Depresjon...

[Gjest What to do?]

Jeg klarer ikke å finne ut hvordan jeg skal håndtere denne følelsen av utilstrekkelighet. Det føles som om alt kommer så lett for alle andre, men jeg må stresse livet av meg bare for å få hverdagen til å gå rundt.

Har vurdert å snakke med lege eller noe sånt, men da vil jeg sansynligvis bli innlagt eller måtte gå i masse terapitimer, noe jeg føler at jeg ikke har tid til med jobb, familie, og alt det andre ansvaret som har blitt tredd nedover hodet mitt...

Tok en sånn depresjonstest http://nhi.no/forside/skjema-og-kalkulatorer/kalkulatorer/montgomery-and-aasberg-depression-rating-scale-madrs-3271.html og havnet på 38 så skulle vel egentlig ha tatt kontakt med noen, men føler ikke at jeg kan gjøre det fordi jeg har så mye jeg må forholde meg til på siden av mine egne problemer...

Hvordan i helvete skal jeg håndtere sånt?

[AnonymBruker]

Oppsøkt hjelp. Om du såvidt klarer hverdagen på egenhånd, vil du aldri klare hverdagen + depresjon på egenhånd. Dette handler om prioriteringer, og det høres ut som det er på tide å prioritere deg selv nå.

[Tulling]

hva blir større og større jo mer du tar av det ?

Et hull!

Ikke grav deg ned, søk hjelp.

Det er lett å tro at det går over, men det er ikke alle kneiker det er verdt å lide seg gjennom uten å søke hjelp.

De legger deg ikke inn, men du kan bli henvist som psykolog. Og det er mulig å få timer utenfor ordinær arbeidstid.

Mange takler både jobb og behandling.

[Gjest what to do?]

Oppsøkt hjelp. Om du såvidt klarer hverdagen på egenhånd, vil du aldri klare hverdagen + depresjon på egenhånd. Dette handler om prioriteringer, og det høres ut som det er på tide å prioritere deg selv nå.

Du har et poeng, men om jeg plutselig skal begynne å styre med dette også så blir kona sittende med alt ansvar for barn, hunder, hus og det som er. I tillegg har vi så mye å gjøre på jobben at det renner helt over og brenner i begge ender.

Jeg føler at om jeg skal begynne å fokusere så mye på dette så ødelegger jeg for alle rundt meg.

Finnes det noen mulighet for å håndtere sånt på kveldstid så jeg slipper å la det gå ut over alle andre?

[Tulling]

Ja, i hvertfall innenfor det private. Er du forsikret via jobben kan det hende du kan få det gratis.

[AnonymBruker]

Du har et poeng, men om jeg plutselig skal begynne å styre med dette også så blir kona sittende med alt ansvar for barn, hunder, hus og det som er. I tillegg har vi så mye å gjøre på jobben at det renner helt over og brenner i begge ender.

Jeg føler at om jeg skal begynne å fokusere så mye på dette så ødelegger jeg for alle rundt meg.

Finnes det noen mulighet for å håndtere sånt på kveldstid så jeg slipper å la det gå ut over alle andre?

Og hvis du ikke fokuserer på dette og fortsetter å brenne lys i begge ender og du kollapser fullstendig - hvem ødelegger du da for?

Du trenger nok ikke være "redd" for at du blir innlagt mot din vilje. Da skal du være nærmest psykotisk, være til fare for deg selv og/eller andre.

Kanskje det er jobben som tar en for stor bit av deg? Kanskje du trenger en timeout for å få hodet over vannet? Jobbe redusert, eller ikke overhodet, i en periode, så du kan få hodet over vannet. Husk dessuten at du kan få sykemelding for terapitimer på dagtid.

Hvor gammel er du?

[Missi89]

Jeg tok også testen og fikk 50 poeng. Så nå er det vel på tide å ta kontakt med noen. Men som du sier det er vanskelig.

[AnonymBruker]

Du har et poeng, men om jeg plutselig skal begynne å styre med dette også så blir kona sittende med alt ansvar for barn, hunder, hus og det som er.

Neida, det er da ikke slik at du melder deg ut av hverdagen selv om du går i terapi, og muligens trapper noe ned på jobb i en periode? Du skal da vel ikke "styre" med dette på en slik måte at kona di skal ta over ansvaret for unger, bikkjer og hus?

Du kan oppsøke fastlegen din, og beskrive hvordan du har det. Kanskje vil fastlegen foreslå at du jobber redusert i en periode, og kanskje foreslå at du tar noen samtaler med psykolog. Eller du foreslår det selv.

Jeg har alene ansvar for to unger og jobber 80%, men går også til psykolog 2-3 ganger i måneden, ikke noe problem.

[AnonymBruker]

Jeg tok også testen og fikk 50 poeng. Så nå er det vel på tide å ta kontakt med noen. Men som du sier det er vanskelig.

Men du, husk at en akutt sorgperiode/sorgreaksjon ikke nødvendigvis fører til depresjon. Det er helt normalt å være i sjokk, være uendelig trist og bare gråte, om man har opplevd noe som har snudd livet opp ned.

Tror nok ikke at madrs-testet er egnet i en akutt sorgfase, man bruker en slik test dersom man over tid har utviklet depresjon. Dersom en av mine nærmeste skulle dø, og jeg en uke etterpå tok madrs-testen, gir den ikke noe bilde på hvorvidt jeg er deprimert eller ikke.

Sorry, ts, en avsporing.

[AnonymBruker]

Jeg tok også testen og fikk 50 poeng. Så nå er det vel på tide å ta kontakt med noen. Men som du sier det er vanskelig.

Hadde du vært så deprimert hadde du ikke orket å sitte ved PC i det heletatt. Det skal jeg love deg. Hvis du ikke fungerer i hverdagen, gå til lege. Der kan du få korrekt hjelp og/eller input.