Utdanning

[AnonymBruker]

Dette høres vel egentlig under karriere og utdanning, men jeg velger å spørre her siden de som er interessert i natur og vitenskap kanskje heller leser her

Jeg lurer på hvilken utdannelse jeg skal ta. Er mest interessert i kjemi og matte, og har lyst til å kunne bruke det til noe. Liker også biologi ganske godt, og fysikk er helt greit.

Studier jeg har tenkt på er

Nanoteknologi (NTNU)

Industriell kjemi og bioteknologi (NTNU)

Bachelor i kjemi (UiO) (og master etter)

Molekylærbiologi og biologisk kjemi (UiO)

Kjemi og bioteknologi (UMB)

Klinisk ernæring (UiO)

Er det noen her som har gått på noen av disse studiene eller kan fortelle om andre utdanninger jeg kanskje kan ta? Syns det er vanskelig å vite hva jeg skal velge..

[drosophilia]

Dette høres vel egentlig under karriere og utdanning, men jeg velger å spørre her siden de som er interessert i natur og vitenskap kanskje heller leser her

Jeg lurer på hvilken utdannelse jeg skal ta. Er mest interessert i kjemi og matte, og har lyst til å kunne bruke det til noe. Liker også biologi ganske godt, og fysikk er helt greit.

Studier jeg har tenkt på er

Nanoteknologi (NTNU)

Industriell kjemi og bioteknologi (NTNU)

Bachelor i kjemi (UiO) (og master etter)

Molekylærbiologi og biologisk kjemi (UiO)

Kjemi og bioteknologi (UMB)

Klinisk ernæring (UiO)

Er det noen her som har gått på noen av disse studiene eller kan fortelle om andre utdanninger jeg kanskje kan ta? Syns det er vanskelig å vite hva jeg skal velge..

Heia, kommende molekylærbiolog (UiO). En ting jeg defintivt kan si er at hvis du ikke liker cellebiologi og biokjemi kan du bare glemme bioteknologi og mol.bio. Samme gjelder sannsynligvis ernæring.

Molekylærbiologi har lite matte og lite innfløkt kjemi. Mest fokus på biokjemi, proteiner og DNA. Tror retning biokjemi har mer kjemi, men det er fortsatt snakk om biologisk kjemi.

Samtidig er det svært få som blir gode kjemikere - det er ikke er dumt valg med f.eks bachelor og master i kjemi.

Har du glemt farmasøytutdannelse? Der kan du sette kjemikunnskapene i bruk.

http://www.uio.no/studier/program/farm/index.xml

Forresten, materialer, energi og nanoteknologi er kanskje i din gate?

http://www.uio.no/studier/program/mena/index.xml

[AnonymBruker]

Heia, kommende molekylærbiolog (UiO). En ting jeg defintivt kan si er at hvis du ikke liker cellebiologi og biokjemi kan du bare glemme bioteknologi og mol.bio. Samme gjelder sannsynligvis ernæring.

Molekylærbiologi har lite matte og lite innfløkt kjemi. Mest fokus på biokjemi, proteiner og DNA. Tror retning biokjemi har mer kjemi, men det er fortsatt snakk om biologisk kjemi.

Samtidig er det svært få som blir gode kjemikere - det er ikke er dumt valg med f.eks bachelor og master i kjemi.

Har du glemt farmasøytutdannelse? Der kan du sette kjemikunnskapene i bruk.

http://www.uio.no/studier/program/farm/index.xml

Forresten, materialer, energi og nanoteknologi er kanskje i din gate?

http://www.uio.no/studier/program/mena/index.xml

Liker biokjemi og cellebiologi. Det jeg likte minst i biologien var det vi hadde om planter og dyr. Har lenge hatt lyst til å bli klinisk ernæringsfysiolog, men vil gjerne få brukt kjemi- og mattekunnskapene også.. Kan hende farmasi også hadde vært noe.

Hvilke type jobber er akutelle med den utdannelsen du tar nå?

[drosophilia]

Liker biokjemi og cellebiologi. Det jeg likte minst i biologien var det vi hadde om planter og dyr. Har lenge hatt lyst til å bli klinisk ernæringsfysiolog, men vil gjerne få brukt kjemi- og mattekunnskapene også.. Kan hende farmasi også hadde vært noe.

Hvilke type jobber er akutelle med den utdannelsen du tar nå?

Jeg tenker å ta en master etter bachelor, og forhåpentligvis PhD senere. Min karrieredrøm er forskning, og jeg er ikke spesielt informert om andre jobbretninger.

Personlig synes jeg mol.bio er supergøy, og det er definitivt et felt under stor utvikling. Alt i alt er jo f.eks genuttrykk kjemi!

Jeg tror et av valgene man må ta er om man ønsker å bli bioingeniør eller molekylærbiolog/biokjemiker. Hvis du tar en 3-årig bachelor i bioingeniør hos HiO, kan du gå rett ut i jobb i labb. Du får mye praktisk erfaring der, men ikke like mye teori.

Ernæringsfysiolog er også er supert alternativt. For meg personlig ble det mol.bio fordi jeg vil jobbe med nevrovitenskap og gener (evt. genmutasjoner/genetisk sykdom). Molekylærbiologi gir meg best "grunning" for dette. Jeg planla lenge å ta master i nevrovitenskap, men tror nå jeg vil fortsette på molekylærbiologi fordi jeg liker at det er teoritungt.

