Empati for andre

[AnonymBruker]

Jeg forstår jo at han er lei seg, jeg har jo blitt dumpet selv. Og jeg har lært meg at man skal si de rette tingene og si "ring meg når som helst" og alt det der. Men det er jo bare bull man sier for å være korrekt.

Da har du vel empati, men mangler sympati. Du forstår han er lei seg og tilbyr deg å være der for han, men du føler det ikke og det blir vel bare tomhet fra din side. Jeg vet ikke om det er noe du kan gjøre med dette egentlig, for jeg kan egentlig ikke noe om denne diagnosen. Men har du blitt lei deg av å se andre være lei seg før for eksempel? Eller fått dårlig samvittighet på andres vegne?

[AnonymBruker]

Og skulle du ønske du kunne følt mer sympati for andre, eller er du fornøyd med å være sånn du er nå?

[Gjest Gjest]

Da har du vel empati, men mangler sympati. Du forstår han er lei seg og tilbyr deg å være der for han, men du føler det ikke og det blir vel bare tomhet fra din side. Jeg vet ikke om det er noe du kan gjøre med dette egentlig, for jeg kan egentlig ikke noe om denne diagnosen. Men har du blitt lei deg av å se andre være lei seg før for eksempel? Eller fått dårlig samvittighet på andres vegne?

Det komiske er at jeg er ganske god til å snakke med folk om det de sliter med

Til dine spørsmål: Kun ved enkelte sammenhenger, som på mange måte relateres til meg. Tror ikke jeg skal gå for mye innpå det. Når det gjelder samvittighet så har jeg ikke gjort noe spesielt som gir grunn til å ha dårlig samvittighet. Eller jo, hvis det er noe jeg vet hvordan kjennes ut selv, så kan jeg få det. F.eks. da jeg var liten og mamma hadde bakt boller og min lillebror gledet seg til at jeg skulle komme hjem fra helgetur. Og da jeg kom hjem var jeg forbannet og gikk rett å la meg. Fikk dårlig samvittighet etter 2 sekunder, og ville gå inn på stua, men hadde bestemt meg.

[Gjest Gjest]

Og skulle du ønske du kunne følt mer sympati for andre, eller er du fornøyd med å være sånn du er nå?

Vel, jeg tror det fører til en del skam fordi jeg tenker det gjør meg til en djevel. Som når noen ser deppa ut og sier "så...det er litt tungt..." så ser de litt latterlige ut og jeg må le spontant. Også blir jeg flau etterpå fordi jeg skjønner at det er upassende.

[Gjest Gjest]

Da har du vel empati, men mangler sympati. Du forstår han er lei seg og tilbyr deg å være der for han, men du føler det ikke og det blir vel bare tomhet fra din side. Jeg vet ikke om det er noe du kan gjøre med dette egentlig, for jeg kan egentlig ikke noe om denne diagnosen. Men har du blitt lei deg av å se andre være lei seg før for eksempel? Eller fått dårlig samvittighet på andres vegne?

Eller hvis jeg går på gaten og hindrer en familie i å gå fordi jeg raser forbi, så kan dagen bli ødelagt.

[Gjest Gjest]

Eller hvis jeg går på gaten og hindrer en familie i å gå fordi jeg raser forbi, så kan dagen bli ødelagt.

For da tenker jeg at dagen deres er ødelagt, og så vet jeg selv hvordan det er å få en dag ødelagt. Og det er jo kjipt.

[AnonymBruker]

Det komiske er at jeg er ganske god til å snakke med folk om det de sliter med

Til dine spørsmål: Kun ved enkelte sammenhenger, som på mange måte relateres til meg. Tror ikke jeg skal gå for mye innpå det. Når det gjelder samvittighet så har jeg ikke gjort noe spesielt som gir grunn til å ha dårlig samvittighet. Eller jo, hvis det er noe jeg vet hvordan kjennes ut selv, så kan jeg få det. F.eks. da jeg var liten og mamma hadde bakt boller og min lillebror gledet seg til at jeg skulle komme hjem fra helgetur. Og da jeg kom hjem var jeg forbannet og gikk rett å la meg. Fikk dårlig samvittighet etter 2 sekunder, og ville gå inn på stua, men hadde bestemt meg.

Som sagt, jeg kjenner ikke særlig til denne diagnosen og vet ikke hvordan den fungerer helt. Men for meg virker det som du har en samvittighet, som er sterkt knyttet til både empati og sympati, noe jeg hele tiden har trodd narsissister ikke har. Så enten så har du en veldig mild narsissistisk form, eller så er det noe jeg ikke skjønner, eller så er du feildiagnosert, og muligens bare deprimert og litt careless? Nå var det vel ikke en diagnose du ba om, me jeg håper da likevel du har fått hjelp til det du lurte på.

Men kan jeg spørre. Hva gjør du med dette da? Får du hjelp, eller? Og da du var i forhold - følte du at du elsket elelr var glad i det menneske? At du brydde deg om det og ønsket og glede det?

[Gjest Gjest]

Som sagt, jeg kjenner ikke særlig til denne diagnosen og vet ikke hvordan den fungerer helt. Men for meg virker det som du har en samvittighet, som er sterkt knyttet til både empati og sympati, noe jeg hele tiden har trodd narsissister ikke har. Så enten så har du en veldig mild narsissistisk form, eller så er det noe jeg ikke skjønner, eller så er du feildiagnosert, og muligens bare deprimert og litt careless? Nå var det vel ikke en diagnose du ba om, me jeg håper da likevel du har fått hjelp til det du lurte på.

Men kan jeg spørre. Hva gjør du med dette da? Får du hjelp, eller? Og da du var i forhold - følte du at du elsket elelr var glad i det menneske? At du brydde deg om det og ønsket og glede det?

Slik jeg har forstått det kan narsissister ha nærmest overdreven empati og sympati rettet mot avgrensede områder og ting. F.eks. mener jeg at jeg kan forstå enkelte typer mennesker bedre enn noen andre i hele verden gjør.

Jeg går til psykolog da, av andre grunner egentlig men etter hvert har man oppdaget dette da.

Angående forhold. Vel, jeg trodde jeg elsket, men jeg tror jeg elsket mer det å ha en pen kjæreste. Men så panikkelskede jeg det så mye at ting gikk til helvete. Og hun vil ikke ha noe med meg å gjøre nå. Jeg er nok for spesiell for de fleste

[AnonymBruker]

Slik jeg har forstått det kan narsissister ha nærmest overdreven empati og sympati rettet mot avgrensede områder og ting. F.eks. mener jeg at jeg kan forstå enkelte typer mennesker bedre enn noen andre i hele verden gjør.

Jeg går til psykolog da, av andre grunner egentlig men etter hvert har man oppdaget dette da.

Angående forhold. Vel, jeg trodde jeg elsket, men jeg tror jeg elsket mer det å ha en pen kjæreste. Men så panikkelskede jeg det så mye at ting gikk til helvete. Og hun vil ikke ha noe med meg å gjøre nå. Jeg er nok for spesiell for de fleste

Yes, tror jeg skjønner tegninga litt. Og vi mennesker har vel en tendens til å glemme at ingen kan noe for hvordan de er heller. Men samtidig må du være klar over at du må forsøke å tilpasse deg så godt du kan å jobbe for å "normalisere" deg i den grad det er mulig, for det er det eneste du har å tjene på. Jeg sliter selv for eksempel med sosial angst, ekstremt sjenerthet og sliter også med å passe inn, men jeg har etterhvert blitt klar over at jeg må gjøre det jeg kan for å bekjempe dette å tilpasse meg samfunnets normer og spilleregler, selv om det føles uaturlig og feil.

Om du har nedsatte empatiske/sympatiske evner, så kan du jo faktisk ikke noe for det, men du kan lære deg det å være bevist på det å forsøke å tilpasse deg i den grad det er mulig. Det har jo i grunn bare vært trivlig å prate med deg, så det mangler ikke noe der. Handler vel mest om å forsøke å håndtere deg selv slik du er å forstå hvordan du best kan klare å connecte med mennesker på dine premisser. Så det vil sikert være gunstig for deg å lese deg mest mulig opp på dette med empati og sympati så du får en god forståelse i hva du evner og ikke evner innenfor dette per nå, for når man er bevist på seg selv, er det lettest å jobb med seg selv også. Forsår du? Ønsker deg uansett lykke til og håper jeg var til noe hjelp.

[Gjest Gjest]

Yes, tror jeg skjønner tegninga litt. Og vi mennesker har vel en tendens til å glemme at ingen kan noe for hvordan de er heller. Men samtidig må du være klar over at du må forsøke å tilpasse deg så godt du kan å jobbe for å "normalisere" deg i den grad det er mulig, for det er det eneste du har å tjene på. Jeg sliter selv for eksempel med sosial angst, ekstremt sjenerthet og sliter også med å passe inn, men jeg har etterhvert blitt klar over at jeg må gjøre det jeg kan for å bekjempe dette å tilpasse meg samfunnets normer og spilleregler, selv om det føles uaturlig og feil.

Om du har nedsatte empatiske/sympatiske evner, så kan du jo faktisk ikke noe for det, men du kan lære deg det å være bevist på det å forsøke å tilpasse deg i den grad det er mulig. Det har jo i grunn bare vært trivlig å prate med deg, så det mangler ikke noe der. Handler vel mest om å forsøke å håndtere deg selv slik du er å forstå hvordan du best kan klare å connecte med mennesker på dine premisser. Så det vil sikert være gunstig for deg å lese deg mest mulig opp på dette med empati og sympati så du får en god forståelse i hva du evner og ikke evner innenfor dette per nå, for når man er bevist på seg selv, er det lettest å jobb med seg selv også. Forsår du? Ønsker deg uansett lykke til og håper jeg var til noe hjelp.

Yes, takk, og du virker over gjennomsnittet

Jeg tror det er lett å tilpasse seg normer og regler. Man lærer jo forskjellen på rett og galt. Så lenge man vet det, og vet hva som gjør folk sinte og sånn så er det jo dumt å gjøre noe man vet er galt og som gjør folk sint og såret. Da går det jo bare utover en selv, og hvem gidder det når man har nok å gjøre i livet enn at man skal bli forstyrret av sånt tull?

Men jeg skulle ønske jeg kunne føle meg litt mer god og følsom. Men det er der sikkert, må bare finne ut av ting sikkert så kommer det.

Good nite

[AnonymBruker]

Yes, takk, og du virker over gjennomsnittet

Jeg tror det er lett å tilpasse seg normer og regler. Man lærer jo forskjellen på rett og galt. Så lenge man vet det, og vet hva som gjør folk sinte og sånn så er det jo dumt å gjøre noe man vet er galt og som gjør folk sint og såret. Da går det jo bare utover en selv, og hvem gidder det når man har nok å gjøre i livet enn at man skal bli forstyrret av sånt tull?

Men jeg skulle ønske jeg kunne føle meg litt mer god og følsom. Men det er der sikkert, må bare finne ut av ting sikkert så kommer det.

Good nite

Og du må bare forstå det at om du ikke skulle klare å bli litt mer følsom, så må du også huske at udiagnoserte mennesker også er følsomme i varierende grad. Noen føler sterkere empati og sympati enn andre. Gjennomsittlige kvinner føler ofte dette sterkere enn gjennomsnittlige menn osv. Når man får diagnosen er det bare fordi du er underfølsom over "normalskalaen" liksom. Det er ikke din feil at du er sånn,er bare sånn du er. Og det går fint ann å tilpasse seg, med ærlighet og åpenhet. de evnene har du jo uansett. Og det gjør deg ikke til noe dårligere person, bare en mindre følsom person. Er vel egentlig bare det narsissisme er - altså en litt annen holdning i forhold til emosjoner og følelser. Jeg føler at jeg selv er mer empatisk nå enn jeg var i tennårene, så jeg tror alle kan utvikle seg. Du finner nok ut av det.

Lykke til, gn

[AnonymBruker]

Jeg forstår jo at han er lei seg, jeg har jo blitt dumpet selv. Og jeg har lært meg at man skal si de rette tingene og si "ring meg når som helst" og alt det der. Men det er jo bare bull man sier for å være korrekt.

jeg blir hvertfall opriktig lei meg i slike tilfeller. "alle" egne behov og ønsker går helt i glemmeboka å alt jeg ønsker er å hjelpe og gjøre det bedre. det har skjedd endel ganger jeg har sittet og gråte som en idiot når jeg har lest om folk sine problemer her på kg, selv om jeg ikke kan svare eller på noen måte gjøre noe bra/riktig. jeg får bare så vondt av folk, men har større problemer med å ha vondt av meg selv....

[rastløs_89]

For meg høres du mer ut som et forumtroll en som en narsissist.

Derfor gidder vertfall ikke jeg å svare deg.

Narsissister tror gjerne at de er mye bedre enn alle andre. Så hvis du faktisk er verdens beste, så burde du være i stand til å lese deg til hva empati er.

[Gjest Gjest]

For meg høres du mer ut som et forumtroll en som en narsissist.

Derfor gidder vertfall ikke jeg å svare deg.

Narsissister tror gjerne at de er mye bedre enn alle andre. Så hvis du faktisk er verdens beste, så burde du være i stand til å lese deg til hva empati er.

TS her. Vel, jeg rangerer meg selv på topp. Deretter kommer psykologer, sosiologer, og deretter vet jeg ikke, kanskje jurister. Dog, er dette utregnet som et gjennomsnitt. Det finnes psykologer, sosiologer og jurister som ikke kan sitt fag også. Politikere kommer langt nede, men også der finnes det bra folk.

Men selv om en frisør kommer langt ned på listen, så betyr ikke det at jeg kan klippe hår bedre enn de.

Du mener jeg ikke er narsissist men et forumtroll? Vel, da skal du vite at jeg elsker oppmerksomheten når noen svarer Også fra deg

[AnonymBruker]

Sosiologer over jurister??? Takk for dagens....

[Gjest Gjest]

Sosiologer over jurister??? Takk for dagens....

Ingen regel uten unntak husk.

[AnonymBruker]

Jeg har og denne diagnosen men er veldig empatisk og uselvisk, liker å gi bort penger uten om å bry meg om å få noe igjen. Glad i kattunger, mater fuglene hver dag, er veldig øm og

hengiven, men kan ha vanskelig for å tilgi. Jeg er også alltid den jeg er, spiller ikke skuespill eller har noen slags falskhet.

Er dette vanlige narsissistiske trekk? Er det i det hele tatt en gyldig diagnose i Norge?

[AnonymBruker]

Jeg har og denne diagnosen men er veldig empatisk og uselvisk, liker å gi bort penger uten om å bry meg om å få noe igjen. Glad i kattunger, mater fuglene hver dag, er veldig øm og

hengiven, men kan ha vanskelig for å tilgi. Jeg er også alltid den jeg er, spiller ikke skuespill eller har noen slags falskhet.

Er dette vanlige narsissistiske trekk? Er det i det hele tatt en gyldig diagnose i Norge?

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en diagnose i ICD-10 som er den diagnosemanualen som brukes i Norge. Den har kode F60.8.

[Gjest Gjest]

Jeg har og denne diagnosen men er veldig empatisk og uselvisk, liker å gi bort penger uten om å bry meg om å få noe igjen. Glad i kattunger, mater fuglene hver dag, er veldig øm og

hengiven, men kan ha vanskelig for å tilgi. Jeg er også alltid den jeg er, spiller ikke skuespill eller har noen slags falskhet.

Er dette vanlige narsissistiske trekk? Er det i det hele tatt en gyldig diagnose i Norge?

Vel, ingen med denne diagnosen er vel helt lik. Men du har jo flere trekk som er litt motsatt av narsissistiske trekk. I hvert fall i forhold til det å ikke spille skuespill men å være seg selv. For har lest at narsissister ikke har noe "selv" og kopierer andre. Og det stemmer veldig for meg.

TS.

[AnonymBruker]

Det er evnen til å forstå en annens sinnstilstand eller følelser.

En gjeng kollegaer står i en heis.

La oss si at Ola sa i heisen "Så bustete du er på håret i dag da, Line"

Line: (Ser overrasket på Ola og prøver å rette håret sitt, og blir flau da mange i heisen ler, og blir dermed fornærmet og irritert på Ola som sa dette forran alle i heisen)

Det er lett å se om noen blir fornærmet eller lei seg, og det ser du spesielt på hvordan de forholder seg til deg etterpå. Ser de sinna ut, trekker de øyenbrynene sammen,blir de stille og mutte.

De aller fleste vil bare bli godtatt i gruppen.

Jeg har en kollega som minner litt om det du skriver. Jeg har antatt at det er noe "annerledes" ved ham, da han hengte meg ut forran alle kollegaene mine når vi var i et møte. Han har ikke sagt unnskyld ennå, og tviler at unnskyldiningen kommer fordi det ikke virker som han forstår at han har såret følelsene mine. Han er veldig krass og rett på, for å si det sånn. Og viser ikke noe empati.

Det hadde hjulpet han mye om han bare tenkte over tingene han sier før han sier dem. Feks at det å slippe den svære bikkja si inne på kontoret vårt er uhøflig. Han forstår ikke dette, og synes det "bare" er morsomt. Det kan ha vært noen på kontoret som var redd for svære bikkjer.

Det er eksempel på ikke-empati. Og ikke tenke at noen kansje hadde fått en negativ opplevelse med at en svær hund floy rundt uten bånd inne på et kontor.

Feks om du ser et gråtende barn som står alene. Hva tenker du da? Da får man kansje empati med barnet, og vil ønske å hjelpe med å finne moren/faren.