Dragonfly84 Skrevet 14. oktober 2012 #21 Skrevet 14. oktober 2012 (endret) Nav-legen overkjørte MIN lege og mente at ting utenom jobb ikke skulle ha påvirkning på jobb. Jeg begynte faktisk å le, fordi det var så latterlig. Stress utenfra påvirker jo absolutt jobbevnen, og det var det som utviklet angsten for å være i folkemengder, og da stå med ca 1500-2000 kunder på 8timer..tjæh. Ikke helt optimalt. Ja, de var respektløse. Jeg fikk også beskjed om å gå på sosialen fordi, jeg siterer ordrett, "du må ikke innbille deg at du er den eneste i denne situasjonen altså. Du får gå dit og ordne penger til deg og ungen da vettu." At man har jobbet heltid i ca ti år med sammenlagt sykefravær på 6mnd tilsammen ( da også MED graviditet.. ) spiller ingen trille. Skremmende. Jeg var ærlig på intervjuet, faktisk. Jeg sa som sant var at pga stress hjemme, som nå var nedgått kraftig, utvikllet jeg angst og depresjoner, og greide ikke forholde meg til å jobbe ansikt til ansikt med mennesker. Men at jeg nå følte meg "klar" for å jobbe igjen, men da med noe annet. Jeg tror egentlig at ærlighet er det aller beste..jeg sa også at jeg hadde veldig gode referanser, og at de ville ikke ha noe negativt å si om min arbeidsinnsats, noe som også var sant. Jeg har nå en ny jobb, som sagt, med ansikt til ansikt service igjen, og på intervjuet der spurte de om sykefravær, og jeg fortalte også da ærlig om situasjonen. At jeg gikk på en smell og i tillegg overarbeidet. Og jeg fikk jobben, mye pga ærlighet og referanser, fikk jeg vite i etterkant. Så bra at ærlighet kan hjelpe og faktisk gi jobb i en sånn situasjon. Gir meg og sikkert mange andre håp! Haha, tror Nav har sagt til alle at de skal gå på sosialen... Jeg fikk høre "Du har ikke rett på AAP, du får prøve sosialen, det er ikke stigmatiserende lenger, vet du". Når jeg faktisk hadde rett på AAP. Fikk det til slutt heldigvis. Ja, det er skremmende. Man blir behandlet som om man ikke er noe verdt lenger og man har vær så god å bukke og skrape for all hjelp man får, uansett hvordan man ellers blir behandlet. Jeg er så lei av å bli behandlet som om jeg er dum i hodet bare fordi jeg ikke har så stor arbeidsevne enda. Men til TS sitt hovedinnlegg: Jeg hadde det ganske likt som deg. Jeg stoppet altfor sent, fordi jeg ville ikke skuffe, og jeg trodde helt ærlig ikke at jeg kunne jobbe meg syk. Jeg trodde vel jeg hadde ubegrenset med krefter, selv når jeg ikke hadde igjen konsentrasjonsevne eller hukommelse. Jeg merket symptomer kanskje... litt under to år før jeg stoppet. Og nå har det gått over to år siden jeg stoppet. Håper du er bedre nå, TS. Og at du har fått full sykmelding, endret syn på hvor stort press du kan sette deg selv under og at du gir deg selv tid til å bli frisk. Endret 14. oktober 2012 av Dragonfly84
