Å ikke vite

[AnonymBruker]

A var en god venn. Stilte opp når jeg trengte han, og var alltid støttende, jeg kunne snakke med han om absolutt alt. Vi hadde sklidd litt fra hverandre pga flytting og andre ting som skjedde i livet. Tekstet frem og tilbake nå og da, men møtene vi planla ble aldri noe av.

A hadde hatt en lengre tung periode, med mye helseproblemer, både psykisk og fysisk. Ville så gjerne være der for han, men tiden strakk aldri til. Jeg skulle prioritert annerledes, og jeg angrer sånn nå.

Da vi ikke hadde snakket sammen på en god stund tenkte jeg på å ta en tur for å møte han, skulle ringe han men fant ikke nummeret hans etter å ha byttet telefon. Med kun en felles bekjent, B, som til vanlig ikke er den enkleste å få tak i ble det vanskelig å finne det, ettersom nummeret heller ikke var registrert på noen telefonkatalogside. Så det ble ikke noe av den gangen heller.

Et par uker dette snakket jeg med B, som kunne fortelle det utenkelige; A var død. Han visste ikke hva som hadde skjedd. Det er fremdeles ikke visst, 4 måneder etterpå. Tenker på det hver eneste dag. Skulle så gjerne visst det, ikke pga nysgjerrighet men for å kunne gå videre...

Ble litt langt og rotete, men måtte bare få det ut.

[Gullo]

Vet ikke hva jeg kan si for å trøste, men sender deg en god klem Ikke ha dårlig samvittighet! Tenk heller tilbake på alt dere opplevde i lag før, og ha disse gode minnene i bakhodet.

[Gjest Nuppdupp]

A var en god venn. Stilte opp når jeg trengte han, og var alltid støttende, jeg kunne snakke med han om absolutt alt. Vi hadde sklidd litt fra hverandre pga flytting og andre ting som skjedde i livet. Tekstet frem og tilbake nå og da, men møtene vi planla ble aldri noe av.

A hadde hatt en lengre tung periode, med mye helseproblemer, både psykisk og fysisk. Ville så gjerne være der for han, men tiden strakk aldri til. Jeg skulle prioritert annerledes, og jeg angrer sånn nå.

Da vi ikke hadde snakket sammen på en god stund tenkte jeg på å ta en tur for å møte han, skulle ringe han men fant ikke nummeret hans etter å ha byttet telefon. Med kun en felles bekjent, B, som til vanlig ikke er den enkleste å få tak i ble det vanskelig å finne det, ettersom nummeret heller ikke var registrert på noen telefonkatalogside. Så det ble ikke noe av den gangen heller.

Et par uker dette snakket jeg med B, som kunne fortelle det utenkelige; A var død. Han visste ikke hva som hadde skjedd. Det er fremdeles ikke visst, 4 måneder etterpå. Tenker på det hver eneste dag. Skulle så gjerne visst det, ikke pga nysgjerrighet men for å kunne gå videre...

Ble litt langt og rotete, men måtte bare få det ut.

For å få indre ro burde du oppsøke familien. kanskje de vet mer enn B.

[AnonymBruker]

A var en god venn. Stilte opp når jeg trengte han, og var alltid støttende, jeg kunne snakke med han om absolutt alt. Vi hadde sklidd litt fra hverandre pga flytting og andre ting som skjedde i livet. Tekstet frem og tilbake nå og da, men møtene vi planla ble aldri noe av.

A hadde hatt en lengre tung periode, med mye helseproblemer, både psykisk og fysisk. Ville så gjerne være der for han, men tiden strakk aldri til. Jeg skulle prioritert annerledes, og jeg angrer sånn nå.

Da vi ikke hadde snakket sammen på en god stund tenkte jeg på å ta en tur for å møte han, skulle ringe han men fant ikke nummeret hans etter å ha byttet telefon. Med kun en felles bekjent, B, som til vanlig ikke er den enkleste å få tak i ble det vanskelig å finne det, ettersom nummeret heller ikke var registrert på noen telefonkatalogside. Så det ble ikke noe av den gangen heller.

Et par uker dette snakket jeg med B, som kunne fortelle det utenkelige; A var død. Han visste ikke hva som hadde skjedd. Det er fremdeles ikke visst, 4 måneder etterpå. Tenker på det hver eneste dag. Skulle så gjerne visst det, ikke pga nysgjerrighet men for å kunne gå videre...

Ble litt langt og rotete, men måtte bare få det ut.

han var en god venn, skriver du. har du vurdert å kontakte de pårørende? De vet sikkert om deg, siden du var en god venn? Eller du kan fortelle at du var en god venn. Si at du har mottatt budskapet om hans bortgang,og spør om de har lyst til å si noe.

Å gå rundt å spekulere, er ikke godt. For å komme seg videre er det bra å vite. Vil tro de pårørende vil sette stor pris på at du tar kontakt.

[Lagrima]

Over ett år etter at min søster døde, var det en dame som kontaktet meg på facebook. Hun hadde søkt etter søsteren min og funnet minnesiden istedetfor, men det sto det ikke hva hun døde av. Jeg skvatt litt da jeg skjønte hva hun spurte om men syntes det var godt å vite at søsteren min hadde gjort et så godt og sterkt inntrykk på et annet menneske at hun lette etter henne så lenge etter at de hadde hatt kontakt.

Jeg tipper at familien bare setter pris på å se at den de går mistet er savnet av gamle venner :-)

[AnonymBruker]

Takk for gode ord og råd. Har tatt kontakt med broren hans, og fått vite hva som skjedde. Fryktelig trist, men nå vet jeg hvertfall.

TS