Jeg er ingen kjemiker eller matematiker, men greier meg fint i biokjemi.

Hvis du har teken på matte og kjemi, lurer jeg på om du ikke burde tenke godt over hva du velger. Dette er ettertraktede kvalititer!

Jeg vil egentlig foreslå årsenheten i realfag ved UiO til deg. Du søker gjennom Samordna Opptak, og får ta alle bachelor-realfags emner du kunne ønske deg i ett år. Da kan du finne ut hva du liker. Emnene kan senere brukes i en grad, og du taper ikke noe tid. Hvis du ikke har studert før, passer det også godt å ta exphil da!

[AnonymBruker]

Liker biokjemi og cellebiologi. Det jeg likte minst i biologien var det vi hadde om planter og dyr. Har lenge hatt lyst til å bli klinisk ernæringsfysiolog, men vil gjerne få brukt kjemi- og mattekunnskapene også.. Kan hende farmasi også hadde vært noe.

Hvilke type jobber er akutelle med den utdannelsen du tar nå?

På medisin får du praktisert det meste av det du liker. Det er også fint med medisin i bunn om du skal forske. Det åpner mange dører.

Jeg er ferdig opå medisin i år.

[AnonymBruker]

Takk for langt svar Går på videregående nå, så har ikke studert noe annet før. Skal ta ferdig de siste fagene neste år (har måttet spre vgs over flere år pga sykdom). Har fått 6 på skriftlig eksamen i kjemi 2 i våres og R2 nå i høst som privatist, og liker de fagene veldig godt! I kjemi 2 hadde vi litt om næringsstoffer og reaksjoner i cellen (celleånding, enzymer, energibærere osv), og jeg syns det var interessant.

Det at matte og kjemi er ettertrakede kvaliteter gjør jo også at jeg ikke vil "kaste bort" at jeg liker det godt og føler at jeg behersker det. Men jeg vet ikke hva jeg kan bruke det til..

[drosophilia]

På medisin får du praktisert det meste av det du liker. Det er også fint med medisin i bunn om du skal forske. Det åpner mange dører.

Jeg er ferdig opå medisin i år.

Medisin er supert, men grunnen til at jeg valgte et bachelorstudie:

1) du trenger supert snitt for å komme inn, med mindre du ønsker 5 år i utlandet.

2) du er bundet til et studie i 5 år, mer intenst ved forskerlinjen

3) medisin er hardt og du har ikke vanlig semesterordning eller frihet (ift. de fleste universitetsstudier)

4) du må gå i legepraksis og bli lege (flott om du vil, men unødvendig om du vil være biolog!)

5) du kan ikke innpasse annen utdanning i legestudiet. I mitt tilfelle hadde jeg ett år med psykologi som kutter ett år av bachelorgraden min i molekylærbiologi fordi jeg kan bruke det som 40-gruppe.

6) du får ikke samme fordypning i molekylærbiologi eller ernæring som du får som student på en grad innen dette.

7) du har ikke friheten til bachelorgrad - jobbepause - mastergrad - jobbepause - evt. phd.

Gratulerer med overstått, da.

[drosophilia]

Takk for langt svar Går på videregående nå, så har ikke studert noe annet før. Skal ta ferdig de siste fagene neste år (har måttet spre vgs over flere år pga sykdom). Har fått 6 på skriftlig eksamen i kjemi 2 i våres og R2 nå i høst som privatist, og liker de fagene veldig godt! I kjemi 2 hadde vi litt om næringsstoffer og reaksjoner i cellen (celleånding, enzymer, energibærere osv), og jeg syns det var interessant.

Det at matte og kjemi er ettertrakede kvaliteter gjør jo også at jeg ikke vil "kaste bort" at jeg liker det godt og føler at jeg behersker det. Men jeg vet ikke hva jeg kan bruke det til..

Gratulerer med flotte karakterer. De trenger ikke nødvendigvis si mye om hva du er god på universitetsnivå - selv hadde jeg fordypning i samfunnsfag (!) og er nå helt inne i molekylærbiologi.

Grunnen til at jeg foreslo årsstudiet er at du får muligheten til å sjekke ut hva du liker. Det er veldig dumt å være halvveis i en bachelor man ikke liker!

Det beste tipset jeg har fra personlig erfaring og jobb som studiekonsulent er følgende:

ikke vær redd for å bytte. Hvis interessen din forandrer seg, kan du med litt ekstra triksing snu studieretning til noe du virkelig liker. Man vet ofte ikke hva man liker før man har kommet litt i gang på høyere utdanning.

Jeg har sett mange studenter som har fortsatt på studier de ikke liker fordi de "må gjøre seg ferdige". De fleste gjør seg så vidt ferdige, kanskje med E eller D i snitt, og er ikke fornøyde. De lykkeligste bytter til et annet studie, taper kanskje litt tid, men er fornøyde med byttet. Dette gjorde jeg selv, og er mega-fornøyd.

Jeg kan godt anbefale noen emner som gir deg innblikk i det forskjellige retningene ved UiO, som du kan putte i en årsenhet og bruke i nesten alle bachelorgradene senere. Hvis du tar ett emne som inngår i en bachelorgrad du senere starter på, kan du bare "hoppe over" dette og ta noen annet i stedet. Altså er ikke en årsenhet bortkastet.

Hvis du mekker riktig, kan årsenheten gjøre at du senere kan ta bachelorgraden på 2 år i stedet for 3. send meg gjerne en privat melding hvis du er interessert i å høre mer.