Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Hei

Er det noen som har erfaring med abort, eller vet hvordan hele prosessen foregår?

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Du må først til fastlege for å konstantert at du er gravid, derfra vil du få en henvisning.

Hos gynekologen vil det bli tatt nye undersøkelse, og noen prøver, etterpå vil du få litt info om svangerskaps avbrudd, rutiner og komplikasjoner.

Herfra er du nødt til å ta et endelig standpunkt om du fremdeles ønsker å avbryte svangerskapet eller ikke.

dersom mann er under 9 uker, vil du få tildelt tabletter på sykehuset, (medisinsk abort) mann vil bli holdt til observasjon en kort stund. Hvis mann har noen til å ta vare på seg hjemme, så kan du reise hjem samme dagen, dersom du bor langt fra sykehus, så vil du bli inneligende til observasjon.

uansett om du er på sykehus eller hjemme, så vil du få tildelt smertestillende.

etter 8 uke, er det mer aktuelt utskrapning. det vil bli gjennomført på en operasjons stue, under lett narkose eller lokalbedøvelse. selve ingrepet tar en liten halvtimer. etterpå vil du bli holdt til observasjon i noen timer, før du får muligheten til å reise hjem (dersom du bor innenfor en viss grene til sykehus, og har noen som kan passe på deg)

Dette er bare overfladiske tekniske opplysninger. en abort er ikke en lett avgjørelse, og flere personer opplever en tung tid etter ingrepet, det er viktig at mann tenker seg godt om, og har et godt støtte apparat rundt deg.

For å få en mer nøyaktig info om ingrep og medikamenter, komplikasjoner osv, så er det greit å ta kontakt med fastlegen sin.

Endret av Betty2
  • Liker 3
Skrevet

Å huff, jeg hadde heller satsa på å beholdt ungen i stedet for å gjennomgå dette (sjøl om jeg veit at en fødsel er minst 10 ganger verre).. D kan komme av at jeg er livredd for å føle meg alene i tilfelle d skulle bli smerter og komplikasjoner av ymse slag :( Jeg VEIT også at jeg ville fått hjelp med barnet ;)

Skrevet (endret)

[quote name=;)' timestamp='1328051176' post='10404523]

Å huff, jeg hadde heller satsa på å beholdt ungen i stedet for å gjennomgå dette (sjøl om jeg veit at en fødsel er minst 10 ganger verre).. D kan komme av at jeg er livredd for å føle meg alene i tilfelle d skulle bli smerter og komplikasjoner av ymse slag :( Jeg VEIT også at jeg ville fått hjelp med barnet ;)

Endret av Kosemose
  • Liker 6
Skrevet

Du skulle bare visst hvor smart jeg er, jeg vet om mange som ikke har kunnet få barn seinere i livet fordi de tok abort! D var heller ikke for å kritisere noen, selv har jeg lyst på barn, men har desverre en kropp som ikke kan produsere d.. Derfor har jeg en slik holdning!

  • Liker 1
Skrevet

Du skulle bare visst hvor smart jeg er, jeg vet om mange som ikke har kunnet få barn seinere i livet fordi de tok abort! D var heller ikke for å kritisere noen, selv har jeg lyst på barn, men har desverre en kropp som ikke kan produsere d.. Derfor har jeg en slik holdning!

Unnskyld, men enten så har du blitt kjent med vennene dine på gynekologiakutten, eller så er det der bare noe du finner på. Sjansen for å bli steril etter et abortinngrep er veldig liten. Det vil i såfall kun være mulig etter en komplikasjon + veeeldig mye uflaks. Om du kjenner en kan vel være, men sjansen for å kjenne flere er minimal. Så minimal at det er ingen som går rundt og "kjenner mange som..." det er litt som å si at en kjenner mange siamesiske tvillinger.

Abort er et vanskelig valg for de som sitter midt i det, og det siste man trenger til trøst er røverhistorier.

  • Liker 3
Skrevet

Bare min oppfatning, hadde d vært fare for mitt eller barnets liv hadde saken også jeg kunne tenkt tanken på å ta abort... I min familie e d derimot slik at vi får lett betennelser ved ved sånt som operasjoner, da KAN d nemlig skje desverre :( Men jeg fordømmer IKKE dem som har en grunn til å ta abort, for d er like vondt for dem uansett som d er for meg å ikke kunne få barn som jeg elsker over alt på jord!

Skrevet

Medisinsk abort foregår ikke helt slik som det står tidligere i tråden. Advarer mot ekle og sterke detaljer i mitt innlegg her!

Jeg har tatt abort to ganger(av medisinske grunner, så ikke gidd å kom med en lekse til meg) og begge gangene var det likt. Medisinsk abort begge gangene, en gang i uke 8 en i uke 13.

Når jeg tok abort gikk jeg først til fastlege og fikk henvisning til sykehus der de tok en ultralyd og jeg fikk en pille jeg skulle svelge. To dager etterpå måtte jeg komme inn på kvinneavdelingen,der jeg skulle være hele dagen. Fikk seng på rom med seks andre. Der jeg fikk to nye piller til å ta i vagina. De fikk jeg flere av, kan ikke huske hvor mange. Fikk helt sinnsyke smerter og MÅTTE på do. Gikk å satt meg og spydde som en gris mens det spruta blod ut. Den ene gangen hang fosteret igjen i en tråd ut av vagina(helt). Var ikke forberedt på dette i det hele tatt, derfor jeg nevner det.

Så gikk jeg å la meg i senga igjen å lå der til jeg fikk en ultralyd for å se om alt var ute. Blødde MYE igjennom bind og klær så ta med skift. Man får smertestillende på sykehuset, bare husk å ta de med en gang du begynner å kjenne smerte. Man kan også få kvalmestillende :) Lurt å ha med seg blader, litt mat(kjeks f.eks) og skift som sagt.

Jeg skulle gjort vannvittig mye for å unngått mine aborter, selv om jeg var ung, tenker på det hver eneste dag, så tenk deg godt om :)

  • Liker 1
Skrevet

Du må først til fastlege for å konstantert at du er gravid, derfra vil du få en henvisning.

Hos gynekologen vil det bli tatt nye undersøkelse, og noen prøver, etterpå vil du få litt info om svangerskaps avbrudd, rutiner og komplikasjoner.

Herfra er du nødt til å ta et endelig standpunkt om du fremdeles ønsker å avbryte svangerskapet eller ikke.

dersom mann er under 9 uker, vil du få tildelt tabletter på sykehuset, (medisinsk abort) mann vil bli holdt til observasjon en kort stund. Hvis mann har noen til å ta vare på seg hjemme, så kan du reise hjem samme dagen, dersom du bor langt fra sykehus, så vil du bli inneligende til observasjon.

uansett om du er på sykehus eller hjemme, så vil du få tildelt smertestillende.

etter 8 uke, er det mer aktuelt utskrapning. det vil bli gjennomført på en operasjons stue, under lett narkose eller lokalbedøvelse. selve ingrepet tar en liten halvtimer. etterpå vil du bli holdt til observasjon i noen timer, før du får muligheten til å reise hjem (dersom du bor innenfor en viss grene til sykehus, og har noen som kan passe på deg)

Dette er bare overfladiske tekniske opplysninger. en abort er ikke en lett avgjørelse, og flere personer opplever en tung tid etter ingrepet, det er viktig at mann tenker seg godt om, og har et godt støtte apparat rundt deg.

For å få en mer nøyaktig info om ingrep og medikamenter, komplikasjoner osv, så er det greit å ta kontakt med fastlegen sin.

Jeg tok abort i uke 5. Man kan få narkose om det ligger noe psykisk eller andre hendelser bak. Jeg fikk narkose pga jeg har blitt seksuelt missbrukt som barn. Har ei venninde som tok tabletter på sykehuset, blei sendt hjem og måtte "trøkke" ut embyret hjemme alene?!!! Hun fikk seg en knekk etterpå. Anbefaler at man er psykisk sterk for å takle å ta tabletter og bli sendt hjem etterpå. Jeg valgte å "sove" meg igjennom det. Hadde ikke taklet noe annet.

