Folk på trygd med nye Iphone 4s.

[mammamora90]

Hvordan er det med de som blir tatt for trygdesnylting, mister de alle fremtidige rettigheter?

de blir satt i gjeld og må betale tilbake alt de har fått (som kommer ann på hvor lenge de har mottatt trygd de ikke har rett på)

[AnonymBruker]

Jeg går på aap og har en 4s (den forrige telefonen hadde jeg i 6 år). Ser ikke helt problemet med det? Jeg har råd til litt dyrere månedsabonnement fordi samboeren min betaler mer for mat og husleie, siden han føler det er rett slik at jeg har litt penger å bruke på meg selv jeg også.

Men det er eneste goden jeg har unnet meg på flere år siden jeg sparer de kronene jeg klarer, og betaler på studielån. Sett bort fra en ny jakke da.

Jeg hadde kanskje hevet et øyebryn eller to om en person som går på trygd kom valsende i nye og dyre klær hele tiden, nye sko, hele tiden på byen og oppå der en dyr telefon. Men kun en telefon? Kom ann da..

[AnonymBruker]

Så trengte de vel ny telefon, da, vel, og har spart seg opp penger. Eller de har kjøpt den med abonnement, og betaler mer pr måned. Trygd skal erstatte inntekt når man er langtidssyk, arbeidsledig (om man regner dagpenger som trygd) eller pensjonist, og trygdede har like mye rett til å bruke pengene sine på det de ønsker som oss vanlige lønnsmottakere.

Folk skal selvfølgelig få prioritere pengene slik som de vil, men hvis man går på trygd og koster på seg en iPhone4 OG SÅ klager over at de ikke har råd til mat. Veeeeeel, da har de dessverre ikke min sympati.

Man høster som man sår.

[2shy]

Folk skal selvfølgelig få prioritere pengene slik som de vil, men hvis man går på trygd og koster på seg en iPhone4 OG SÅ klager over at de ikke har råd til mat. Veeeeeel, da har de dessverre ikke min sympati.

Man høster som man sår.

Selvsagt, det blir jo noe helt annet. Men har man råd til en iphone eller hva som helst annet uten at det går ut over livsopphold, så er det opp til hver enkelt hvordan penger brukes. Nå var det ikke det som var temaet til TS heller, det var bare det at trygdede tydeligvis ikke skal få lov til å bruke pengene sine på det de selv vil.

[AnonymBruker]

Selvsagt, det blir jo noe helt annet. Men har man råd til en iphone eller hva som helst annet uten at det går ut over livsopphold, så er det opp til hver enkelt hvordan penger brukes. Nå var det ikke det som var temaet til TS heller, det var bare det at trygdede tydeligvis ikke skal få lov til å bruke pengene sine på det de selv vil.

Nå var vel strengt tatt TS sitt tema at noen på trygd har den dyreste mobilen på markedet, og resten av meningen er nok din egen subjektive tolkning.

[AnonymBruker]

Ikke TRENGER? Jeg jobbet forøvrig i veldig mange år før jeg ble syk.

Jaja, sånne holdninger gjør jo at man nesten ønsker at du ble for syk til å arbeide selv, så kanskje du tenker tilbake på hvor idiotisk denne uttalelsen var.

Syntes det er ganske kvalmt å ønske sykdom til andre, hvem vet, kanskje er det dårlig karma som har satt deg i den situasjonen du er.

[AnonymBruker]

Nå var vel strengt tatt TS sitt tema at noen på trygd har den dyreste mobilen på markedet,

Og så? Trygden reguleres av hvor mye du har tjent. Har man hatt en bra jobb, med høy inntekt så har man antageligvis en eller annen form for tilleggsytelse som privat uføreforsikring, pensjonssparing e.l. Uansett så er jo trygdeytelsen avhengig av hva man har tjent. Jeg går på AAP og har mer utbetalt enn et par av de andre som har skrevet her (utbetalt ca 15 000,- pr mnd). Allikevel har jeg veldig mye mindre utbetalt enn om jeg skulle jobbet, hadde akkurat begynt i en ny stilling med en god del mer lønn da ryggen streika igjen (allerede ryggoperert en gang, nå kan de ikke operere dessverre. I tillegg er den enes skuldra operert to ganger uten at den har blitt bra). Så jeg fikk ikke noe igjen for lønnsøkninga siden jeg ble sykemeldt første gang det samme året. Da regner de ytelsene av lønna året før. Jeg klager IKKE på utbetalinga, vil bare ha fram at vi halverer ikke inntekten for moro skyld...

Jeg har praksisplass i håp om at jeg skal finne en jobb jeg faktisk kan fungere i, og enn så lenge ser det ut som om jeg hvertfall kan fungere i 50-60% stilling. Jeg ønsker overhodet ikke å sitte hjemme på ræva i de 20+ åra som er igjen til jeg blir alderspensjonist...

Heldigvis har vi et lavt huslån, og min samboer har en helt normal lønn. Så han betaler stort sett alt av faste utgifter, jeg betaler mat og andre daglige utgifter. Jeg er ytterst sjelden hos en frisør, og kjøper ikke mange, eller dyre klær. Men jeg bruker en del penger på kattene mine. Ikke faen om noen skal fortelle meg, eller bry seg med hva jeg bruker pengene mine på. Jeg har, i likhet med alle andre som har jobbet i mange år opparbeida meg rettigheter. ALLE kan ende opp på uføretrygd, det holder med en uoppmerksom bilist for eksempel, så sitter du der lamma fra nakken og ned. Skal du da sitte i en kjip liten leilighet, helst uten noen mulighet til å ha kontakt med omverdenen? (Trygdebil, PC/internett osv)

Jeg har slitt med ryggproblemer siden tenårene, og kunne glatt vært uføretryga den gangen det faktisk var lett å få varig trygd. Men jeg ville jobbe, og har fungert i jobb i mange år. Jeg er så "heldig" at jeg har en diagnose svart på hvitt fra jeg tok MR, så det er ingen lege som kan påstå at det ikke feiler meg noe, eller at problemet nok er psykisk som en del får høre... Men, jeg ville så mye heller sluppet hele diagnosen, og heller vært i full jobb...

Det er sjelden jeg unner andre noe vondt i livet, men når jeg hører, eller leser om folk som mener at alle trygdede er snyltere, så må jeg innrømme at jeg unner dem å se hvordan det er når kroppen rett og slett ikke fungerer lenger... Jeg er aldri på byen, aldri på kino, rett og slett fordi jeg ikke klarer å sitte særlig lenge av gangen. Halvannen time på kino er helt drepen...

Nei, pass på dere selv, dere vet aldri om Karma kommer og biter dere i ræva, har vært borti folk på forum før som har brukt mye tid på å rakke ned på uføretrygda, og hva skjedde? Joa, han er trygda selv nå gitt... Han får ikke så mye sympati på det forumet, skjønner ikke det?

[AnonymBruker]

Og så? Trygden reguleres av hvor mye du har tjent. Har man hatt en bra jobb, med høy inntekt så har man antageligvis en eller annen form for tilleggsytelse som privat uføreforsikring, pensjonssparing e.l. Uansett så er jo trygdeytelsen avhengig av hva man har tjent. Jeg går på AAP og har mer utbetalt enn et par av de andre som har skrevet her (utbetalt ca 15 000,- pr mnd). Allikevel har jeg veldig mye mindre utbetalt enn om jeg skulle jobbet, hadde akkurat begynt i en ny stilling med en god del mer lønn da ryggen streika igjen (allerede ryggoperert en gang, nå kan de ikke operere dessverre. I tillegg er den enes skuldra operert to ganger uten at den har blitt bra). Så jeg fikk ikke noe igjen for lønnsøkninga siden jeg ble sykemeldt første gang det samme året. Da regner de ytelsene av lønna året før. Jeg klager IKKE på utbetalinga, vil bare ha fram at vi halverer ikke inntekten for moro skyld...

Jeg har praksisplass i håp om at jeg skal finne en jobb jeg faktisk kan fungere i, og enn så lenge ser det ut som om jeg hvertfall kan fungere i 50-60% stilling. Jeg ønsker overhodet ikke å sitte hjemme på ræva i de 20+ åra som er igjen til jeg blir alderspensjonist...

Heldigvis har vi et lavt huslån, og min samboer har en helt normal lønn. Så han betaler stort sett alt av faste utgifter, jeg betaler mat og andre daglige utgifter. Jeg er ytterst sjelden hos en frisør, og kjøper ikke mange, eller dyre klær. Men jeg bruker en del penger på kattene mine. Ikke faen om noen skal fortelle meg, eller bry seg med hva jeg bruker pengene mine på. Jeg har, i likhet med alle andre som har jobbet i mange år opparbeida meg rettigheter. ALLE kan ende opp på uføretrygd, det holder med en uoppmerksom bilist for eksempel, så sitter du der lamma fra nakken og ned. Skal du da sitte i en kjip liten leilighet, helst uten noen mulighet til å ha kontakt med omverdenen? (Trygdebil, PC/internett osv)

Jeg har slitt med ryggproblemer siden tenårene, og kunne glatt vært uføretryga den gangen det faktisk var lett å få varig trygd. Men jeg ville jobbe, og har fungert i jobb i mange år. Jeg er så "heldig" at jeg har en diagnose svart på hvitt fra jeg tok MR, så det er ingen lege som kan påstå at det ikke feiler meg noe, eller at problemet nok er psykisk som en del får høre... Men, jeg ville så mye heller sluppet hele diagnosen, og heller vært i full jobb...

Det er sjelden jeg unner andre noe vondt i livet, men når jeg hører, eller leser om folk som mener at alle trygdede er snyltere, så må jeg innrømme at jeg unner dem å se hvordan det er når kroppen rett og slett ikke fungerer lenger... Jeg er aldri på byen, aldri på kino, rett og slett fordi jeg ikke klarer å sitte særlig lenge av gangen. Halvannen time på kino er helt drepen...

Nei, pass på dere selv, dere vet aldri om Karma kommer og biter dere i ræva, har vært borti folk på forum før som har brukt mye tid på å rakke ned på uføretrygda, og hva skjedde? Joa, han er trygda selv nå gitt... Han får ikke så mye sympati på det forumet, skjønner ikke det?

Var du sånn selv kanskje, som syntes alle de som gikk på trygd var snyltere, helt til du selv ble uføretrygdet og så forandret du mening?

[Gjest Nenya82]

De kan jo ha fått den i gave da,vunnet den eller kanskje de fikk penger i julegave og kjøpte seg den.

Blir så ufattelig lei av folk som alltid skal legge seg opp i hva andre gjør uten å vite noe.

Og hvis de kjøpte den for trygdepengene sine,hva gjør vel det?Kanskje de har spart opp lenge fordi ønsket seg ny mobil og jeg syns at uansett om man går på trygd eller ei så skal man få lov til å kjøpe seg ting man har lyst på.

Om de da klager over at de ikke råd til mat så er det vel deres problem,akkurat som det hadde vært om det var en som jobbet,men som sagt de kan jo ha spart opp for å kunne kjøpe seg ting.

[slask]

En ting er om folk på trygd har for mye penger.

En annen er at vi ikke snakker om en telefon her, men en lekedatamaskin som brukes til mye mer lek enn nytte virker det som. Når folk ikke klarer å gå (eller kjøre rullestol) uten å knepre på tastatur eller skjerm hver 100 meter så vitner det om en avhengighet. Men det er kanskje en avsporing av tema.

[2shy]

Nå var vel strengt tatt TS sitt tema at noen på trygd har den dyreste mobilen på markedet, og resten av meningen er nok din egen subjektive tolkning.

Vi kan jo gjenta til det kjedsommelige; noen SPARER penger, noen får bidrag av familie, noen selger andre eiendeler for å finansiere. Det er tydeligvis ingen som vil svare på om de syns det er bedre at en som er trygdet baker inn 5000 kr i budsjettet på junkfood i året fremfor et kamera eller mobil. Kanskje noen har vært ekstremt påpasselig med å spise billig, kutta ut røyken, 6packen med øl hver helg, osv. Hva er verre med å kjøpe seg en dyr tlf fremfor å bruke pengene på de tingene nevnt over her?

