Mannfolk som ikke prater når det er noe galt.

[Roo]

Et kjent problem.

Jo mer du maser, jo mer vil han trekke seg unna. Det er iallefall min erfaring.

Om jeg tar litt avstand og gir han pusterom kommer han nærmere meg når han er klar

[Gjest Gjest]

Sex? Dette handler ikke om sex. En dag kommer du kanskje til å vokse opp og innse at det finnes mer i livet enn å stikke tissen sin inn i andre mennesker. Med mindre du er en av disse stakkarene som ikke er i stand til å elske/føle kjærlighet for et annet menneske, da.

Hva handler et forhold om da? Vil jeg snakke har jeg venner og familie, vil jeg på hyttetur har jeg venner og familie, vil jeg ut på byen har jeg venner og familie. Livet mitt er ikke et tomrom uten dame, og sex-behovet får jeg dekt av andre kvinner. Er nok du som kanskje bør se hva du legger i et forhold og hva du syns om deg selv om du er avhengig av en kjæreste for å ikke føle deg ensom

[Havbris]

Mannen min ble mer åpen av seg den dagen jeg sluttet å mase om at han skulle være åpen. Jeg skjønte ikke helt at han trengte å være åpen på sin måte - på tidspunkter der det var naturlig for han og uten krav om det. Og ikke i mitt bilde. Jeg overkjørte han med mine ordflommer og da ble han bare mer og mer taus. Å snakke er ikke det samme som å kommunisere.

[AnonymBruker]

Hva handler et forhold om da? Vil jeg snakke har jeg venner og familie, vil jeg på hyttetur har jeg venner og familie, vil jeg ut på byen har jeg venner og familie. Livet mitt er ikke et tomrom uten dame, og sex-behovet får jeg dekt av andre kvinner. Er nok du som kanskje bør se hva du legger i et forhold og hva du syns om deg selv om du er avhengig av en kjæreste for å ikke føle deg ensom

Hørt om kjærlighet?

[Gjest Gjest]

Hørt om kjærlighet?

Ja, og hva er det egentlig? Jeg mener man kan få kjærlighet fra venner og familie også. Det der var et dårlig svar, faktisk. For som jeg sier - en kjæreste har man først og fremst for sex. Man trenger da strengt talt ikke en bestevenn, samtalepartner og alt det der om han har andre folk til å dekke de behovene. Jeg spør deg - hva er poenget med et forhold om det ikke er for sexen? Du svarer "kjærlighet"? Ja hva så sier jeg, det får man da like mye fra andre nære som i en kjæreste. Tror ikke helt selv du skjønner poenget med et forhold, om du faktisk ikke klarer å svare bedre enn det der.

[AnonymBruker]

Ja, og hva er det egentlig? Jeg mener man kan få kjærlighet fra venner og familie også. Det der var et dårlig svar, faktisk. For som jeg sier - en kjæreste har man først og fremst for sex. Man trenger da strengt talt ikke en bestevenn, samtalepartner og alt det der om han har andre folk til å dekke de behovene. Jeg spør deg - hva er poenget med et forhold om det ikke er for sexen? Du svarer "kjærlighet"? Ja hva så sier jeg, det får man da like mye fra andre nære som i en kjæreste. Tror ikke helt selv du skjønner poenget med et forhold, om du faktisk ikke klarer å svare bedre enn det der.

Synes synd på deg (okey bare nesten ) om du aldri har opplevd å elske, og aldri fått føle på samspillet og nærheten man har i et virkelig godt parforhold. Det er en annen type kjærlighet enn den man føler ovenfor familie og venner.

[Gjest Gjest]

Synes synd på deg (okey bare nesten ) om du aldri har opplevd å elske, og aldri fått føle på samspillet og nærheten man har i et virkelig godt parforhold. Det er en annen type kjærlighet enn den man føler ovenfor familie og venner.

Men spør deg selv, hva skal du med den følelsen? Er ikke det litt tomt å være avhengig av å elske noen eller bli elsket av noen egentlig? Høres ut som slike personer må se å jobbe litt med sine egen hverdag og eget nettverk og fylle den med mer nyttige ting enn å sitte der å drømme seg bort i en annen person. Høres ganske trasig ut spør du meg. Fyll heller livet med eventyr, så har det flere å velge i for sengekosen også enn å være bunnet til det samme hulllet år etter år

[AnonymBruker]

Men spør deg selv, hva skal du med den følelsen? Er ikke det litt tomt å være avhengig av å elske noen eller bli elsket av noen egentlig? Høres ut som slike personer må se å jobbe litt med sine egen hverdag og eget nettverk og fylle den med mer nyttige ting enn å sitte der å drømme seg bort i en annen person. Høres ganske trasig ut spør du meg. Fyll heller livet med eventyr, så har det flere å velge i for sengekosen også enn å være bunnet til det samme hulllet år etter år

Jeg forstår at du forsøker å provosere nå, og det er greit. Et eller annet sted må man vel få ut frustrasjonen sin.

Tro meg, om du ikke allerede gjør det innerst inne, kommer du til å forstå den dagen du finner kjærligheten. Om du bare tør å åpne deg opp og ta den i mot.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår at du forsøker å provosere nå, og det er greit. Et eller annet sted må man vel få ut frustrasjonen sin.

Tro meg, om du ikke allerede gjør det innerst inne, kommer du til å forstå den dagen du finner kjærligheten. Om du bare tør å åpne deg opp og ta den i mot.

Det er jo du som forsøker å provosere som kommer med nedsettende og nedlatende kommentarer stadig vekk....

[Havbris]

Mannen min har fortalt at han tidligere i forholdet hadde følelsen av at han var oppe til eksamen i ett eller annet når jeg ville snakke - det ble som et avhør. Han har sagt at han opplevde at det å åpne seg, fortelle om irritasjoner når det gjaldt meg bare førte til nye avhør som startet med "hva mente du med det" og så var karusellen igang. Han fant det mer hensiktsmessig å ikke si så mye og han veide sine ord på gullvekt.

Jeg har ingen problemer med å se min rolle oppi dette - jeg har funnet en annen kurs og disiplinert meg selv. Det fungerer utmerket og jeg har en avslappet mann som jeg kommuniserer veldig bra med. Vi har ulike kommunikasjons- stiler og jeg er verbalt sterkere enn han. Derfor har han nok sikkert også følt seg verbalt overkjørt når jeg har spurt og svart i samme setning.....

Man lærer så lenge man lever ser det ut til...

Endret 18. januar 2012 av Havbris

[Gjest Gjest]

Mannen min har fortalt at han tidligere i forholdet hadde følelsen av at han var oppe til eksamen i ett eller annet når jeg ville snakke - det ble som et avhør. Han har sagt at han opplevde at det å åpne seg, fortelle om irritasjoner når det gjaldt meg bare førte til nye avhør som startet med "hva mente du med det" og så var karusellen igang. Han fant det mer hensiktsmessig å ikke si så mye og han veide sine ord på gullvekt.

Jeg har ingen problemer med å se min rolle oppi dette - jeg har funnet en annen kurs og disiplinert meg selv. Det fungerer utmerket og jeg har en avslappet mann som jeg kommuniserer veldig bra med. Vi har ulike kommunikasjons- stiler og jeg er verbalt sterkere enn han. Derfor har han nok sikkert også følt seg verbalt overkjørt når jeg har spurt og svart i samme setning.....

Man lærer så lenge man lever ser det ut til...

Man kan bli sliten av å snakke med kjæresten ja. for meg virker det ikke som om kvinner har evnen til å bare sitte i ro og nyte øyeblikket, eventuelt at menn ikke har den evnen og alltid måtte uttrykke seg, tenke eller aktivisere seg på et vis. Jeg og kjæresten kan sitte der å hygge oss med en film og program og snakke litt sammen underveis. Hun må alltid uttrykke hva hun mener om ditt og datt eller spørre hva jeg mener. Tar samtalen slutt eller jeg blir stille spør hun alltid hva jeg tenker på, og skjønner ikke det at jeg kan sitte stille helt tanketomt å bare stirre i skjermen eller veggen. Jeg finner det fasinerende hvordan kvinner alltid skal inn i hodet på mannen. Tror rett og slett kvinner kjeder seg lett.

[Havbris]

Man kan bli sliten av å snakke med kjæresten ja. for meg virker det ikke som om kvinner har evnen til å bare sitte i ro og nyte øyeblikket, eventuelt at menn ikke har den evnen og alltid måtte uttrykke seg, tenke eller aktivisere seg på et vis. Jeg og kjæresten kan sitte der å hygge oss med en film og program og snakke litt sammen underveis. Hun må alltid uttrykke hva hun mener om ditt og datt eller spørre hva jeg mener. Tar samtalen slutt eller jeg blir stille spør hun alltid hva jeg tenker på, og skjønner ikke det at jeg kan sitte stille helt tanketomt å bare stirre i skjermen eller veggen. Jeg finner det fasinerende hvordan kvinner alltid skal inn i hodet på mannen. Tror rett og slett kvinner kjeder seg lett.

Kan være godtå sitte å stirre inn i et leirbål eller en peis ja.

Denne videosnutten har jeg ledd masse av:

[Gjest Mysticgirl]

Eller er det kvinner som generelt er konfliktskapende...? Det kommer jo an på øyet som ser...

Ja mange kvinner er det og Uheldigvis ...

[Gjest Mysticgirl]

Jeg kunne vært mannen din.

Hvis han skulle fortelle hva det var. Hva ville din reaksjon vært? Snakket rolig og ryddet det av veien ELLER eskalert saken ut av proposjoner med beskyldninger vanvittige delkonklusjoner og avsporinger. Av typen "...når du føler det slik, føler du sikkert at..." Også er vi igang.

Enden på visa er kjefting og dårlig stemning.

da er det bedre å droppe "kommunikasjonen" og heller la det gå over av seg selv. Det er ikke verdt å ta opp alt.

:fnise:

Unnskyld at jeg ler, men det er sikkert slik ofte :gjeiper:

[Gjest Mysticgirl]

Her er det nok en del kvinner som bør gå i seg selv! Dere prøver med makt og gulrot å få mennene deres til å snakke, maser og står i. Men, et lite tips fra en mann: det dere kanskje burde gjøre er å tenke dere om to ganger og spørre dere selv: Hvorfor vil han ikke åpne seg og prate med meg? Hvis dere kvinner gjør det, og samtidig er 100% ærlige med dere selv, så ligger kanskje noe av grunnen der...

Hvordan oppfører du deg om han er ærlig og forteller hva han ikke likte du sa/gjorde? Blir du sur/sinna/ekkel/kommer med beskyldninger? Hvis du gjør noen av disse er det ikke rart han ikke vil prate med deg om slike ting... Og, om du reagerer på en av disse måtene har du også vist at du ikke er voksen nok til å takle svaret på ditt eget spørsmål, da burde du ikke spørre i utgangspunktet...

De fleste menn vil prate om slikt fra et logisk ståsted, ikke fra et følelsesmessig ståsted. Om du blander for mye følelser inn i diskusjonen så trekker han seg ut for da blir det drama og intriger. De aller fleste menn kan ikke fordra hverken drama eller intriger... De vil ha en rett fram åpen samtale uten masse følelsestull og grining og skriking. Vi ønsker at en sånn prat skal vare under 10 minutter, være rett på sak og så ferdig med det...

Prøvd det?

Mann

Du har så rett så rett!

[Gjest Mysticgirl]

Det er veldig stor forskjell på hvordan kvinner angriper en slik samtale. Jeg vil ha ut det som irriterer meg og bekymrer meg. Jeg er ikke interessert i å høre om den gangen i 1992 jeg kom til å si at den blå sommerkjolen ikke var særlig flatterende på henne. Jeg håper også å unngå å høre om den gangen jeg kom 30 minutter for sent hjem fra puben i 1996, eller glemte å poste julekortene den dagen jeg hadde lovet det i 1994. Dette er faktisk en helt isolert hendelse som har irritert eller bekymret meg. Da trenger jeg ikke høre om alt det forferdelige jeg har gjort siden vi møttes. Slik kan det være å diskutere med en kvinne.

Og slik kan det være å diskutere med en mann og.. been there , done that!

[Jalp]

TS:

Mannen din kommuniserer. Men på sin måte. Du må slutte å tro at den eneste formen for riktig kommunikasjon er din måte. Utfordringen i ethvert samliv er å forstå den andre partens måte å kommunisere på og ikke minst akseptere den. Det betyr at man gir rom for hverandre. Slik du beskriver samlivet deres, er du opptatt av at han skal kommunisere kun på din måte. Du bør heller gi han rom til å være seg selv, så kommer alt naturlig.

For øvrig er det mange kvinner som klager over at menn er innesluttede, spesielt i forhold til problemer. Dette kommer ofte av at menn sosialiseres inn i en rolle der det er lite rom for å vise svakhet. Gutter får ofte beskjed om at de ikke skal gråte når de slår seg, fordi de er gutter. Mens jenter opplever trøst og forståelse når det samme skjer.

Så når menn får problemer i form av jobb, økonomi, helse o.s.v. så sier de ingenting før de må. Og da har de som regel jobbet med løsninger lenge i håp om å kunne presentere en løsning istedenfor problemet som ikke lot seg løse. Dette har bl.a. sammenheng med kjønnrolle men også det at det ikke er rom for å mislykkes.

[Anonymine]

Generelt sett, så bearbeider kvinner og menn stress på forskjellige måter. Kvinner liker å snakke om ting, og dermed få bedre klarhet i følelsene sine. Menn vil ofte vise at de kan klare det selv, og har ikke samme behovet for å snakke om problemer. Tenk hvor frustrerende det hadde føltes for deg hvis han ble sur på deg for at du VILLE snakke om hva som plaget deg? Hvis han blir irritert for noe, så gi ham litt tid, og si heller vennlig til ham at når han er klar for å fortelle til deg hva som er galt, så vil du veldig gjerne vite det, og da er det bare å komme til deg og si det.

Hvis du absolutt ikke tåler at han holder tett om hva som plager ham, så ta problemet opp når han ikke er sur og dere ikke har kranglet. Ha en rolig diskusjon hvor du forteller at du har behov for å vite hva det er du har gjort galt, og prøv å finne en løsning dere begge kan tåle. For eksempel kan du spørre om han bare kan si: "Jeg er litt irritert på deg, men når jeg er klar for å snakke om det så kommer jeg til deg." når han blir sur for noe. Lykke til

[AnonymBruker]

Snakk med mannen din på hans premisser. Ikke forvent at han skal være komfortabel med å snakke om følelser etc på dine premisser. Virker litt egoistisk, han skal gjøre som deg og oppføre seg som deg. Snakk MED mannen din, ikke til ham, og gjør det på hans premisser. Det kan nok hjelpe!!

[Gjest trendy]

Jeg er snart gift med verdens flotteste mann. Pen å se på, god i senga, omsorgsfull, høyt utdannet, god økonomisk sans, hendt og alt-mulig-mann, friluftsinteressert.. You name it. MEN.. Det er et men.. Og det er at han stenger ting inni seg dersom det er noe. Dersom det er noe han reagerer på som jeg gjør, så sier han det ikke direkte til meg slik jeg hadde gjort og slik andre mannfolk ville gjort. Jeg må spørre, grave, haaaaale det ut av ham før han kanskje sier det. Dette kjenner jeg er et stort problem, og det har jeg gjort ham oppmerksom på flere ganger. Og han sier han er klar over det selv også. Jeg mener kommunikasjon er såpass viktig, at jeg gir meg ikke med dette. Jeg er i tillegg stappfull av hormoner grunnet graviditet, så når jeg ringer ham ikveld når han er på jobbreise i utlandet og ikke får halet ut av ham hva det faktisk er, slenger jeg på og tyr til tårene.

Hva i all verden skal jeg gjøre?

Javel? visste ikke at kvinner opptrer på en sånn måte.