Angst og skolen

[AnonymBruker]

Jeg sliter så enormalt med den sosiale angsten min. Det er nok fåtall som vet hvordan det faktisk er, med mindre man er der selv.

Jeg prøver å ta igjen videregående nå, og får ta de muntlig eksamenen skriftlig istedet.

Men hva med i timene på skolen? Det er gruppearbeid og jeg får meg ikke til å si noe. For ikke å snakke om fremføringer, det skjer ikke. Sist jeg gjorde det var jeg vel 10-11 (Lurer på hvorfor jeg husker det!), leste hvert fall en fortelling forann klassen min.

Når læreren spør meg sier jeg alltid "Vet ikke.." .. jeg er jo også redd for å ta feil og misslykkes foran alle de andre så de kan le av meg.

Det sosiale blir også dårlig. Har ingen venner på skolen, igrunn. Men noen beskjente jeg snakker litt med i timene!

Alt er så slitsomt, kunne egentlig tenkt meg å sykmelde meg og gi det opp. Men jeg kan ikke gi opp IGJEN! ..

Hva skal jeg gjøre??

Jeg går til psykolog, men er så inneslutta der og, så vi kommer ingen vei. Samt jeg går på 10 mg Cipralex, men det hjeelper ikke. (Brukt i en mnd nå..)

I tilegg har jeg jo ekstremte humørsvigninger og selvmordstanker. Sitter mest inne og sover/ Orker ikke gjøre noe fordi jeg er deppa..

[Gjest Gjest]

Har ingen råd, nettopp fordi jeg sliter med det samme og vet heller ikke hva jeg skal gjøre med angsten min.. Men jeg kan si dette: Du er ikke alene om det!

[AnonymBruker]

blæh.

[LovelyMonroe]

Vet du, jeg anbefaler deg VIRKELIG(JA, det hjelper) å lese bøkene til Mia Törnblom, bl.a SELVFØLELSE NÅ! Vær så snill å gjør det... kanskje du kan låne den på biblioteket(er ikke flaut å låne den, den var veldig populær for to år siden eller noe..! og passer for alle, men bør virkelig leses om du sliter med angst). Har selv slitt med angst og ellers psykiske problemer, så jeg vet hvordan du har det, men så gale om du har det hadde jeg ikke(når det gjaldt skole), det ga seg når jeg ble eldre og forbedret seg enormt mye da jeg kom på videregående. Nå kan jeg synes noen situasjoner er ekle, men ingen ser på meg at jeg synes det fordi jeg virker utadvend utenpå, og for meg fungerer det fint, fordi jeg mener man blir friskere av å fokusere på at man er frisk, og ikke på at man IKKE er det.

Håper du har tatt dette opp med psykologen din, kan kan kanskje hjelpe deg... f.eks ved å lage en slags trapp. Øverst på dette trappetrinner er det store målet ditt, som f.eks er å svare på spm i timen og ha fremføringer, men på veien her så er det mange trappetrinn å gå, og underveis er det flere delmål, kanskje et av delmålene er å svare noe annet enn "vet ikke" på spm, for du vil merke at de andre ikke bryr seg... og du får da en indre styrke og merker at det FAKTISK går bra... mennesker som sliter med angst har lett for å tenke" jammen, tenk om??" og det er viktig å ikke tenke slik... ja, det er veldig vanskelig, men det er derfor du skal lage deg en slik "trapp" med delmål i. Og det viktigste oppi alt dette, er at du SER hvor flink du er... etter du har klart en ting du ikke har klart på lenge, så husk da etterpå og tenk over at: Jøss, så utrolig flink jeg har vært!!! Det der klarte jeg ikke før! ... for det er lett å glemme de små tingene, men det er de som er viktigst å huske på... for det er trosalt de som gjør at du underveis vil lykkes. Og da kan du også tenke at siden jeg klarte det sist gang skal jeg klare(samme type tingen) kanskje 4 ganger til, så vil jeg øke.. og prøve og svare enda mer utfyllende på svarene i timen, etc etc, alt ettersom hva som passer deg, for du har GOD tid.

En annen ting som kanskje er vanskelig å faktisk forstå, og ta til seg men som er veldig viktig å se; er at du er LIKE mye verdt som alle de andre(bl.a medelevene dine), hvorfor i alle dager skulle du være mindre vært enn dem?? Jeg er 100% sikker på at du har mange gode sider, og disse må du ikke glemme...! Det som kan være lurt å tenke i noen ekle situasjoner, eller gjerne før situasjonen er at: Uansett hvilke resultat denne situasjonen fører med seg(uansett om det kanskje blir flaut/eller går supert, så klarer JEG å komme meg igjennom det på en flott måte, uansett resultat kommer jeg meg fint igjennom det, og det er over på noen sekunder. JEG KLARER DET JEG VIL KLARE!