Syntes det er ganske kvalmt å ønske sykdom til andre, hvem vet, kanskje er det dårlig karma som har satt deg i den situasjonen du er.

Nei jeg ønsker ikke sykdom til andre, men når folk har så lite innsikt at de tror at folk som er trygdet lever i sus og dus og tydeligvis VELGER en slik tilværelse, vel..

En ting er om folk på trygd har for mye penger.

En på trygd har vel neppe for mye penger...

[slask]

En på trygd har vel neppe for mye penger...

Det er vel egentlig det ts prøver å sette fokus på. Hvis man prioriterer leketøy (unødvendig dyr "telefon") så kan det tyde på at de har for mye penger, men man kan naturligvis ikke dra alle over en kam.

Man kan kjøpe en billig Nokia til 200 kroner som har mye bedre batteritid enn leketøyet I-ditt og I-datt, eller om det heter Samsung ditt-datt. Men man kan ringe og sende meldinger like fullt.

[AnonymBruker]

Har man råd til det, og lyst på det så får man lov til å bruke penger på det man selv vil. Hvorfor i himmelens navn skal folk blande seg inn i hva andre gjør med sine penger?

Jeg er verken uføretrygdet eller syk så jeg ikke kan jobbe, men jeg håper virkelig jeg aldri opplever det, for makan til fordommer skal man se lenge etter.

Ja det finnes dem som snylter på staten, det er det ingen som benekter, og det er oftest dem som klager på at trygden er for liten. Men med tanke på hvor mange som er uføretrygde idag, så er det en mindre gruppe. Har man som enkelte her, jobbet i over 20 år, betalt skatt hele veien, vært flinke arbeidere - så skal man selvfølgelig få lov til å være i fred om man blir avhengig av den trygden. De har da faktisk jobbet for å ha denne støtten. Jeg vet selv om en del som er "syke" som i tillegg ikke legger noe skjul på det, men når de klager på for lite penger osv. så er det bare å påpeke at ja da bør du lære deg å prioritere annerledes som alle andre. Det er dermed ikke sagt at man kan oppføre seg så frekt mot noen man "tror" lyver til seg trygd osv.

[AnonymBruker]

Det er vel egentlig det ts prøver å sette fokus på. Hvis man prioriterer leketøy (unødvendig dyr "telefon") så kan det tyde på at de har for mye penger, men man kan naturligvis ikke dra alle over en kam.

Man kan kjøpe en billig Nokia til 200 kroner som har mye bedre batteritid enn leketøyet I-ditt og I-datt, eller om det heter Samsung ditt-datt. Men man kan ringe og sende meldinger like fullt.

Hvordan vet man at man prioriterer det - å prioritere betyr at man bestemmer at noe er viktigere enn noe annet, og hva har blitt prioritert bort når en trygdet kjøper seg ny mobil? Alt kommer an på hvor mye man er villig til å betale pr. måned, du kan få en 4s til 999 kroner hvis du er villig til å betale 899 kroner i måneden for den. Hvis jeg betaler mer for den så blir månedskostnaden billigere. Jeg har ikke denne mobilen, ennå men hvis jeg kjøper den så vær trygg på at jeg vurderer det ut fra egen økonomi og ikke bortprioriterer andre viktige ting. Nei, jeg er ikke uføretrygdet, ennå.

Nei, det er riktig som du sier - man kan ikke dra alle over en kam men man ser jo at det gjøres likevel for det er visst viktigere å se på de som er syke og trygdede som snyltere enn å tenke seg at noen av dem har foretatt en like god vurdering av sin egen økonomi som den som jobber gjør.

[mammamora90]

En ting er om folk på trygd har for mye penger.

En annen er at vi ikke snakker om en telefon her, men en lekedatamaskin som brukes til mye mer lek enn nytte virker det som. Når folk ikke klarer å gå (eller kjøre rullestol) uten å knepre på tastatur eller skjerm hver 100 meter så vitner det om en avhengighet. Men det er kanskje en avsporing av tema.

Men det mange ikke forstår er at uføretrygd blir beregnet på samme måte som pensjon, jo mer man har jobbet og jo mer man har tjent, vil man få mer i uføretrygd hvis man blir syk eller av en eller annen grunn ikke kan jobbe. Minstesatsen er jo ikke stor, men som sakt, jo mer man har jobbet før og jo mer man har tjent jo mer får man i uføretrygd, man skal jo ikke bli straffet for å bli syk eller ufør..

[AnonymBruker]

Uff, nå har jeg lest i denne tråden flere ganger, og sitter med en vond smak i munnen. Det er bla tråder som dette som gjør at jeg og mange andre kvier seg for å ta steget med å redusere vår arbeidstid for å kunne fungere i hverdagen - for da har vi faktisk krav på stønad fra bla NAV.

Det vil ofte bli slik at det er motpolene som skriver i slike tråder, og gjerne folk med egne erfaringer. Dette bør ikke ses på som syting, men som et utrykk for at vi ønsker å forklare... Selv har jeg jobbet i mange år i en høyt lønnet stilling. Desverre fikk jeg en alvorlig kronisk sykdom for noen år siden, og jeg har presset meg til det ytterste nå, fordi jeg ikke ønsker å gå over til å være en del av gruppen "trygdede". Ingen må tro at de aller aller fleste av oss ønsker å bli uføretrygdet, vi har desverre ikke noe valg! Jeg pleier å si til de som kjenner en de mener lyver/snylter for å få trygd at de bør anmelde vedkommende for trygdebedrageri. Merkelig nok er det ingen som ønsker å gjøre dette, kanskje fordi man snakker uten helt å ha belegg for det man sier?

Og bare så det er sagt: jeg har også betalt skattepenger i alle mine år som yrkesaktiv, antakeligvis mer enn de fleste betaler inn i løpet av et helt arbeidsliv. Disse skattepengene har gått med til å betale for dine barns skolegang, dine foreldres/besteforeldres sykehjemsplasser, nye veier, sykehus og stønader til andre uføretrygdede. Dette har jeg alltid syntes har vært helt på sin plass, den norske velferdsmodellen har nok sine småfeil, men den er allikevel en av de beste (om ikke DEN beste) i verden. Allikevel er det slik at dersom jeg kun skulle fått ytelser fra folketrygden, ville jeg ha endt opp med kun 1/4 av den inntekt jeg hadde før. På sin plass mener mange, og de har nok rett. Jeg hadde fint klart meg med denne inntekten, og jeg er sjeleglad for at jeg bor i Norge når jeg først skulle være så uheldig å bli syk.

Heldigvis for meg (og dette vil nok provosere de som mener at trygdede ikke skal kjøpe seg dyre ting) så har min arbeidsgiver en generøs tjenestepensjonsordning, med gode uføreutbetalinger. Mine foreldre og jeg selv, var også framsynt nok til å ordne uføreforsikringer da jeg var yngre, og er det noe jeg vil anbefale dere som ikke har tegnet slike: gjør det! Dere vet aldri når dere kan få bruk for dem. Alt dette fører til at jeg som ufør vil ha svært god råd, og jeg skal da visst kjøpe meg ny iPhone når den gamle avgår ved døden;-).

What I´m trying to say: uføretrygdede er en like sammensatt gruppe som yrkesaktive, noen har god råd, andre har dårlig råd - men ingen har like god råd som da de jobbet. Når trygden er innvilget, må man stole på at dette er gjort etter lovbestemte vurderinger, og at utbetalingssatsene er deretter. Akkurat som for yrkesaktive! Hvorvidt en på uføretrygd velger å kjøpe seg en iPhone, eller hva som helst annet, er det bare vedkommende som har noe med.

[AnonymBruker]

Har de råd til en iphone så mottar de for mye i trygd, dette er jo fellesskapets penger, deriblant skattepenger.

[AnonymBruker]

Nei, stakkars dere som sagt som ikke trenger å jobbe for livsgrunnlaget deres.

Jeg skal fortelle deg noe.

For min del så er jeg 21 år gammel, har slitt med veldig mye gjennom livet mitt som har gjort meg ekstremt deprimert, utviklet agora fobi og jeg har blitt suicidal.

Jeg går i behandling og det har jeg gjort i mange år.

Jeg føler at jeg ikke er verdt noen ting fordi jeg ikke har klart å fullføre skolen, jeg skulle gjort alt for å jobbe eller gå på skolen, virkelig. For det å motta penger man ikke har jobbet for er en grusom følelse. Jeg føler at jeg ikke fortjener det og at om jeg ikke var her så kunne de pengene gått til noen andre eller noe annet.

Det er ikke veldig koselig å gå hjemme og føle det sånn hver eneste dag. Jeg blir utrolig sint inni meg når jeg ser folk som ikke får seg jobb fordi at de ikke gidder, når jeg hadde gitt alt i verden for å bare kunne gå ut døra alene. Selvfølgelig gjør det meg sint, men man får ikke gjort noe med det. Det kommer alltid til å være noen som rett og slett ikke gidder.

Jeg er 21 år og føler jeg kan forstå alle mennesker og godta dem som dem er og tanken på at det sitter mye eldre personer her og mener at folk som får penger av NAV tydligvis ikke har rett til å være lykkelige eller har rett til de samme tingene som dem som jobber er skremmende. Det er skremmende at voksne mennesker med barn kan ha sånne meninger, det er synd og det er trist.

Og det er sånne mennesker som får meg til å skamme meg over at jeg er som jeg er, at jeg går på NAV, at jeg må forklare meg hver gang noen spør meg om hva jeg driver med.

Skulle likt å sett en person med sånne meninger i f.eks min situasjon, jeg skulle likt å sett en person med sånne meninger være like positiv etter å ha opplevd det samme som mange gjør, som igjen er grunnlaget for at man må gå på NAV. Det er ikke noe gøy å ikke føle seg like mye verdt som alle andre, bare fordi man er syk.

Du kan si "buhu, så synd det er på dere som ikke trenger å jobbe for livsgrunnlaget deres", men seriøst. Ta deg sammen!

Det er mange der ute som har opplevd ting du tydeligvis ikke kan forestille deg når du kommer med en sånn uttalelse.

Her er det deg det virkelig er synd på, det må virkelig være trist å være så blokkert.

[Harlekin]

Har de råd til en iphone så mottar de for mye i trygd, dette er jo fellesskapets penger, deriblant skattepenger.

For noe tøys. Pengene tilhører trygdemottaker, ingen andre. Har man høy utbetaling i uføretrygd, har man hatt en godt betalt jobb med god trygdeordning. Man har rett på de pengene. Hvis man ikke har så høy utbetaling, men kjøper iPhone likevel, er det ens egen prioritering. Verken du eller andre har noe med hvordan de bruker pengene sine.

[2shy]

Det er vel egentlig det ts prøver å sette fokus på. Hvis man prioriterer leketøy (unødvendig dyr "telefon") så kan det tyde på at de har for mye penger, men man kan naturligvis ikke dra alle over en kam.

Man kan kjøpe en billig Nokia til 200 kroner som har mye bedre batteritid enn leketøyet I-ditt og I-datt, eller om det heter Samsung ditt-datt. Men man kan ringe og sende meldinger like fullt.

Men som det har blitt sagt til det kjedsommelige; ingen vet hvor lenge en person har SPART eller hva andre ting en person har forsaket av andre ting, eller solgt av eiendeler, fått bidrag av familiemedlemmer, osv - for å få råd til å kjøpe seg en Iphone.

Poenget er at man har så og så mye utbetalt per mnd, hvordan man velger å disponere sine egne penger, er helt opp til en selv. Uansett om det er forsvarlig eller ikke. Det er virkelig ikke TS sin sak om noen han kjenner som ikke jobber, kjøper seg en iphone. Jeg syns nok en gang det er interessant at det ser ut til at det hadde vært greit at noen bruker tusenvis av kroner året på å kjøpe sigaretter, feste, spise junk, osv. Kanskje noen ikke gjør noen av disse tingene, og kjøper seg en "unødvendig dyr telefon" istedet.