pinar Skrevet 14. oktober 2012 #22 Skrevet 14. oktober 2012 Dette skriver jeg til deg som har vært eller er utbrent, og nå mener jeg ordentlig, ikke sånn at en toukers sykemelding gjorde deg bra igjen. Hva slags symptomer hadde du? Hvor lang tid tok det før du ble frisk? Måtte du skifte jobb? For min del kom det plutselig. Jeg var på skolen og kjente jeg var småkvalm og litt slapp. Tenkte ikke så mye over det. Så dro jeg på jobb etterpå og ble værre. Satt hele kvelden og var svimmel og i dårlig form. Tenkte at jeg bare brygget på noe og at en natt med søvn sikkert hjalp. Jeg skulle på tidlig vakt dagen etter og dro. På vei til jobb ble jeg bare dårligere og dårligere og når jeg kom frem til jobb måtte jeg bare dra hjem igjen. Og der ble jeg. Jeg var helt tom for energi og ble sliten av å reise meg opp å gå inn på kjøkkenet blandt annet. Lå i mørke uten lyd og lys. Jeg hadde en rolig skoleperiode med hjemmeeksamen så jeg hadde sånn sett fri akkurat da. Jeg ble sykemeldt fra jobb, men pga liten stilling så var det ikke så mange vakter det gikk utover, men jeg kunne ikke ta ekstravakter som er det jeg pleier å gjøre. Jeg var mye hos legen (som var 3 minutter unna der jeg bodde), uten at de egentlig fant ut noe spesielt. De antok det var en kombinasjon av magesår, stress og utmattelse. Før dette her så hadde jeg hatt en laaaang periode med ymse stress og faktorer utenfra som gjorde at jeg egentlig aldri fikk ro. Jeg hadde noen "Bra dager" hvor jeg klarte å gjøre noe, men da ble jeg ekstra sliten dagen etter. Jeg husker at det som plagde meg mye var at jeg aldri ble bedre, det var liksom like ille hver dag. Totat husker jeg ikke helt hvor lenge jeg var sånn, kanskje 2 måneder så jeg skjønner jo at i forhold til andre at det ikke var så ille. Men det krevde mye av meg å klare å dra tilbake på jobb eller gå ut. Og jeg fikk ta det rolig i starten. Dette er ca 3 år siden og i ettertid har jeg hatt mye mindre energi en før. Jeg klarer ikke å ta på meg like mye. Jeg kjenner at om jeg har for mye å gjøre så begyner symptomene å komme og kroppen sier fra. Jeg kan ha dager hvor jeg ikke klarer å gjøre noe annet en å ligge i senga og hvile i mørket. Og jeg har hatt perioder i ettertid hvor jeg har vært veldig dårlig. I tilegg blir jeg fortere forkjøla og syk enn før. Symptomene hos meg var (er) kvalme, svimmelhet, trøtthet. Og en følelse av at noen har sugd all energi ut av meg. Det kan være sånn ganske plutselig at jeg blir helt slapp og trenger å legge meg ned. En slags nummenhet.
Dragonfly84 Skrevet 14. oktober 2012 #23 Skrevet 14. oktober 2012 (endret) Totat husker jeg ikke helt hvor lenge jeg var sånn, kanskje 2 måneder så jeg skjønner jo at i forhold til andre at det ikke var så ille. Men det krevde mye av meg å klare å dra tilbake på jobb eller gå ut. Og jeg fikk ta det rolig i starten. Dette er ca 3 år siden og i ettertid har jeg hatt mye mindre energi en før. Jeg klarer ikke å ta på meg like mye. Jeg kjenner at om jeg har for mye å gjøre så begyner symptomene å komme og kroppen sier fra. Jeg kan ha dager hvor jeg ikke klarer å gjøre noe annet en å ligge i senga og hvile i mørket. Og jeg har hatt perioder i ettertid hvor jeg har vært veldig dårlig. I tilegg blir jeg fortere forkjøla og syk enn før. Du var sånn i to måneder og så har du fortsatt lite energi 3 år etter du ble "bra"? Uff, det høres absolutt ikke bra ut... Håper det bedrer seg snart. Det er det jeg er redd for, at vi som har gått på en skikkelig hard smell ikke blir ordentlig bra når vi blir friskmeldt. Er ikke noe særlig hvis man mister sosialt liv og energi til morsomme ting flere år etter at man er "frisk". Jeg skjønner at jeg må være mer forsiktig over veldig lang tid, men det er frustrerende å ikke orke å gjøre morsomme ting. Hvordan er det for deg? Klarer du å møte venner, gjøre ting du liker, hobbyer osv, og hvor mye gjør du nå av studier eller arbeid? Og du trenger ikke "unnskylde" deg for at du bare var syk i 2 måneder. Dette er ikke en konkurranse i å ha smelt hardest i veggen Endret 14. oktober 2012 av Dragonfly84
