typen ansvarsfraskrivelser synes jeg ikke er OK. Dessuten er han intelligent og jeg overvurderer han ikke når jeg mener det er mulig å lære seg å se nødvendige gjøremål. (det samme gjelder sikkert deg, hvorfor lærer du deg ikke å se rotet? er det ikke for det at det er enklere for deg å la din Lise ordne opp? Eller er det det du var inne på, at hun ikke vil fire på standardene sine sånn at dere får felles standarder?)

Vi er 23 og 26, og har bodd sammen i 3 år. Det er klart at det er annerledes for oss enn det er for dere som er i 40-årene! Det er et generasjonsskille. Mine foreldre er også i 40-årene, og jeg må si at dere har kommet mye lenger enn dem!! Der i gården er det hun som gjør alt husarbeide -tror hun har kapitulert etter å ha påpekt ting x antall ganger. Jeg hadde sluttet å vaske hans klær, handlet osv, så tenker jeg pipen hadde fått en annen lyd, men det er en annen sak...

En ting til slutt:

Det er ikke rart Lise ikke kan sette seg ned i rotet og slappe av, når hun vet at det er hennes ansvar å gjøre noe med det. Hadde hun vært 100% trygg på at du hadde tatt din del av jobben, hadde hun ikke følt at alt lå på henne, da hadde hun fått mer tid til å slappe av... noe å tenke på. (men hun har jo også sagt JA til å ta dette ansvaret, hun kunne jo også sagt nei)1212[ Dette Innlegg er endret av: Ada=) den 2002-05-24 11:20 ]

[Gjest Anonymous]

Desverre er det sånn hos oss at 99% av kranglene dreier seg om husarbeidet. Har aldri vært den perfekte husmor, trives ikke med det men etter at vi fikk barn er jeg bare plent nødt.

Jeg vasker klær, oppvaskmaskina, skifter bleier (80/20%), vasker, mater og legger barnet, bader barnet, rydder hele leiligheta for leker hver kveld tillegg til skolearbeidet. Og han...går tur med hunden. Hver gang jeg ber om hjelp så kommer den...skal gå med hunden. Akkurat som han ikke ser alt som jeg faktisk gjør.Alt er jo faktisk litt artigere hvis du blir verdsatt for det du gjør!

Så dette gjør at jeg føler meg mer som mora hans enn kjæresten. Og han synes jeg maser. Etter litt mas så gjør han kanskje noe, men ALDRI på eget initiativ. Er drittlei...

[Lars]

Hei, takk for mange svar. Tydelig at dette er noe som ordnes på litt ulike måter. Men at det ofte en klide til frustrasjon i et forhold, det tror jeg. Jeg har personlig mye sans for det du skriver om Væren; å lage en slags "dugnad" der man tar et tak sammen - gjerne med musikken på. Da føler jeg iallfall at slikt kjedelig arbeid går mye fortere. Og så er det ganske hyggelig etterpå....

[Thea]

Væren.........er du så........hvordan si dette på en pen måte.......oppi årene men fremdeles så sprudlende og full av nydelig og myk ull???Jeg må si du holder deg godt

Så arti at ei jente på nesten min mors alder (+ + + + ) er såååå kuuuul

STÅ PÅ JENTA MI

No hard feeling`s

Hilsen knøttlille meg

_________________

Thea 1212[ Dette Innlegg er endret av: Thea den 2002-05-26 13:37 ]