Ingen som forstår

[AnonymBruker]

Jeg har psykiske problemer, men det er ingen som forstår meg. Jeg har ingen jeg kan betro meg til, for det er ingen som virkelig gir den støtten jeg trenger.

Jeg har kraftig sosial angst. Det er så ille at jeg av og til får helt panikk av å sitte i klasserommet sammen med alle menneskene. Eller i kantinekø der det er mange mennesker. Jeg klarer ikke andre folk, jeg blir så engstelig og klarer ikke slappe av. Jeg tørr heller ikke hilse på folk eller få øyekontakt. Å være i fokus er noe av det verste jeg vet.

Jeg er så fryktelig ensom. Jeg snakker litt med noen på skolen, men vi snakker bare om overfladiske ting. Jeg er ikke venn med noen av dem, og jeg føler meg bare så fryktelig alene i verden. Jeg har ingen som virkelig vet hvordan jeg har det.

Jeg blir deprimert av hele greia. Jeg går til psykolog, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg hater livet mitt så grenseløst og skulle bare ønske at ting kunne ordne seg. Jeg er så ulykkelig og ensom

[Shinigami]

Hei, trist å lese om problemene dine.

Hvor gammel er du? Antar at du er i ungdomskole eller vgs alder.

Men akkurat hva er det du vil med denne tråden? Noen å betro deg til online? En venn? Eller du vil bare få sagt det du har på hjertet?

Vennligst fortell litt mer akkurat hva du ville oppnå ved å lage denne tråden, så blir det lettere for oss å hjelpe deg <3

[kaarina]

Spørst litt på hvor gammel du er, men om du er i VGS-alder kan du jo søke deg til en ny skole neste skoleår, om du har muligheten. Ofte lettere å bli kjendt med nye folk på et helt nytt sted

[Gjest Gjest]

Jeg har psykiske problemer, men det er ingen som forstår meg. Jeg har ingen jeg kan betro meg til, for det er ingen som virkelig gir den støtten jeg trenger.

Jeg har kraftig sosial angst. Det er så ille at jeg av og til får helt panikk av å sitte i klasserommet sammen med alle menneskene. Eller i kantinekø der det er mange mennesker. Jeg klarer ikke andre folk, jeg blir så engstelig og klarer ikke slappe av. Jeg tørr heller ikke hilse på folk eller få øyekontakt. Å være i fokus er noe av det verste jeg vet.

Jeg er så fryktelig ensom. Jeg snakker litt med noen på skolen, men vi snakker bare om overfladiske ting. Jeg er ikke venn med noen av dem, og jeg føler meg bare så fryktelig alene i verden. Jeg har ingen som virkelig vet hvordan jeg har det.

Jeg blir deprimert av hele greia. Jeg går til psykolog, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg hater livet mitt så grenseløst og skulle bare ønske at ting kunne ordne seg. Jeg er så ulykkelig og ensom

Hei du,

det er veldig mange som kan forstå deg. Du har bare ikke møtt de enda. Dersom du går på ungdomsskole eller videregående så er du i en alder hvor å snakke om sånne ting med venner kan være ganske vanskelig, nettopp fordi som du sier, at det snakkes mest om overfladiske ting. Det betyr ikke at de andre ikke kan ha de samme problemene og bekymringene som deg, det betyr bare at det ikke er kultur for å snakke om sånt i den alderen. Det finnes selvsagt unntak også, og håper du er heldig å finne en du føler du kan komme litt nærmere.

Ofte kan det være greit å snakke med noen som er litt eldre, og det trenger ikke være mye eldre før de har kommet over den overfladisk-fasen.

Jeg kan sterkt anbefale deg www.kirkens-sos.no som har har anonymt chattetilbud med en samtalepartner mandag-torsdag fra 18.30.

Til de kan man virkelig si ALT.