Og veldig ofte er det bare deg selv som synes det er en ekkel situasjon, de andre klassekameratene bryr seg gjerne ikke om du kommer med feil svar eller sier noe feil, og skulle det ha seg slik at de gjorde dette... da hadde jeg bare snudd med til dem og ledd, bare lat som du ler med dem... for hvorfor skal du bry deg? Hvorfor skal DU bry deg om hva noen ANDRE synes om deg?! Det er jo helt absurd egentlig, for folk vil alltid synes forskjellige ting om personer, men det er jo deres problem... om du vil farge håret ditt rosa og andre ser rart på deg, så ikke bry deg da... det er jo ikke de som skal like de, og uansett... så er de nok bare sjalu på at vedkommende var så tøff og turde å gjøre dette. Det handler nemlig ofte om at personene som mobber/sjikanerer en eller flere personer har dårlig selvtilitt selv! Fordi; Når en person virkelig må hakke ned på et annet menneske for å ha det bra med seg selv, så sier det seg selv at denne personen har dårlig selvtilitt og må gjøre dette for å føle seg bra/føle h*n har makt.

Håper ting ordner seg, og håper du fikk svar på noe, svarer deg gjerne mer... da jeg vet hva du gå igjennom og håperhåper at ting ordner seg for deg... eller vent litt; Det VET jeg jo at det gjør!!!

Endret 24. januar 2012 av LovelyMonroe

[LovelyMonroe]

Jeg sliter så enormalt med den sosiale angsten min. Det er nok fåtall som vet hvordan det faktisk er, med mindre man er der selv.

Jeg prøver å ta igjen videregående nå, og får ta de muntlig eksamenen skriftlig istedet.

Men hva med i timene på skolen? Det er gruppearbeid og jeg får meg ikke til å si noe. For ikke å snakke om fremføringer, det skjer ikke. Sist jeg gjorde det var jeg vel 10-11 (Lurer på hvorfor jeg husker det!), leste hvert fall en fortelling forann klassen min.

Når læreren spør meg sier jeg alltid "Vet ikke.." .. jeg er jo også redd for å ta feil og misslykkes foran alle de andre så de kan le av meg.

Det sosiale blir også dårlig. Har ingen venner på skolen, igrunn. Men noen beskjente jeg snakker litt med i timene!

Alt er så slitsomt, kunne egentlig tenkt meg å sykmelde meg og gi det opp. Men jeg kan ikke gi opp IGJEN! ..

Hva skal jeg gjøre??

Jeg går til psykolog, men er så inneslutta der og, så vi kommer ingen vei. Samt jeg går på 10 mg Cipralex, men det hjeelper ikke. (Brukt i en mnd nå..)

I tilegg har jeg jo ekstremte humørsvigninger og selvmordstanker. Sitter mest inne og sover/ Orker ikke gjøre noe fordi jeg er deppa..

Og du får jo ta de muntlige fremføringen skriftlig, det er jo KJEMPEBRA! Tenk så bra da... prøv å tenk positivt og at det er kjempeflott at du faktisk får lov til det, da er det en ting som hvertfall er borte fra bekymringene!!

Også vil jeg på det sterkeste anbefale deg å slutte på cipralex, jeg orker ikke skrive et superlangt innlegg om hva jeg synes om det. Men kort og godt: Antideprisiva/angstpiller fjerner IKKE det som er ekkelt, det bare legger det vekk DER OG DA, og det kommer igjen etterpå, du må da ta mer/ny pille, dette forsetter gjerne over lengre tid og ødelegger kroppen din, og du kan bli avhengig. Og viss du da slutter på dem, er du tilbake til der du var, og du er kanskje blitt værre og får en del abstinenser. DERFOR er det aller aller lureste av deg, og jeg mener det bare godt, å slutte på dem og ta tak i problemene ved roten av, uten disse pillene som bare skyver vekk problemene. Du kan da jobbe deg oppover(og gjør du dette på pillene kan det føre til at du gjerne ikke klarer det), og du kan da bli frisk på en naturlig måte og du jobber med kroppen din... og deg selv. Du er da frisk og fin, og har aldri gått på disse dumme pillene. Vær så snill å slutt på dem, de er direkte skadelig for deg.. og ja, det er sikkert mange meningen om dette; men det er lett å høre hva som er mest logisk. Cipralex er en lett utvei der og da, men IKKE langsiktig. Jeg har klart det, mange har klart det, da klarer DU det også!

Er det noe om ikke så lenge/i fremtiden som skal skje som du gleder deg til...? Kan være små hverdagsgleder... bare noe... tenk på dette

Endret 24. januar 2012 av LovelyMonroe

[LovelyMonroe]

Håper alt er vel med deg, TS

[Gjest Støv]

LovelyMonroe:

Takk ! :D

Tusen takk for et kjempemotiverende innlegg! Det hjalp ihvertfall meg. Herlig å føle seg litt motivert og glad igjen.

Og trådstarter: Masse lykke til!

[LovelyMonroe]

LovelyMonroe:

Takk ! :D

Tusen takk for et kjempemotiverende innlegg! Det hjalp ihvertfall meg. Herlig å føle seg litt motivert og glad igjen.

Og trådstarter: Masse lykke til!

Åå Så godt jeg var til hjelp! Bare send meg en PM om du vil, ingen skal måtte ha det kjipt!