Venner drar meg ned

[Gjest snoopy_93]

I dag har jeg vært glad fordi ting ser bra ut. Jeg har hatt en bra dag og fått nok søvn. Ikke at det er så relevant nå, men jeg merker selv at når jeg får nok søvn blir også dagene bedre.

Gleden varte ikke spesielt lenge.. Jeg har venner som tror at verden går i bane rundt dem, at alt skal skje på deres primisser(?) og når ting ikke går som de vil eller noe uventet dukker opp blir alt veldig "Stakkars meg". Jeg sier ikke dette for å være slem eller tenke nedlatende om de, men det føles sånn.

Mange ganger når jeg har hatt problemer og prøver å snakke om det får jeg som regel til svar "Jeg vet ikke hva jeg skal si." Det er jo greit det, for det er ikke alltid man vet hva man skal si. Det som undrer meg mest er at etter at jeg har fortalt hva som er "feil" eller problemet og jeg har fått "jeg vet ikke hva jeg skal si" så dukker det alltid opp en eller annen melding hvor de plutselig har det helt jævlig. Grunnen? Kjæresten har ikke svart på meldinger de 5 siste minuttene!

Greit. Et familiemedlem av typen til venninna mi har gått bort. Han er lei seg og sørger. Alle har sine måter å sørge på og alle reagerer på ulik måte når slike ting skjer. Noen trekker seg tilbake mens andre kanskje ikke ser ut til å bry seg stort.

Ihvertfall... Det tikket inn en melding hvor hun skriver at hun ikke vet hvordan hun skal takle dette med at familiemedlemmet gikk bort fordi han har blitt så rar etter det.

Jeg svarer at han sikkert er lei seg og som alle andre takler ting på forskjellige måter. Jeg skrev videre at hun skulle gi han tid og heller vise at hun er der for han om han trenger det.

Da tikker det senere inn en melding hvor hun skriver at han sier han er over den verste sorgen. (altså at han fortsatt sørger, men at det verste har roet seg) Så skriver hun videre at han ble sur på henne når hun fortalte at hun var syk. Han er fraværende og care mot henne og hun er redd for å miste han.

Jeg svarer igjen at folk takler ting forskjellig og at han kanskje vil være litt alene. Jeg skrev også at om noen av mine familiemedlemmer hadde gått bort så hadde jeg også blitt care mot folk og videre blitt sur eller aggressiv om folk ikke lot meg være i fred slik at jeg kunne gjøre det jeg føler er best for meg. Ikke fordi de bryr seg, men fordi jeg hadde hatt nok med meg selv akkurat der og da. "Konfronterer" henne litt med at hvis forholdet hadde endt pga dette så hadde det heller ikke taklet en stor krangel. Sier også igjen at hun skal gi han tid og at hun skal være der for han om han trenger det.

Får så som svar at han blir sur om hun lar han være, at han vil snakke og sånt. Familiemedlemmet som døde var gammel og hadde levd et langt og godt liv osv. Så skriver hun at hun fortsatt ikke skjønner hvorfor han ble sur fordi hun ikke fortalte at hun var syk, for hun lot være fordi familien trengte hans oppmerksomhet og ikke henne. Hun legger til at det verste med slike ting er at man ikke kan gjøre noe.

Jeg skriver at han er vel lei seg. Og at det ikke er sikkert at han er sur fordi hun ikke sa hun var syk.

Av og til føler jeg at enkelte klarer å vri situasjonen slik at det virker som om det er henne som har det tungt og trist, at hun ikke får den oppmerksomheten hun er vant til osv.

Er jeg helt på blåbærtur eller virker det som om hun vrir situasjonen til at det er henne det er synd på?

Jeg blir fort påvirket av sånt fordi jeg bryr meg litt for mye. Blir også sliten av at det hele tiden virker som om hun fisker etter empati fordi hun har det vanskelig.

Har så lyst til å si til henne at verden ikke går i bane rundt henne og at folk faktisk trenger litt tid for seg selv når vonde ting skjer. Ser egentlig ikke på henne som en av mine beste venner lengre heller siden hun alltid sier "vet ikke hva jeg skal si." når jeg har det vanskelig og like etter begynner å bable om at det er så fælt og typen er en drittsekk fordi han ikke har svart på meldinger de siste 5minuttene, eller fordi han har snakket med ei venninne hun ikke liker OSV. Jeg føler til tider at det er jeg som ordner opp i hennes problemer fordi "hun er så dårlig på sånt", men med en gang jeg har det tungt så gir hun faen og snakker heller om hvor fantastisk hun og kjæresten har det. (Hun er spesielt frempå med dette om hvor fantastisk livet er og alt blomstrer og er solskinn. Typen hennes er alt og forholdet er perfekt.)

Godt å lufte tanker. Langt men.. Woho.

[AnonymBruker]

hihi leste nok bare de 10 første setningene eg gadd ikke lese hele XD hoho

[Gjest snoopy_93]

Vitsen med å svare var?..

[Saunet]

Forstår deg godt, er i en lignende situasjon. Har etter flere mislykket forsøk gitt opp å bruke tid på slike mennesker. Problemene min er ikke så viktige i øynene hennes, fordi forholdet deres er så ustabilt og hun ikke kan slå opp da de elsker hverandre så mye uten å tenke på hvor usunt det forholdet egentlig er for henne selv og vennenne rudt henne.

[altflyter]

Ikke en ukjent problemstilling desverre.

Jeg endte rett og slett opp med å kutte ut de vennene jeg hadde som hadde en negativ effekt på meg. Når det eneste de kan snakke om er seg selv, sine problemer og typer... Hvilket tap er det egentlig?

Hva vinner DU som person på å ha slike relasjoner? Av og til er man nødt til å være litt egoistisk, rett og slett for å unngå å bli helt knust selv.

Sier så klart ikke at du Ikke skal støtte venner som har det vanskelig, men når de ikke er der for deg når du har det vanskelig, og som du sier: vrir det over til å dreie seg om dem, da er det faktisk ikke verdt det.

Endret 18. januar 2012 av altflyter

[Gjest snoopy_93]

Takk for svar! Har snakket mindre med henne det siste året, men det er også fordi hun og kjæresten er sammen 24/7. Jeg har ikke vært alene med henne siden sommerferien 2011. Skal vi møtes er det alltid med kjæresten på slep.

Fikk vite for en stund siden at kjæresten hennes ikke liker meg og at det er min skyld at de to krangler ofte osv. Da ble jeg lei meg, for det eneste jeg har sagt til henne i tunge stunder der HUN har snakket mye dritt har jeg sagt "tenk på hva du vil og hva du føler."

Skjønner godt at de får problemer i forholdet når de MÅ være sammen hele tiden. Det skaper problemer fordi de går "oppå hverandre", noe jeg sa til henne, men det stemte ihvertfall ikke - "alt blir bare feil om vi ikke er sammen".

Men nå er verden snill igjen, for han sa unnskyld. (i følge henne) hun spurte om jeg ville være med på "kosekveld" hos henne på fredag, men jeg vil ikke fordi hun er 100%konsentrert i typen og snakker nesten ikke med meg når vi er sammen. >.<

[Testosteron]

Hvis du føler deg utnyttet av henne, så bør du la vennskapet dø

[Gjest snoopy_93]

Jeg vet det, Testo, men det er for meg litt vanskelig å bare "gi opp" en venn. Tror uansett vi kommer til å gli fra hverandre i og med at hun er med kjæresten sin 24/7 og ikke "kan" være noe sted uten han fordi "problemene blir bare verre da".

Er ikke alltid like gøy å være 5hjulet på vogna, så jeg har på sett og vis begynt å trekke meg unna henne rett og slett fordi jeg ikke vil være den som blir "utestengt" og som må se på at de gjør hverandre kåte, koser på hverandre hele tiden og koseprater med hvisking og tisking.

På tide å henge mer med de to-tre andre jeg har kjent en stund og henge mer med klassekameratene mine!

[Gjest Offensive Pie]

Jeg synes det høres ut som du har en fornuftig plan allerede. Heng mer med andre, og se om vennskapet til denne dama avgår med en naturlig død eller ikke