Edru i dag

[Alvina]

Først vil jeg takke for støtte i den tråden som ble stengt i går. Jeg har bevisst gått ut på kg og sagt at jeg har rusproblemer i perioder. Har pratet med en venninne i telefonen nå og skal dra til henne til våren. Hun bor på en annen kant av landet. I går ringte også en annen venninne som det er lenge siden jeg har pratet med, etter at jeg forandret sivilstatus på facebook.

Det er tungt med samlivsbruddd, jeg er i alle fall typen som gir meg hen, og som tror på det man må kalle "oss to". Merker at jeg savner han men jeg vil ikke mer. Hvis dere googler skrumplever, er det ikke bare rent fysisk, men kan angripe hjernen, da må man tappes for væskeansamling i magen, men en som blir paranoid vil jo ikke det...

Jeg er i kontakt med aa nå, og skal prøve å få livet mitt tilbake, rusfritt. For jeg er heller ingen engel, har ruset meg i mange år, på omtrent alt, de siste årene har det kun vært alkohol. Bytte rusmidler er velkjent, amfetamin, ghb og kokain innså jeg var drepen for hodet.

Når jeg våknet opp i dag, følte jeg avsmak for alkohol, siden jeg heller ikke visste at det kan få slike fatale konsekvenser, skrumplever trodde jeg var noe man kunne dø av, litt smerter i høyre siden, men det er skrekkscenario.

Venninna mi som jeg snakket med i telefonen, sa jeg til at om jeg hadde vært sammen med han i 20 år, da ville jeg ikke nølt med å stå last og fast ved hans side, men slik jeg ser det, hadde jeg ikke hatt en sjanse til å berge forholdet uansett. Å være sammen med en som er paranoid, også overfor venner, er omtrent umulig, og når han hjelper legehjelp.

Takk for at dere støttet meg i tråden som ble stengt. Jeg skal oppsøke hjelp, selv om det er vanskelig.

Jeg ringte en nabo (felles venn) i går, og spurte om han kunne gå og se om det stod bra til, men han ringte tilbake og sa at han turte ikke gå inn der /ringe på, fordi han hørte bare bannskap, eder og galle fra innsiden av døra.

Jeg er ikke sint på eksen min, han er syk. Jeg er så lei og trist, men det viktigste nå er meg og mitt liv. Og der har jeg også en jobb å gjøre, men er så glad fordi jeg har venner og venninner (de vet at jeg har drukket og ruset meg i perioder, så da er det enkelt å prate åpent).

Og til dere som har menn/damer som drikker, les opp om skrumplever. Det er skremmende. Nå er jeg heldig hvis jeg ikke er blitt smittet med hepatitt c, men det er ikke så smittsomt. Skal til legen til uka, er ærlig med legen min. Dvs at legen vet at han jeg var sammen med har hep c. Legen sa at da må jeg også sjekkes. Selvfølgelig skal jeg ta prøver, det kan jo smitte andre.

Jeg er så lei av alkohol og rus nå, i alle fall når jeg har sett hvordan det kan utvikle seg og ødelegge både vennskap, forhold og en selv.

Alvina

[AnonymBruker]

Hold tett kontakt med AA, HVER uke. Snakk med legen om problemet, kanskje antabus kan være noe for deg.

[hbe]

Lykke til fremover!

[mas]

Har ikke fått med meg den aktuelle tråden, men ønsker deg lykke til!

[Alvina]

Takk dere, men antabus kan jeg ikke ta, jeg er diagnosert angstnevrotisk og har slitt mer eller mindre med angst i 30 år, og antabus har angst som bivirkning. Dessverre. Ellers ville jeg valgt det. Prøvde gå på antabus for noen år siden, ble helt sløvet og tanketom, nesten lammet, pluss angst. Jeg var ikke fyllesyk når jeg startet med det, så det var ikke fylleangst.

Tror jeg må klare meg uten medikamenter. Men skal gå på aa-møte straks jeg ikke er fyllesyk mer. Andre klarer å leve nykterne, jeg håper jeg også får det til.

Er blitt veldig skremt når jeg tenker på hva det kan føre til, ting jeg ikke visste tidligere.

Må innrømme at jeg savner han, men felles venner sier at han har slitt med både alkohol og piller de siste årene, han har kuttet ut amfetamin, har lagt merke til at han har virket dopet/pillesløv, men han har ikke vært ærlig mht det, og jeg fikser ikke uærlighet.

I tillegg til paranoiden hans, som også andre har lagt merke til. Pga skrumplever, men mulig han har paranoide trekk latent.

Jeg er så sliten nå, og drittlei.

Har lyst å reise vekk, men må gjennom dette. Men alk er skremmende. Jeg skulle egentlig levert husnøklene til han i går, men jeg turte ikke. Var redd etter at han slo meg en gang.

