Sidemålsdebatten

[Viella]

Har du lest redigeringen?

[Harmonics]

Jeg mener vi har bedre ting å bruke tida på i skolen enn esparanto for bonderomantikere.

Vekk med hele skiten og good riddance.

[Mamma1]

Jeg mener vi har bedre ting å bruke tida på i skolen enn esparanto for bonderomantikere.

Vekk med hele skiten og good riddance.

Du er virkelig like useriøs i alle diskusjoner du...

Ja, jeg leste redigeringen nå. Ja, det er et problem dette. Jeg mener man burde beholde det slik det er i dag, med en nasjonal styrking av nynorsk.

[AnonymBruker]

Jeg var for nynorsk helt til jeg begynte å jobbe på en nynorskskole og fikk med meg hvor elendige elevene var i norsk. De skrev en blanding av dialekt, bokmål og nynorsk, selv om hovedmålet deres hadde vært nynorsk i alle år. På bokmålsskoler jeg har jobbet på, har kunnskapene i norsk vært langt høyere. Nynorskelevene går ut av skolen med dårlige kunnskaper i hovedmålet sitt. Nynorsken er så fjernt også fra nynorskelevenes talemål at de ikke forstår hva de leser.

Nynorskelever leser dårligere enn bokmålselever (PISA og andre undersøkelser viser dette, selv om det blir nedtonet i media), og de har også jevnt over dårligere karakterer enn bokmålselever.

Nynorskelevene i PISA-undersøkelsen har en gjennomsnittlig skåre på 495 poeng, mens tilsvarende skår for bokmålselevene er 508 poeng.

http://www.pisa.no/resultater/2000/index.html

- Nynorskelever henger etter, sier Ragnar Solheim ved Leseforskningssenteret i Stavanger.

http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.4385095

NYNORSKELEVER HENGER IKKE MED

Offentliggjort i Aftenposten 24.06.2005:

Skoleelever som har nynorsk som hovedmål har merkbart dårligere karakterer i flere fag enn det bokmålselever har. Dessuten både leser og skriver de dårligere. SVEINUNG BERG BENTZRØD

Utdanningsdirektoratet sier det i dag er 88 049 skoleelever på 1.-10. trinn som har nynorsk som hovedmål. 530 037 er bokmålselever.

PISA er en OECD-undersøkelse som står for Programme for international student assessment.

TIMSS er en USA-regissert undersøkelse og står for Third international mathematic and science study.

Målt etter prestasjoner og karakterer gjør de det dårligere i norsk, matematikk og naturfag, for øvrig stikk motsatt av hva som var tilfellet i 1995.

Ifølge forskerne som har gjort oppdagelsene er det mest alvorlig at nynorskelevene sliter med lesingen. De mener det kan vekke språkpolitisk debatt.

Forskerne er usikre på hvorfor nynorskelevene kommer dårligere ut, men mener det kan ha sammenheng med at samfunnet blir mer og mer bokmålsdominert.

At nynorskelevene har svakere norskferdigheter ble konstatert under den såkalte PISA-undersøkelsen i 2000. Men forskerne ved Universitetet i Oslo som registrerte oppdagelsen, valgte å ikke gjøre noe stort poeng av den. Heller ikke styrkeforskjellen i realfagene ble kjent for offentligheten.

I stedet er det forskerne bak prosjektet "Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig" som i en ny bok offentlig omtaler PISA-oppdagelsene. Og som ved sin innsikt i årets nasjonale prøver på ny får bekreftet at mange nynorskelever sliter, ved at de blant annet blander inn bokmålsformer.

- Gjennom forprosjektet til prøvene har vi lest flere hundre tekster fra elever på 4., 7. og 10. trinn. Vi ser at nynorskelevene sliter med skrivingen. Det går på ordvalg, form og ulike grammatiske funksjoner. Hos bokmålselevene ser vi ikke de samme problemene, sier Wenche Vagle. Hun er språkviter på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Bokmålsdominans.

I boken "Ungdommers skrivekompetanse" skriver Vagle at PISA ikke sitter på data som forklarer styrkeforskjellen mellom nynorsk- og bokmålelever. Hun omtaler imidlertid en hypotese som forskerne selv presenterte. Nemlig at forskjellen kan ha sammenheng med at det norske samfunnet blir mer og mer boksmåldominert. Videre at ungdommenes dialekter flere steder er i ferd med å utvannes og bli mer like bokmål, og at bokmålselevene trolig leser mye mer på sitt skriftspråk enn det nynorskelevene gjør.

NYNORSK-ELEVER SLITER PÅ SKOLEN

Oslo (ANB): Elever med nynorsk som hovedmål leser dårligere, skriver dårligere og har gjennomgående dårligere karakterer enn elever med bokmål. Ikke bare har elevene med nynorsk som hovedmål svakere norskkunnskaper, men de ligger også etter bokmålselevene i realfag, som matematikk og naturfag. Det kommer frem i en ny bok som behandler resultatene i PISA-undersøkelsen i 2000. Forskerne ved Universitetet i Oslo oppdaget allerede for fem år siden at nynorskelevene hadde dårligere norskkunnskaper, men valgte å tone ned funnet. Heller ikke styrkeforskjellen i realfagene ble kjent for offentligheten, ifølge Aftenposten. Forskerne bak den nye boken bekrefter at årets nasjonale prøver underbygger funnene fra 2000. – Gjennom forprosjektet til prøvene har vi lest flere hundre tekster fra elever på 4., 7. og 10. trinn. Vi ser at nynorskelevene sliter med skrivingen. Det går på ordvalg, form og ulike grammatiske funksjoner. Hos bokmålselevene ser vi ikke de samme problemene, sier Wenche Vagle. Hun er språkviter på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Forskerne er usikre på hvorfor nynorskelevene kommer dårligere ut, men mener det kan ha sammenheng med at samfunnet blir mer og mer bokmålsdominert. (ANB)

http://m.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=17967366

[Mamma1]

Jeg var for nynorsk helt til jeg begynte å jobbe på en nynorskskole og fikk med meg hvor elendige elevene var i norsk. De skrev en blanding av dialekt, bokmål og nynorsk, selv om hovedmålet deres hadde vært nynorsk i alle år. På bokmålsskoler jeg har jobbet på, har kunnskapene i norsk vært langt høyere. Nynorskelevene går ut av skolen med dårlige kunnskaper i hovedmålet sitt. Nynorsken er så fjernt også fra nynorskelevenes talemål at de ikke forstår hva de leser.

Nynorskelever leser dårligere enn bokmålselever (PISA og andre undersøkelser viser dette, selv om det blir nedtonet i media), og de har også jevnt over dårligere karakterer enn bokmålselever.

http://www.pisa.no/resultater/2000/index.html

http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.4385095

http://m.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=17967366

Jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver. Jeg hat jobbet flere år i nynorskskoler og nesten alle er dårligere i bokmål. Talemålet ligger også veldig nært nynorsk i veldig mange nynorskkommuner. Forskjellen mellom bokmålselever og nynorskelever er marginal og kan lett forklares med det som nevnes, nemlig tilgangen på litteratur i denne målformen, samt at nynorskelevene ofte er fra små kommuner, noe som betyr dårligere tilgang på dyktige og høyt utdannede lærere.

Endret 31. januar 2012 av Mamma1

[AnonymBruker]

Jeg ser sidemålsdebatten mer fra et kulturelt enn språklig syn, selv om jeg også er enig i at nynorsk styrker språkevnene våre.

Det som jeg synes er trist, og direkte pinlig, er hvordan vi har lagt en del av vår egen kulturarv slik for hat, og nærmest gleder oss over å være med på å kvele nynorsken en gang for alle. Bare fordi noe krever litt mer praktisk innsats og aktiv bruk av hjernen, og siden man kan klare seg uten denne kunnskapen, setter man seg på bakbeina og later som man har engasjement og kritisk sans når det egentlig bare dreier seg om latskap og likegyldighet.

Har vi ingen stolthet over vårt egentlige skriftmål som ikke har blitt skitnet til av dansk? Det er trist at så mange vil avfinne seg med noe som er en såpass stor del av det som gjør at vi kan kalle oss nordmenn. Berømte norske personligheter som bare ved hjelp av sitt gjenværende navn gir Norge et sted på kartet er vi overmåte stolte av, men kultur som vi selv aktivt må være med på å bringe videre snur vi ryggen til. Jeg synes det sier mye om oss som nordmenn.

Og hvis man prøver å se på situasjonen fra utsiden blir jeg flau over å være norsk. Tenk om kineserne plutselig ikke mer ville lære sine egne skrifttegn fordi det tok så lang tid og de syntes det var bortkastet. Siden de allikevel kan klare seg med det romanske alfabetet pluss noen diakritiske tegn er det helt greit å skille seg av med en over tusen år gammel del av kulturen. Et slik scenario er nærmest utenkelig. Jeg er klar over at dette ikke er en fullverdig sammenlignelse men synes allikevel den kan brukes siden poenget først og fremst er holdninger. Det som er normalt er å ville bevare sin egen kultur. Vi har ingen etiske grunner som for eksempel spanjoler har som vil avskaffe seg med tyrefekting, her er det bare snakk om at vi ikke gidder å gjøre en egeninnsats.

Alt skal ikke alltid dreie seg om å være mest mulig nyttig i hverdagen og ta minst mulig tid å erverve seg. Med en slik holdning vil vi ende opp som et overfladisk og fattig samfunn.

Jeg tror at hvis sidemål ble likestilt med bokmål i media og man begynte å lære det fra første klasse som noen andre her har sagt, ville det løst problemet med at så mange sliter med det.

[Mamma1]

Hear hear! (evt høyr høyr!)

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig for elever å lære seg nynorsk. Dagens nynorsk er fryktelig utvannet og er ganske lik bokmål. Ved å bruke ordboka flittig i starten er det ikke noe problem å lære seg nynorsk. Etter en stund går det av seg selv. Nynorsk som skriftspråk er mye mer norsk enn det bokmål er, i og med at nynorsk ligger ganske nært de fleste norske dialekter, slik at det burde være enkelt å tenke seg til hvordan man skal skrive på nynorsk.

Å slutte med fag fordi elever er dårlige i det er selvsagt ikke veien å gå. Hva da med matematikken? Skal vi kutte ut det også, fordi vi i Norge er dritdårlige i det faget?

[Mamma1]

Det er vanskelig nettopp på grunn av all valgfriheten.

[Harmonics]

Har vi ingen stolthet over vårt egentlige skriftmål som ikke har blitt skitnet til av dansk?

Snakker du om runer nå eller?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver. Jeg hat jobbet flere år i nynorskskoler og nesten alle er dårligere i bokmål. Talemålet ligger også veldig nært nynorsk i veldig mange nynorskkommuner. Forskjellen mellom bokmålselever og nynorskelever er marginal og kan lett forklares med det som nevnes, nemlig tilgangen på litteratur i denne målformen, samt at nynorskelevene ofte er fra små kommuner, noe som betyr dårligere tilgang på dyktige og høyt utdannede lærere.

Jeg har heller ikke hevdet at nynorskelevene kan bedre bokmål enn nynorsk. En stor gruppe elever kan verken skikkelig nynorsk eller bokmål etter 10 år på skolen. Bokmålselevene på bokmålskoler er heller ikke gode i nynorsk, men de fleste av dem behersker i det minste bokmål.

[Mamma1]

Ja, og de fleste nynorskelever behersker også nynorsk:-)

[Moscato]

Jeg har heller ikke hevdet at nynorskelevene kan bedre bokmål enn nynorsk. En stor gruppe elever kan verken skikkelig nynorsk eller bokmål etter 10 år på skolen. Bokmålselevene på bokmålskoler er heller ikke gode i nynorsk, men de fleste av dem behersker i det minste bokmål.

Problemet nå om dagen er at lærerne ofte ikke behersker nynorsk godt nok til å undervise i det. Jada, sikkert greit nok i forhold til å skrive et brev eller lese en bok, men absolutt ikke godt nok til å gi god nok undervisning. Det er ikke rart bokmålselever sliter med nynorsken når læreren driter i om h*n lærer bort det riktige, og knapt kan svare på et eneste spørsmål.

Jeg er hundre prosent sikker på at det har vært en fordel for meg å vokse opp med et tett forhold til begge målformene.

[Harmonics]

Jeg er hundre prosent sikker på at det har vært en fordel for meg å vokse opp med et tett forhold til begge målformene.

Hva med samisk, hadde det vært enda bedre om du hadde vokset opp med det?

[Moscato]

Hva med samisk, hadde det vært enda bedre om du hadde vokset opp med det?

Ja, til en viss grad. Det ville innebært kjennskap til enda en språkgruppe.

[AnonymBruker]

Ja, og de fleste nynorskelever behersker også nynorsk:-)

Det er ikke mitt inntrykk. Når store deler av avgangselevene fremdeles ikke klarer å skrive sentrale verb riktig i presens eller vet hva "keisam" betyr, behersker de ikke nynorsk.

Problemet nå om dagen er at lærerne ofte ikke behersker nynorsk godt nok til å undervise i det. Jada, sikkert greit nok i forhold til å skrive et brev eller lese en bok, men absolutt ikke godt nok til å gi god nok undervisning. Det er ikke rart bokmålselever sliter med nynorsken når læreren driter i om h*n lærer bort det riktige, og knapt kan svare på et eneste spørsmål.

Jeg er hundre prosent sikker på at det har vært en fordel for meg å vokse opp med et tett forhold til begge målformene.

Kollegaene mine på nynorskskolen er kompetente, med utdanning på universitetsnivå og de har selv nynorsk som hovedmål. Så den forklaringen passer ikke hos oss. Dessuten snakker jeg ikke om bokmålselever som er dårlige i sidemålet mitt, men om nynorskelever som ikke en gang behersker hovedmålet sitt.

[Mamma1]

Skjønner ikke hvorfor samisk skal blandes inn. Samisk er ett språk, norsk et annet.

[Moscato]

Det er ikke mitt inntrykk. Når store deler av avgangselevene fremdeles ikke klarer å skrive sentrale verb riktig i presens eller vet hva "keisam" betyr, behersker de ikke nynorsk.

Kollegaene mine på nynorskskolen er kompetente, med utdanning på universitetsnivå og de har selv nynorsk som hovedmål. Så den forklaringen passer ikke hos oss. Dessuten snakker jeg ikke om bokmålselever som er dårlige i sidemålet mitt, men om nynorskelever som ikke en gang behersker hovedmålet sitt.

I så fall ligger forklaringen i ditt tilfelle sannsynligvis i at nynorsk er for lite utbredt, og det burde dermed blitt fokusert mer på i aviser og på TV. For øvrig er elevene der jeg vokste opp vel så kompetente i nynorsk som den jevne bokmålsungdom er i bokmål, så hos oss er det jo tydeligvis motsatt.

[AnonymBruker]

I så fall ligger forklaringen i ditt tilfelle sannsynligvis i at nynorsk er for lite utbredt, og det burde dermed blitt fokusert mer på i aviser og på TV.

Det er helt sikket en sammenheng, men det er ikke særlig realistisk å tro at det skal bli mer nynorsk i en medieverden som i stadig større grad styres av komersielle aktører? Nynorsk taper stadig terreng. Man kan mene så mangt om det, men jeg tror ikke det er mulig å reversere den utviklingen. Jeg forholder meg til realiteten i dag, og med et nynorsk som stadig blir mer utvannet og uklart (jeg sikter til endringene i rettskrivingen som kommer i år), ser jeg ingen sjanse for at nynorsken kan vinne tilbake tapt terreng.

[Moscato]

Det er helt sikket en sammenheng, men det er ikke særlig realistisk å tro at det skal bli mer nynorsk i en medieverden som i stadig større grad styres av komersielle aktører? Nynorsk taper stadig terreng. Man kan mene så mangt om det, men jeg tror ikke det er mulig å reversere den utviklingen. Jeg forholder meg til realiteten i dag, og med et nynorsk som stadig blir mer utvannet og uklart (jeg sikter til endringene i rettskrivingen som kommer i år), ser jeg ingen sjanse for at nynorsken kan vinne tilbake tapt terreng.

Det er ikke spesielt realistisk å tro det hvis slike forslag som dette blir gjennomført, nei. Men selv kommersielle (du vet at det skrives med to m-er?) aktører burde kunne benytte nynorsk like greit som bokmål.