Binta Ba Skrevet 14. oktober 2012 #24 Skrevet 14. oktober 2012 Så bra at ærlighet kan hjelpe og faktisk gi jobb i en sånn situasjon. Gir meg og sikkert mange andre håp! Haha, tror Nav har sagt til alle at de skal gå på sosialen... Jeg fikk høre "Du har ikke rett på AAP, du får prøve sosialen, det er ikke stigmatiserende lenger, vet du". Når jeg faktisk hadde rett på AAP. Fikk det til slutt heldigvis. Ja, det er skremmende. Man blir behandlet som om man ikke er noe verdt lenger og man har vær så god å bukke og skrape for all hjelp man får, uansett hvordan man ellers blir behandlet. Jeg er så lei av å bli behandlet som om jeg er dum i hodet bare fordi jeg ikke har så stor arbeidsevne enda. Men til TS sitt hovedinnlegg: Jeg hadde det ganske likt som deg. Jeg stoppet altfor sent, fordi jeg ville ikke skuffe, og jeg trodde helt ærlig ikke at jeg kunne jobbe meg syk. Jeg trodde vel jeg hadde ubegrenset med krefter, selv når jeg ikke hadde igjen konsentrasjonsevne eller hukommelse. Jeg merket symptomer kanskje... litt under to år før jeg stoppet. Og nå har det gått over to år siden jeg stoppet. Håper du er bedre nå, TS. Og at du har fått full sykmelding, endret syn på hvor stort press du kan sette deg selv under og at du gir deg selv tid til å bli frisk. Jeg merket også symptomer rundt ett år i forkant, som jeg i ettertid ser at jeg absolutt burde lyttet til. Da har jeg iallefall lært.. Og ja, jeg håper det gir andre håp. Å gå på en smell kan skje hvem som helst, og det kan skyldes både jobb og fritid, eller en blanding. Det er ikke noe som er forbeholdt en "viss gruppe", og absolutt ikke mindre smarte. Favorittpersonen min på nav fra eritreren i "kassa". Han følte virkelig med meg, han prøvde det han kunne for å hjelpe, sende meg de rette personene, mase ekstra med meg om samtaler og hjelp osv. Og da jeg endelig fikk penger, etter nesten TRE MÅNEDER, og sto der og begynte å gråte av lettelse, strøyk han meg på armen og smilte og sa han var virkelig glad på mine vegne, og at han syntes jeg skulle gå hjem og spandere en god middag på meg og mannen min. Gud, for en fantastisk mann han der var. Jeg angrer på at jeg aldri sendte inn en klage på saksbehandler, men føler det er for sent nå. Har fått høre i etterkant at de SKAL ta kontakt innen tre virkedager etter at man har lagt igjen en beskjed. Jeg ringte i flere uker og la igjen beskjeder, uten å få kontakt..ikke engang da jeg troppet opp der X antall ganger, fikk jeg snakke med henne. Og lage en fysisk avtale? Neida, da måtte hun ringe meg opp og ordne det. Og sånn gikk det på rundgang. Latterlig. Og neida, ikke alle har samme dårlige erfaring som meg. Jeg har vært sjukemeldt i over to uker før, og da var det ingen problemer, når det var noe fysisk "feil", vel og merke.
pinar Skrevet 14. oktober 2012 #25 Skrevet 14. oktober 2012 Du var sånn i to måneder og så har du fortsatt lite energi 3 år etter du ble "bra"? Uff, det høres absolutt ikke bra ut... Håper det bedrer seg snart. Det er det jeg er redd for, at vi som har gått på en skikkelig hard smell ikke blir ordentlig bra når vi blir friskmeldt. Er ikke noe særlig hvis man mister sosialt liv og energi til morsomme ting flere år etter at man er "frisk". Jeg skjønner at jeg må være mer forsiktig over veldig lang tid, men det er frustrerende å ikke orke å gjøre morsomme ting. Hvordan er det for deg? Klarer du å møte venner, gjøre ting du liker, hobbyer osv, og hvor mye gjør du nå av studier eller arbeid? Og du trenger ikke "unnskylde" deg for at du bare var syk i 2 måneder. Dette er ikke en konkurranse i å ha smelt hardest i veggen Takk! Stort sett er jeg jo fin, men jeg merker i perioder hvor det er mye på en gang at jeg ikke klarer det og at kroppen reagerer. Før så var jeg litt sånn som gjerne jobbet hele tiden, gikk på skole, var ute mye osv. Nå må jeg "posjonere" ting litt. Er foreksempel i praksis nå 4 dager i uken, skal skrive masse oppgaver og helst jobbe ved siden av. Det klarer jeg ikke så da blir det minimalt med jobbing. (Ser andre studenter som først drar i praksis, og på jobb etterpå- det klarer ikke jeg). Jeg jobber litt i helgene, blir litt sånn at det holder med "aktivitet" per dag. Og jeg er langt ifra sosialt hele tiden, og definitivt litt mindre akkurat nå. Når praksisen er ferdig så kan jeg møte venner. Eventuelt finne på rolige aktiviteter. Jeg har blitt litt flinkere med årene til å sette begrensinger på meg selv. Men det er og viktig å omgåes andre mennesker, få litt sosial stimuli. Ellers prøver jeg å være en del i aktivitet, kjenne at kroppen min fungerer samt spise nok og relativt næringsrik mat. Jeg tror det er viktig å lytte til signalene kroppen sender ut, og ikke overse dem som bagateller. Samtidig tror jeg og at det er viktig å tilate seg og gjøre "Morsomem ting" fordi om vi aldri gjør det så påvirker det psyken vår som igjen påvirker det fysiske. 1
smalls Skrevet 14. oktober 2012 #26 Skrevet 14. oktober 2012 Jeg var utbrent for 3 år siden ca Det var et helvete. Til slutt måtte jeg bare dra til legen å sykemelde meg. Jeg var så sliten at jeg så vidt klarte å komme meg opp av sengen om morgenen. Da jeg kom hjem fra jobb måtte jeg bare legge meg. Jeg hadde null energi igjen. Hadde ikke ork til noe altså. Dårlig søvn slet jeg med. Lå i timesvis å bare grubla og gruet meg til jobb. Fikk kanskje 3-4 timers søvn hver natt. Så var helt i koma på jobb. Sleit også MYE med å konsentrere meg. Hodet mitt var bare en annen plass. Klarte liksom ikke å bidra med så mye på jobb. Ting ble jo ikke bedre av at sjefen maste på meg dagen lang. Bare satt å gledet meg til pausene for da kunne jeg hvile litt i hvertfall. Legen min sa det ville være lurt å sykemelde meg en periode slik at jeg fikk slappe ordentlig av og ikke stresse slik jeg gjorde. Gud så sliten jeg var på den tiden. Verste var vel at arbeidslederen min maste konstant på når jeg kom tilbake. Utrolig plagsomt å få tlf flere ganger i uken og meldinger. Han håpet på jeg ville komme tilbake fort pga det var så mye å gjøre osv. Følte nesten han prøvde å gi meg dårlig sannvittighet. "nå må vi få inn vikar pga du er sykemeldt" Han ville også på dø og liv vite hvorfor jeg var sykemeldt. Til slutt sa jeg det pga han nektet å gi seg. Han mente på det var tull at jeg måtte sykemelde meg så lenge. Det er jo bare å ta seg sammen Jeg var sykemeldt i 5 månder ca. Folk sa jo til meg at jeg skulle IKKE ha dårlig sannvittighet pga jeg var sykemeldt, men det er ikke alltid like lett. Jeg fikk heller ikke slappe ordentlig av når han maste så mye på meg. Måtte skru av tlf til slutt. Jobber ikke der lengere. Heldigvis.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå