Bipolar og straff

[Elanio]

En fetter av meg ble dømt til 60 dagers betinget fengsel med prøvetid på 2 år, samt en bot på 8 tusen. Han hadde skrevet noen mail til en lege som mishandlet han på et psykiatrisk sykehus. Mailene var ikke truende, men ble ansett som plagsomme og skremmende, selv om ikke jeg kan se noe skremmende i de, og hensikten var å konfrontere legen med at man mishandler ikke syke mennesker, i tillegg uprovosert.

Forsvareren visste om tre lignende saker som bare gav bøter. Han fikk 60 dager betinget og bot på 8 tusen.

Er det riktig ikke å ta hensyn til at han var manisk når dette skjedde?

Endret 18. januar 2012 av Elanio

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det at han var manisk skal ha noe å si. Man må ta ansvar for sine egne handlinger selv om man er syk.

Dersom han virkelig ble mishandlet på sykehuset så er vel ikke den beste måten å løse det problemet på å kontakte legen.

[Elanio]

Jeg synes ikke det at han var manisk skal ha noe å si. Man må ta ansvar for sine egne handlinger selv om man er syk.

Dersom han virkelig ble mishandlet på sykehuset så er vel ikke den beste måten å løse det problemet på å kontakte legen.

En som er manisk mangler ofte evnen til å se konsekvenser, han visste ikke han gjorde noe potensiellt straffbart.

Legen trengte en påminner om at hatefull og virkelig skremmende oppførsel er uakseptabelt.

Leger kan gjøre så mye kriminelt de vil uten at det får noen reaksjon.

[AnonymBruker]

Det er mulig å bli ansett som ikke strafferettslig tilregnelig, men mani er ikke en av de tingene som kommer under det.

Jeg synes likevel det er feil av pasienten å ta dette opp med legen, det er ikke på den måten det skal gjøres.

[AnonymBruker]

En fetter av meg ble dømt til 60 dagers betinget fengsel med prøvetid på 2 år, samt en bot på 8 tusen. Han hadde skrevet noen mail til en lege som mishandlet han på et psykiatrisk sykehus. Mailene var ikke truende, men ble ansett som plagsomme og skremmende, selv om ikke jeg kan se noe skremmende i de, og hensikten var å konfrontere legen med at man mishandler ikke syke mennesker, i tillegg uprovosert.

Forsvareren visste om tre lignende saker som bare gav bøter. Han fikk 60 dager betinget og bot på 8 tusen.

Er det riktig ikke å ta hensyn til at han var manisk når dette skjedde?

Har du lest dommen da? Står det noe om lidelsen der og om dette har hatt noe å si for straffeutmålingen?

Den aktuelle bestemmelsen:

§ 56. Retten kan sette ned straffen under det lavmål som er bestemt for handlingen, og til en mildere straffart:

a. når handlingen er foretatt for å redde noens person eller gods, men grensen for retten til dette etter §§ 47 og 48 er overskredet;

b. når handlingen er foretatt i berettiget harme, under tvang eller overhengende fare;

c. når lovbryteren på handlingstiden hadde en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, men ikke var psykotisk, jf. § 44, eller var lettere psykisk utviklingshemmet eller handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse som ikke var en følge av selvforskyldt rus;

d. når lovbryteren handlet under bevisstløshet som var en følge av selvforskyldt rus, og særdeles formildende omstendigheter taler for at straffen settes ned.

For det første, dette er en kan-regel: Retten kan velge om de vil ta hensyn til dette eller ikke.

For det andre: Man må ha en alvorlig psykisk lidelse og denne må gjøre at man har en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av omverdenen. Dette er strenge vilkår. Dette ligger nært opp til at man er psykotisk (ikke tilregnelig, kan da ikke straffes). I utgangspunktet vil jeg tro at en som er bipolar ikke vil gå under dette.

Er man misfornøyd med dommen må man vurdere å anke. Hva sier forsvareren til dette?

[AnonymBruker]

En som er manisk mangler ofte evnen til å se konsekvenser, han visste ikke han gjorde noe potensiellt straffbart.

Legen trengte en påminner om at hatefull og virkelig skremmende oppførsel er uakseptabelt.

Leger kan gjøre så mye kriminelt de vil uten at det får noen reaksjon.

Rettsvillfarelse fritar som hovedregel ikke. Den må i så fall være unnskyldelig, som i dette tilfellet:

http://www.hblad.no/nyheter/article5881275.ece

Skyldes rettsvillfarelsen manglende vurderingsevne må den være slik at den går inn under utilregnelighetsregelen i strl. § 44 eller straffeutmålingsregelen til § 56 bokstav c.

[Elanio]

Har du lest dommen da? Står det noe om lidelsen der og om dette har hatt noe å si for straffeutmålingen?

Den aktuelle bestemmelsen:

For det første, dette er en kan-regel: Retten kan velge om de vil ta hensyn til dette eller ikke.

For det andre: Man må ha en alvorlig psykisk lidelse og denne må gjøre at man har en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av omverdenen. Dette er strenge vilkår. Dette ligger nært opp til at man er psykotisk (ikke tilregnelig, kan da ikke straffes). I utgangspunktet vil jeg tro at en som er bipolar ikke vil gå under dette.

Er man misfornøyd med dommen må man vurdere å anke. Hva sier forsvareren til dette?

Forsvareren anbefaler å godta dommen selv om den er strengere enn tidligere lignende saker der gjerningsmann visste han gjorde noe straffbart. Han sier at han aldri hadde skrevet noe dersom han trodde det var straffbart å si legen noen ikketruende "sannhetsord".

Jeg har ikke lest dommen og burde kanskje ha ventet med denne tråden til etter jeg hadde gjordt det.

[Elanio]

Rettsvillfarelse fritar som hovedregel ikke. Den må i så fall være unnskyldelig, som i dette tilfellet:

http://www.hblad.no/nyheter/article5881275.ece

Skyldes rettsvillfarelsen manglende vurderingsevne må den være slik at den går inn under utilregnelighetsregelen i strl. § 44 eller straffeutmålingsregelen til § 56 bokstav c.

Jeg synes det er rart at det ikke ble vist "leniency". I USA blir noen ganger drap omgjordt til uaktsomt drap hvis drapsmann var alvorlig manisk.

[AnonymBruker]

Forsvareren anbefaler å godta dommen selv om den er strengere enn tidligere lignende saker der gjerningsmann visste han gjorde noe straffbart. Han sier at han aldri hadde skrevet noe dersom han trodde det var straffbart å si legen noen ikketruende "sannhetsord".

Jeg har ikke lest dommen og burde kanskje ha ventet med denne tråden til etter jeg hadde gjordt det.

Som jeg skriver over, at han ikke visste at han gjorde noe straffbart, har ingen betydning.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rart at det ikke ble vist "leniency". I USA blir noen ganger drap omgjordt til uaktsomt drap hvis drapsmann var alvorlig manisk.

I den saken jeg viste til, ble tiltalte frikjent pga av rettsvillfarelsen og at denne var unnskyldelig: han stolte på informasjon han fikk av myndighetene. Å ikke sette seg inn i de rettsregler som gjelder for det måtte bevege seg inn på, er noe helt annet.

Å dra inn USA inn i dette, er helt søkt. Amerikansk rett har ingen rettkildemessig vekt og system er så forskjellig, at man ikke kan trekke noen slutninger fra dette. F. eks. har Sverige er helt annet system enn Norge når det gjelder psykiatriske pasienter og straff, så selv så nærmere er det mulig å sammenligne på denne måten.

[Elanio]

Som jeg skriver over, at han ikke visste at han gjorde noe straffbart, har ingen betydning.

Nei, han var i en tilstand der flere uker er borte fra hukommelsen, og mye av det han skrev husker han ikke, så han var ett stykke far out ja.

[AnonymBruker]

Nei, han var i en tilstand der flere uker er borte fra hukommelsen, og mye av det han skrev husker han ikke, så han var ett stykke far out ja.

Det du kommenterer handler om rettsvillfarelse, ikke psykisk tilstand og dennes betydning for straffbarhet/straffeutmåling.

Men som sagt, det er helt meningsløst å diskutere dette når en ikke vet hva retten har evt. ikke har lagt vekt på.

[Elanio]

Det du kommenterer handler om rettsvillfarelse, ikke psykisk tilstand og dennes betydning for straffbarhet/straffeutmåling.

Men som sagt, det er helt meningsløst å diskutere dette når en ikke vet hva retten har evt. ikke har lagt vekt på.

Retten la mest vekt på slik legen sa han oppfattet mailene, men de følelsene legen beskrev var ikke det den maniske ville frembringe hos legen, han ønsket selvransakelse, ikke frykt.

[AnonymBruker]

Det kreves ikke at gjerningspersonens forsett omfatter at atferden det trues med er straffbar, eller at den kan medføre en fengselsstraff på mer enn seks måneders fengsel. Dersom gjerningspersonen var ukjent med noen av disse forholdene, må denne villfarelsen bedømmes etter reglene om rettsuvitenhet. Skyldkravet er forsett, jf. § 40. Trusselen behøver ikke å ha vært alvorlig ment, så fremt gjerningspersonens forsett dekket den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffebudet.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-22-2008-2009-/5/8.html?id=540400

[Elanio]

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-22-2008-2009-/5/8.html?id=540400

Ja, nå ble han ikke dømt for trusler da, men det er jo ikke det mest vesentlige her.