Jeg skulle ønske alt var helt annerledes, men dessverre er det dritt, men skal tenke på meg selv og være bevisst på at vennskap er det mest viktige i livet. Men kan jo ikke ringe venninner og venner døgnet rundt.

Får si som man gjør på vestlandet og i lofoten: vi står den av.

[Gjest finurlig]

Jeg blir så glad av å lese slike innlegg

Fulgte med på tråden din i går, jeg ønsker deg masse lykke til! Jeg er stolt av deg

[Alvina]

Tusen takk. Sliter litt nå, dette er ikke lett, og samlivsbrudd på toppen av alt, det er jo noe alle som har vært gjennom det, vet er ille. I tillegg er han alvorlig syk, så sliter med dårlig samvittighet fordi jeg helst vil bare tenke på meg selv fremover. Helst ville jeg jo at alt er perfekt, men det er ikke det og blir ikke det, og jeg er maktesløs overfor alkoholen og alt, ingenting jeg kan gjøre.

Tror jeg blir å sitte mer enn vanlig i telefonen dagene fremover, men helst ikke bare prate om meg selv, er godt å høre om andre ting enn samlivsproblemer, egentlig. Søke nye horisonter eller hva det kalles, men ikke noen ny mann. Jeg har det egentlig greit alene, hadde det i alle fall og setter pris på familie og vennskap. Når jeg også sliter med rusproblemer, hadde jeg egentlig bestemt meg for å aldri involvere meg med menn mer, men hvem vet hvor amors piler treffer og når....

Men nå er jeg overhodet ikke treffbar på den måten. Pratet med min mor nå i tlf, hun støtter meg. Jeg har sagt at hun kan være upsykologisk, men det er mest når hun blir stresset og bekymret, og det kan vi alle bli.

[Gjest Marregutt]

Lykke til Vet ikke noe om prosessen du må igjennom, men du får det nok til

[AnonymBruker]

Lykke til, vær sterk!

[Gjest Adriane]

Jeg vil også bare gi deg en god klem

Det står respekt av avgjørelsene du nå har tatt for deg selv og ditt eget liv, selv om det er, og vil være tøft. Er glad du har mange rundt deg som tar vare på deg, støtter deg og hjelper deg. Det betyr alt i en sånn prosess. Stå på - dette klarer du!

[Eliine]

Lykke til! Dette klarer du :)

[Alvina]

takk. Jeg har gitt opp å love at jeg alltid skal være rusfri, selv om jeg hater rusen i seg selv. Lytt på denne, han ble skutt og drept, og rakket ned på pga yoko, dama hans. Hun var en bitch i følge media både før og etter at /når John ble skutt, og da måtte liksom han også være dummere enn alle andre. ...!!!

Endret 2. februar 2012 av Alvina

[Teppet]

Lykke til!

[Alvina]

takk. Jeg har gitt opp å love at jeg alltid skal være rusfri, selv om jeg hater rusen i seg selv. Lytt på denne, han ble skutt og drept, og rakket ned på pga yoko, dama hans. Hun var en bitch i følge media både før og etter at /når John ble skutt, og da måtte liksom han også være dummere enn alle andre. ...!!!

Og denne vidoen er bra:

[Alvina]

Alkohol er ofte en skilsmissetablett.

[AnonymBruker]

Har fulgt deg litt her inne.

Jeg setter pris på åpenheten din og ærligheten. Det å gi rusen et ansikt. Jeg krysser fingrene for deg og håper det går din vei.

[Alvina]

Har fulgt deg litt her inne.

Jeg setter pris på åpenheten din og ærligheten. Det å gi rusen et ansikt. Jeg krysser fingrene for deg og håper det går din vei.

Takk til deg også. Det varmer at dere støtter meg selv om jeg ikke kjenner dere irl. Jeg har valgt å være åpen her på kg om rusproblemer, fordi vi kvinner ofte gjemmer oss og føler stor skam hvis vi har /opplever å ha rusproblemer, menn sliter også, men vi damer har samfunnets domfellelse å slite med og for mange er det dessverre et stort tilleggsproblem.

Jeg er åpen rundt det irl også, har i mange år ikke sett vitsen med å gjemme meg vekk og ikke kunne prate om det, prater også om det når jeg er nykter/edru, men ikke om jeg har en dårlig dag, men har sagt fra at det ikke er alltid er noen vits å nøste opp mine problemer bare fordi andre har behov for å prate om hva de føler rundt rus. Det er fordi jeg også trenger å beskytte meg, og faktisk ikke går rundt og tenker på rus 24/7.

Det er et problem som rammer mange, og jeg kan ikke tenke hvordan livet mitt ville vært om jeg hadde gjemt meg og ikke turt å sette ord på det.

Nå har eksen slått på mobilen, så det fordi meldingen jeg sendte for to dager siden er gått igjennom. Noen ganger hater jeg mobiler, har egentlig bare lyst å sende en sms og be han komme hit, har jo ingenting å tape siden det alt er slutt, men jeg gjør ikke det, er litt for glad i meg selv til å risikere å bli slått og såret enda en gang.

Jeg setter stor pris for at dere støtter meg her inne, og jeg håper også at jeg for siste gang klarer å bli helt rusfri en dag. Jeg har hatt flere opphold på klinikker, og hver gang jeg har sprukket har det ført til langvarig og eksplosiv rusing, verre enn før oppholdet. Derfor er jeg redd for å søke meg inn på et nytt sted, redselen for å mislykkes og havne på det verste kjøret sitter spikret i meg som dårlige minner.

Det er velkjent at de som sprekker når de endelig prøver, ruser seg mer enn tidligere de første månedene, og måneder kan føre til år...

Jeg savner han som var min kjæreste og har lyst å holde rundt han, men jeg har gitt opp, for hans del har rusen gått så langt at han er blitt alvorlig syk, han har valgt å dytte meg ut av livet sitt, og siden jeg var litt treg, måtte han gi meg en knyttneve i ansiktet før jeg dro. Jeg ville ikke dra, fordi jeg trodde vi skulle støtte hverandre, men ser hans side av saken - han vil ikke at jeg skal være med på ferden videre, med sykdom og en vanskelig vei mot en dag... Men er samtidig frustert og ikke så lite sinna, fordi en som har en alvorlig sykdom ikke burde sjekket opp damer og innledet et forhold. Det er mitt syn, jeg vet ikke sikkert, men tror ikke jeg ville gjort det samme mot noen. Det er så egoistisk, å ha bestemt seg for å drikke /ruse seg ihjel, og innlede et romantisk forhold. Men kanskje noen er egoistiske, eller kanskje det er sykdommen i seg selv som førte til det.

Det er også et paradoks at jeg skulle falle totalt for en mann som har en alk.relatert sykdom, en dødelig sykdom som har mange tarmkanaler før man evt går fri og er kvitt livet. Men jeg savner han, er kjempeglad i han. Men det beste er å tenke på meg selv nå, har heller ikke andre valg for det blir ikke bedre, bare verre og verre på sikt.

Det er naivt av meg å be dere på kg å lese om skrumplever og forløpet, og si at ingen burde drikke, men jeg sier det likevel. Drikk i alle fall med måte. En dag når man har levd noen år, er det for sent å tenke eller ombestemme seg.

Det er drittens bakside.

[AnonymBruker]

Alvina: Du har vært gjennom en god del tøffe tak i livet. Men jeg må jammen si jeg er imponert over din evne til å tenke, reflektere og ordlegge deg! Det er rørende å lese din historie, jeg gråter, selv om jeg er mann... Du er tøff som tar deg gjennom det her!

Du er et fantastisk menneske, Alvina.

[Alvina]

Alvina: Du har vært gjennom en god del tøffe tak i livet. Men jeg må jammen si jeg er imponert over din evne til å tenke, reflektere og ordlegge deg! Det er rørende å lese din historie, jeg gråter, selv om jeg er mann... Du er tøff som tar deg gjennom det her!

Du er et fantastisk menneske, Alvina.

Det var litt store ord, jeg er bare et vanlig menneske og har mange feil. Også feil jeg ikke evner å se selv. Jeg er ingen engel og bare snill og grei, men hvem er det. Jeg er svært lite fordømmende, og mange betror seg til meg om ting de ikke kan snakke med andre om.

Status nå er at han ringte i dag, det visste /følte jeg på meg at han kom til å gjøre, og nå er han i dusjen og vi har pratet om alkoholkutt. Mer vet ikke jeg akkurat nå, men var forferdelig at det ble slutt uten å prate sammen, han vil at det skal være oss. Men har sagt at da må vi kutte ut alk, ellers blir bare problemene i forholdet verre og ikke bedre på sikt.

Så da får vi ta en dag om gangen.

Noen engel er jeg ikke, men har valgt å være ærlig og åpne rundt mine rusproblemer, siden alternativet er langt verre og også for å belyse kvinners spekifikke problemer mht rus og samfunnets syn. Hvis jeg klarer å bli rusfri ønsker jeg å jobbe med rusproblematikk, gjerne med ungdom, eller med rusproblematikk jmfr kvinner.

Men vet ikke om jeg har lyst og energi og er den rette til det. Håper i alle fall at det blir mer åpenhet.

[AnonymBruker]

Alvina, du er flott! Du er et godt tilskudd her inne, og vi er mange som lærer mye av deg og dine erfaringer. Takk for at du deler det som er liverfaring av typen få av oss har, jeg blir ydmyk av å lese det du forteller.

Lykke til, jeg ønsker deg det beste!