Skrevet

2:50 osv.

Skrevet (endret)

1.gangen jeg ble gravid fant vi ut av det veldig tidlig og trodde alt skulle gå bra. Men fosteret viste seg å ikke være levedyktig, så jeg fikk valget mellom å ta abort der og da eller å vente til det ble en spontan abort. Barnet var dødt, så jeg gikk ikke igjennom første delen da. Altså ikke noenting galt med meg, men fosteret.

2.gangen tok jeg test hjemme som var positiv, gikk til lege for å ta ny test, og den kom ut negativ. Fikk med piller hjem som skulle hjelpe mot kvalme+ sterke smertestillende da jeg har fibromyalgi, noe som da ødela fosteret i magen min. Hjertet, lungene og nyrer vokste ikke slik det skulle pga pillene og dette fosteret hadde også dødd før det kom ut av magen. Fant ut at det faktisk var en graviditet da jeg fikk problemer med bekkenet i uke 12.

Det er ingen medisinsk grunn til å tro at en evt tredje graviditet ikke kommer til å gå bra.

Så du kan gjerne sitte der anononym og påstå at jeg har fortjent mine aborter og at jeg har tatt livet av mine egne barn for min del, for meg viser dette virkelig hvem av oss det er som burde bli sterilisert. Kanskje du burde passe deg på å uttale deg uten fakta i fremtiden og heller passe litt mer på deg selv?

Takk for støtten abc2defg :klemmer: Det varmer veldig :klemmer:

Endret av Bond
  • Liker 6
Gjest ms_kwang
Skrevet

Jeg har nylig testet posetiv, og er nødt til å ta abort.

Var en litt sånn "break-up sex" som man så fint kaller det, jeg går på p-piller, men kastet opp en av de tror jeg, bare noen få timer etter jeg hadde tatt den.

Så en uke senere hadde jeg og han vårs stund, vi brukte kondom, den sprakk, og jeg tok angrepille samme dag.

5-6 dager senere fikk jeg en liten blødning, veldig mye brunt, lite "friskt" blod.

å nå er vel, jeg skulle hatt mens ca 25, testet posetivt igår -.-

Nå er det slik, jeg liker ikke abort, min grunn på hvorfor jeg blir å velge abort er rett og slett:

1.Jeg ønsker at barnet/ungene mine skal vokse opp i ett hjem hvor begge foreldrene er til stede, ikke ende opp som skilsmisse barn, det er tungt, det har jeg vært igjennom.

2. Jeg ønsker å ha en utdannelse, og en jobb, pluss en egen plass å bo. Ha ett sikkerhets nett.

Det jeg mener er vel mer.

Jeg hadde vært meget egoistisk å føre inn ett barn til verden, når mor ikke har arbeid, ikke utdannelse, ingenting,ikke noe sikkerhet, hvor faren ikke er tilstede.

Jeg har pratet med exen, og vi har kommet fram til at abort er det beste, siden vi begge blir å starte på utdannelse nå :)

Vi 23, han 22, vi er kanskje litt trege, men vi vet iallefall nå hva vi vil bli :)

Jeg gruer meg til abort, men jeg vet at det er det beste.

Gjest Nuppdupp
Skrevet

jeg anbefaler heller å ta medisinsk abort eller hva det kalles. det har jeg tatt. da venter du på sykehuset, blir dopa ned og og selve aborten tar 15 min. eneste man kjenner, er humørsvingninger i ettertid. den metoden du snakker om er helt jævlig. har ei venninne som gjorde det. hun sa det var den verste opplevelsen hun noen gang har hatt. med smertehelvete og alt

Skrevet

jeg anbefaler heller å ta medisinsk abort eller hva det kalles. det har jeg tatt. da venter du på sykehuset, blir dopa ned og og selve aborten tar 15 min. eneste man kjenner, er humørsvingninger i ettertid. den metoden du snakker om er helt jævlig. har ei venninne som gjorde det. hun sa det var den verste opplevelsen hun noen gang har hatt. med smertehelvete og alt

Det du snakker om er kirurgisk abort. Medisinsk abort utføres med piller.

Ts: Jeg forslår at dette er noe du spør legen din om. Der vil du få nøytral informasjon, og du får stillt de spørsmålene du lurer på. De fleste sykehus har som policy at de i utgangspunktet skal ha deg til å gjennomføre en medisinsk abort (det er det som er billigst for dem), men du er i din fulle rett til å kreve kirurgisk abort dersom du heller ønsker det.

Alle meninger og erfaringer rundt abort er subjektive, og du vil aldri klare å få noe nøytralt svar her inne. Det er det du har helsepersonell som legen din til å gi deg. :)

Lykke til, uansett hva du måtte havne på! :)

  • Liker 2
Skrevet

Det du snakker om er kirurgisk abort. Medisinsk abort utføres med piller.

Ts: Jeg forslår at dette er noe du spør legen din om. Der vil du få nøytral informasjon, og du får stillt de spørsmålene du lurer på. De fleste sykehus har som policy at de i utgangspunktet skal ha deg til å gjennomføre en medisinsk abort (det er det som er billigst for dem), men du er i din fulle rett til å kreve kirurgisk abort dersom du heller ønsker det.

Alle meninger og erfaringer rundt abort er subjektive, og du vil aldri klare å få noe nøytralt svar her inne. Det er det du har helsepersonell som legen din til å gi deg. :)

Lykke til, uansett hva du måtte havne på! :)

Vil bare legge til at det er mindre komplikasjoner med medisinsk abort, og at dette også er en grunn til at det er anbefalt, selv om kostnaden selvfølgelig også er en del av det. Likevel er det sjelden med komplikasjoner ved kirurgisk abort også, men grunnen til at det ikke er anbefalt tidlig i svangerskapet er fordi man faktisk kan risikere at inngrepet ikke er vellykket når embryoet er så lite. Ved medisinsk abort setter man i gang en spontanabort, og livmoren tømmer seg selv, dermed er det liten sjanse for at embryoet ikke blir støtt ut.

Jeg vil anbefale TS å ikke lese alle skrekkhistorier om medisinsk abort på nett. Er du kort på vei, trenger ikke medisinsk abort være noe mer smertefullt enn mens-smerter, og du vil ikke se fosteret når det kommer ut. Derfor er det viktig å komme deg til legen og få tatt en avgjørelse så fort som mulig.

Lykke til!

Skrevet

Vil bare legge til at det er mindre komplikasjoner med medisinsk abort, og at dette også er en grunn til at det er anbefalt, selv om kostnaden selvfølgelig også er en del av det. Likevel er det sjelden med komplikasjoner ved kirurgisk abort også, men grunnen til at det ikke er anbefalt tidlig i svangerskapet er fordi man faktisk kan risikere at inngrepet ikke er vellykket når embryoet er så lite. Ved medisinsk abort setter man i gang en spontanabort, og livmoren tømmer seg selv, dermed er det liten sjanse for at embryoet ikke blir støtt ut.

Jeg vil anbefale TS å ikke lese alle skrekkhistorier om medisinsk abort på nett. Er du kort på vei, trenger ikke medisinsk abort være noe mer smertefullt enn mens-smerter, og du vil ikke se fosteret når det kommer ut. Derfor er det viktig å komme deg til legen og få tatt en avgjørelse så fort som mulig.

Lykke til!

Jeg har hittil ikke hørt om en eneste person som har en positiv erfaring med medisinsk abort, og jeg vet også om tilfeller hvor aborten ikke har fungert og har resultert i barn noen måneder senere. I tillegg så er det ikke til å stikke under en stol at det finnes mange som har måttet gjennomgå både to og tre runder med medisinsk abort for å bli kvitt fosteret, og tidvis så har folk måttet ha en utskrapning etterpå alikevel.

Jeg tviler på at dette er så veldig mye bedre for kroppen enn det er å ta en utskrapning med en gang. Og for ikke å snakke om den psykiske påkjenningen det er å risikere å måtte gjennomgå dette flere ganger.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...