-Fiona- Skrevet 31. januar 2012 #1 Del Skrevet 31. januar 2012 Bestefaren min gikk bort i dag, etter 93 år her på kloden. Jeg liker å se på det som at han er gjenforent med farmor igjen, etter 6 år uten henne, og at de er på et bedre sted, sammen og uadskillelig. Jeg var delvis forberedt på dette, da han har vært syk lenge, men likevel kommer man ikke utenom en viss reaksjon. Døden føles liksom så endelig, selv om jeg virkelig tror at det er noe mer etterpå. Jeg lurer på om verdens beste besteforeldre er klar over hvor uendelig glad jeg er i de, der de er nå? Jeg savner de i alle fall, og de er alltid i hjertet mitt 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2012 #2 Del Skrevet 31. januar 2012 KOndolerer så masse. Besteforldre er unike på sin måte og har en plass som få-om noen kan fylle. selv er jeg så priviligert å ha en mormor på 96,5 år. Hun er på sykehjem, men blandt de friskeste der. Vet hun vil dø om ikke så mange år, men gruer meg likevel til dagen. Døden er endlig uansett hvordan en snur og vender på det. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anciol Skrevet 1. februar 2012 #3 Del Skrevet 1. februar 2012 Mine varmeste kondolanser! Jeg regner med å møte de igjen når min tid på jorden er ute!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå