AnonymBruker Skrevet 18. januar 2012 #41 Skrevet 18. januar 2012 Det mest fascinerende med folk med sosial angst er at de alltid klarer å få seg kjæreste! Er ikke det mer skummelt enn å jobbe, da? Kan ikke se at man skal klare å ha et velfungerende kjæresteforhold, men ikke kan klare å flippe burgere eller rydde tomflasker i en butikk. Ånei, du. Ikke "alle med sosial angst klarer å få seg kjæreste". Det er dem som sitter aleine inne i huset hjemme i år etter år, til de er for "gamle" til å bli etablert med noen. Hvorpå de gir opp fordi de er blitt vant til å sitte aleine og er blitt uføretrygdet. Alt fordi helsevesenet ikke har noe å stille opp med/ er inkompetente til å hjelpe. Eller simpelthen fordi de ikke har familie som kan tråkke ned dørene i psykiatrien for dem og skaffe dem hjelpen de trenger, men ikke våger å be om. Sosial angst er et handicap som ofte stjeler folk sine liv, og leder til depresjon.Noen ganger med svært trist utfall for den det gjelder. 1
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2012 #42 Skrevet 18. januar 2012 Herregud så lei jeg er av å høre om alle som har såkalt "sosial angst"!!! Virker som om det er mote å ikke gå ut! Hvis typen din ikke kan bo hjemme så får han få ræva si enten i jobb eller på NAV! Ikke sitte og syte om at han har sosial angst! Det er vel ingen oppegående mennesker som flytter uten å ha noen annen mulighet vel... Hvis/når man har vokst opp med en psykopat til forelder er det fullt mulig å ha sosial angst. Skam deg som ikke skjønner bedre. 2
blitza Skrevet 18. januar 2012 #43 Skrevet 18. januar 2012 Herregud så lei jeg er av å høre om alle som har såkalt "sosial angst"!!! Virker som om det er mote å ikke gå ut! Hvis typen din ikke kan bo hjemme så får han få ræva si enten i jobb eller på NAV! Ikke sitte og syte om at han har sosial angst! Det er vel ingen oppegående mennesker som flytter uten å ha noen annen mulighet vel... Du har virkelig store problemer. Makan til uempatisk svar. Sosial angst er ikke noe folk finner på. Det sier bare mennesker som ikke har kjent hva angst er - god oppvekst eller ikke. Noen klarer seg bra - noen er mer sårbare. Sånn er livet. Du bør la være å skrive på denne måten, det er avskyelig.
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2012 #44 Skrevet 18. januar 2012 Trenger all hjelp jeg kan få nå! Moren til kjæresten min er helt psykopatisk, og han har (endelig!) satt ned foten og sagt at han ikke ønsker eller orke å bo hjemme lenger. Han fikk også beskjed da han dro om å aldri vise seg i nærheten av huset igjen, og nå bor han midlertidig hos sin mormor. Han er 19 år, går ikke på skole og har heller ikke jobb (dermed heller ingen inntekt). Han sliter med sosial angst, noe som er grunnen til at han nå ikke har jobb. Han har fått tilbud om å jobbe gjennom NAV, men lønna der er kun 200 kr dagen, og dette er det jo umulig for han å leve på. Vi ønsker å flytte sammen - jeg har vært i jobb, men går nå sykemeldt (er også 19 år), så jeg har månedlig inntekt. Jeg lurer derfor på hvilke rettigheter man har i en sånn situasjon? Hvem kan hjelpe oss og med hva? Takker for alle svar :-) Hopp ut av nav. Bit tenna sammen og møt angsten. Angsten blir ikke bedre ved å jobbe gjennom nav for 200 kr. dagen. Finn en jobb,klar seg selv. Begynn på skole. Når man har tatt valget ved å flytte ut,så kan det endre noe. Det er mange som har angst,og man kan ikke flytte inn til slekninger av den grunn. Regninger skal betales. Hvor lenge skal man tenke sånn:jeg har sånn angst at jeg kan ikke ta en jobb,men jobbe for nav for 200 kr dagen. Når skal man stå på egne ben? Når du jobber igjennom nav,så har du vist at du kan jobbe. Evt. begynne på skole
Gjest Illiya Skrevet 19. januar 2012 #45 Skrevet 19. januar 2012 Vi har jo kun den ene siden av historien her. Ts sier at moren er psykopat, men det kan jo også hende at hun har fått nok av sin giddalause sønn, som ikke vil noe og ikke orker noe. Ts, sørg for deg selv i første omgang. Så kan du se etterhvert om han gidder noe i det hele tatt. Gjør han ikke det, er han ikke noen mann for deg å satse på. Enkelt og greit. Er han noe å satse på for deg, så tar han grep nå når det gjelder hans situasjon. Han skaffer seg inntekt og noe å leve av. Hvis ikke er det du som må forsørge. Er det det du ønsker av din mann? Er det ikke bedre om begge bidrar til forsørgelse? Råder deg til å vente med å flytte sammen og se det an hvordan han tar dette. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå