Flyttet/Kastet ut hjemmefra..

[AnonymBruker]

ble han begynne på skole igjen. da kan han kreve penger av moren via nav

Han kan nok ikke bare kreve penger av sin mor om han begynner på skole nå.

Han er allerede passert 18 år, vet ikke om han har fullført 3 årig videregående eller om han har hoppet av, eller rett og slett ikke begynt på videregående i det hele tatt.

For å kunne søke om bidrag fra sine foreldre så må de allerede være under utdanning når de er 18 år, å de har ikke krav på å bli underholdt for mer enn det som tilsvarer videregående. Skal de ta utdannelse utover det, må de enten ut i jobb eller søke om lån.

Forøvrig så syns jeg at både ts og kjæresten må finne seg jobber, å dere har vel ikke enda bidratt til å fylle Norges felleskasse, å da syns jeg heller ikke du skal være misfornøyd med 200 kr dagen. Husk at dere er helt unge å starter på bånn.

Det vil dere også oppdage når dere begynner å jobbe, dere er nederst på lønnsstigen å må som alle andre jobbe dere oppover.

Ellers så skjønner jeg ikke hvordan dere kan tenke på å flytte sammen når ingen av dere jobber. Mener dere at det er staten _bla.a meg- som skal forsørge dere?

[AnonymBruker]

Normalt oppegående og likevel klarer du ikke sette deg inn i andres situasjon? At du har klart deg før du brøt sammen skal du være takknemlig for. Antageligvis har du hatt noen som har hjulpet deg, eventuelt fått venner, en kjæreste eller noe, og innsett at du er god nok for noen. Denne gutten er ikke velkommen hos mora si en gang, så er ikke så rart han har utviklet den angsten. Dette er ikke noe å bare å si pytt pytt til.

Joda, jeg har ingen problemer med å sette meg inn i andres situasjon, og jeg skal innrømme at jeg skrev litt for fort uten å vite noe særlig. Ts skriver ingenting om bakgrunnen til at det er sånn. Men når person nr 795 påstår at de har sosial angst så har jeg store problemer med å føle noe sympati.

Jeg hadde forøvrig ingen som stilte opp for meg, jeg flyttet fra sted til sted uten å kjenne noen. Som syttenåring så flyttet jeg 60 mil fra forrige bosted og bare hoppet i det. Det handler om å innse at man kan ikke forandre fortiden. Men fremtiden blir til hva man gjør den til selv. At jeg velger selv om jeg skal sette meg nes og bli et offer eller om jeg skal stille opp for meg selv!

Beklager evt skrivefeil, skriver fra iPhone og autocorrect liker meg ikke :-P

[AnonymBruker]

Akkurat ja, du vet nok nøyaktig hva du snakker om... La meg bare avklare et par ting: jeg har vokst opp med narkomane foreldre, hvor min mor var prostituert og låste meg inne på badet når hun hadde med seg kunder hjem. Jeg bodde samme de til jeg var åtte år, etter det så har jeg vært innom elleve forskjellige fosterhjem. Tre forskjellige menn har misbrukt meg fra jeg var ni til jeg var seksten, deriblant min egen bestefar.. Og allikevel så har jeg klart å vokse opp til å bli et normalt oppegående menneske, tro det eller ei! Så kom ikke her og påstå at jeg ikke vet hvordan livet kan være!

Alle er ikke like, det burde du som normalt oppegående menneske vite. Jeg får vondt i hjerteroten når jeg ser folk som ser på sosial angst som bagateller. Etter alvorlig omsorgssvikt og isolering fikk jeg angsten selv (merk deg, jeg var alene, jeg datt i et hull i barnevernet så jeg ble glemt. Historien din ser snydens tung ut, men du var innom barnehjem og virker til å ha hatt endel folk rundt deg selv om det var på det vonde.).

By all means, endel skylder nok litt for mye på angsten for å unngå realiteten. Men likefullt finnes det mennesker som virkelig har blitt hjernepirket og isolert. Og derfor bør man spare seg for fordommer. Du har din erfaring, og jeg har min. Det må man prøve å respektere.

[Gjest Gjest]

Joda, jeg har ingen problemer med å sette meg inn i andres situasjon, og jeg skal innrømme at jeg skrev litt for fort uten å vite noe særlig. Ts skriver ingenting om bakgrunnen til at det er sånn. Men når person nr 795 påstår at de har sosial angst så har jeg store problemer med å føle noe sympati.

Jeg hadde forøvrig ingen som stilte opp for meg, jeg flyttet fra sted til sted uten å kjenne noen. Som syttenåring så flyttet jeg 60 mil fra forrige bosted og bare hoppet i det. Det handler om å innse at man kan ikke forandre fortiden. Men fremtiden blir til hva man gjør den til selv. At jeg velger selv om jeg skal sette meg nes og bli et offer eller om jeg skal stille opp for meg selv!

Beklager evt skrivefeil, skriver fra iPhone og autocorrect liker meg ikke :-P

Nei, for vi har ikke like forutsetninger. Folk er forskjellige, og blir oppfattet forskjellig. Du kastet deg ut i det, ble plukket opp og kom deg videre. Dette er tydlig ikke tilfellet for denne gutten. det er da vel for pokker ingen som velger å ikke jobbe og ikke gå skole og låse seg inne fordi de er late. Det er fordi man ikke trives i verden og ikke har det særlig greit. Man fnyser ikke av folk med depresjoner og angst. Håper du skjønner det en dag.

[The Kitten]

Nei, for vi har ikke like forutsetninger. Folk er forskjellige, og blir oppfattet forskjellig. Du kastet deg ut i det, ble plukket opp og kom deg videre. Dette er tydlig ikke tilfellet for denne gutten. det er da vel for pokker ingen som velger å ikke jobbe og ikke gå skole og låse seg inne fordi de er late. Det er fordi man ikke trives i verden og ikke har det særlig greit. Man fnyser ikke av folk med depresjoner og angst. Håper du skjønner det en dag.

Om man ikke klarer det på egen hånd, må man oppsøke hjelp. For til syvende og sist er vi alle ansvarlig for vårt eget liv.

[Gjest Gjest]

Joda, jeg har ingen problemer med å sette meg inn i andres situasjon, og jeg skal innrømme at jeg skrev litt for fort uten å vite noe særlig. Ts skriver ingenting om bakgrunnen til at det er sånn. Men når person nr 795 påstår at de har sosial angst så har jeg store problemer med å føle noe sympati.

Jeg hadde forøvrig ingen som stilte opp for meg, jeg flyttet fra sted til sted uten å kjenne noen. Som syttenåring så flyttet jeg 60 mil fra forrige bosted og bare hoppet i det. Det handler om å innse at man kan ikke forandre fortiden. Men fremtiden blir til hva man gjør den til selv. At jeg velger selv om jeg skal sette meg nes og bli et offer eller om jeg skal stille opp for meg selv!

Beklager evt skrivefeil, skriver fra iPhone og autocorrect liker meg ikke :-P

Og igjen - du har faktisk fått hjelp. Du har vært innom et system, barnehem/fosterhjem. Du opplevde at noen prøvde å hjelpe deg, til tross for at du også ble utnyttet av andre. Noen står derimot på egne bein oppveksten gjennom, og får aldri noe hjelp eller forståelse. Mennesker rundt er som statister som enten vil deg vondt eller ikke klarer å forstå deg. Folk man ikke kommer innpå. Du gjorde jo tydligvis det, så du hadde ingen grunn til å utvikle den angsten. Du opplevde jo mennesker på det gode også...Så uansett hvor mye du mener du har klart deg bra selv - nei, du har fått hjelp til det. Du har noen gode opplevelser med menesker og relatere til og var klar over at de fantes der ute. Men slik er det ikke for alle. Noen er helt overlatt til dem selv. Da blir det hardt.

[AnonymBruker]

Han kan nok ikke bare kreve penger av sin mor om han begynner på skole nå.

Han er allerede passert 18 år, vet ikke om han har fullført 3 årig videregående eller om han har hoppet av, eller rett og slett ikke begynt på videregående i det hele tatt.

For å kunne søke om bidrag fra sine foreldre så må de allerede være under utdanning når de er 18 år, å de har ikke krav på å bli underholdt for mer enn det som tilsvarer videregående. Skal de ta utdannelse utover det, må de enten ut i jobb eller søke om lån.

Forøvrig så syns jeg at både ts og kjæresten må finne seg jobber, å dere har vel ikke enda bidratt til å fylle Norges felleskasse, å da syns jeg heller ikke du skal være misfornøyd med 200 kr dagen. Husk at dere er helt unge å starter på bånn.

Det vil dere også oppdage når dere begynner å jobbe, dere er nederst på lønnsstigen å må som alle andre jobbe dere oppover.

Ellers så skjønner jeg ikke hvordan dere kan tenke på å flytte sammen når ingen av dere jobber. Mener dere at det er staten _bla.a meg- som skal forsørge dere?

Nå står det vel i ts sitt innlegg at hun er i jobb, men er sykemeldt nå da.

[Gjest Regza]

Så lenge han ikke tar imot tilbudene nav gir, så har han ikke rettighet på noe som helst.

Hvis nav mener han skal ta på seg jobb med kun 200 kr dagen, så må han nesten det, eller finne jobb på egenhånd.

Unntaket er da AAP som nevnt før i tråden.

[AnonymBruker]

Så lenge han ikke tar imot tilbudene nav gir, så har han ikke rettighet på noe som helst.

Hvis nav mener han skal ta på seg jobb med kun 200 kr dagen, så må han nesten det, eller finne jobb på egenhånd.

Unntaket er da AAP som nevnt før i tråden.

Jepp, man kan ikke bare komme her og komme her å tro at staten skal fylle opp kontoen sin uten å gjøre en innsats selv, å for hans del vil jeg tro at han må melde seg hos Nav å følge ett opplegg der, gjerne i samarbeid med lege/ psykolog.

[AnonymBruker]

Trenger all hjelp jeg kan få nå! Moren til kjæresten min er helt psykopatisk, og han har (endelig!) satt ned foten og sagt at han ikke ønsker eller orke å bo hjemme lenger. Han fikk også beskjed da han dro om å aldri vise seg i nærheten av huset igjen, og nå bor han midlertidig hos sin mormor. Han er 19 år, går ikke på skole og har heller ikke jobb (dermed heller ingen inntekt). Han sliter med sosial angst, noe som er grunnen til at han nå ikke har jobb. Han har fått tilbud om å jobbe gjennom NAV, men lønna der er kun 200 kr dagen, og dette er det jo umulig for han å leve på. Vi ønsker å flytte sammen - jeg har vært i jobb, men går nå sykemeldt (er også 19 år), så jeg har månedlig inntekt.

Jeg lurer derfor på hvilke rettigheter man har i en sånn situasjon?

Hvem kan hjelpe oss og med hva?

Takker for alle svar :-)

Han kan jo leve på 200 kroner dagen? Du skriver jo at han har ingen inntekt, og det er jo bedre å ha 200 kroner om dagen enn å ha ingen inntekt?

[Compaq]

200 kroner dagen er da virkelig bedre enn ingenting! Forøvrig syns jeg dere burde vente med å flytte sammen til dere begge har en egen inntekt.

[Måndagsbarn]

200 kroner dagen er jo 6000 kr i måneden? er det så gærent å begynne med da, om dere skal bo sammen? Med mindre dette er før skatt, men han betaler vel ikke skatt av 200 kr dagen, det må jo være et tilrettelagt opplegg? Håper det løser seg ihvertfall:)

[Lutetium 71]

Herregud så lei jeg er av å høre om alle som har såkalt "sosial angst"!!! Virker som om det er mote å ikke gå ut! Hvis typen din ikke kan bo hjemme så får han få ræva si enten i jobb eller på NAV! Ikke sitte og syte om at han har sosial angst! Det er vel ingen oppegående mennesker som flytter uten å ha noen annen mulighet vel...

You're not helping.

[AnonymBruker]

Joda, jeg har ingen problemer med å sette meg inn i andres situasjon, og jeg skal innrømme at jeg skrev litt for fort uten å vite noe særlig. Ts skriver ingenting om bakgrunnen til at det er sånn. Men når person nr 795 påstår at de har sosial angst så har jeg store problemer med å føle noe sympati.

Jeg hadde forøvrig ingen som stilte opp for meg, jeg flyttet fra sted til sted uten å kjenne noen. Som syttenåring så flyttet jeg 60 mil fra forrige bosted og bare hoppet i det. Det handler om å innse at man kan ikke forandre fortiden. Men fremtiden blir til hva man gjør den til selv. At jeg velger selv om jeg skal sette meg nes og bli et offer eller om jeg skal stille opp for meg selv!

Beklager evt skrivefeil, skriver fra iPhone og autocorrect liker meg ikke :-P

Du føler ikke sympati med folk som har sosial angst fordi det er mange som har diagnosen..? Tenker du det samme om feks kreft?

200 kroner dagen er jo 6000 kr i måneden? er det så gærent å begynne med da, om dere skal bo sammen? Med mindre dette er før skatt, men han betaler vel ikke skatt av 200 kr dagen, det må jo være et tilrettelagt opplegg? Håper det løser seg ihvertfall:)

Man får jo ikke betalt for dager man ikke jobber, så det blir nok nærmere 4 enn 6 tusen. Jeg kan ikke tenke meg at man slipper unna å betale skatt, med mindre man tjener under frikortgrensa. Det er ikke sånn at de som får penger fra NAV ikke skatter av dette.

[AnonymBruker]

Man får jo ikke betalt for dager man ikke jobber, så det blir nok nærmere 4 enn 6 tusen. Jeg kan ikke tenke meg at man slipper unna å betale skatt, med mindre man tjener under frikortgrensa. Det er ikke sånn at de som får penger fra NAV ikke skatter av dette.

Individstønad er skattefritt. (Han har ikke rett på dagpenger, og vil derfor få individstønad).

[AnonymBruker]

Det mest fascinerende med folk med sosial angst er at de alltid klarer å få seg kjæreste! Er ikke det mer skummelt enn å jobbe, da? Kan ikke se at man skal klare å ha et velfungerende kjæresteforhold, men ikke kan klare å flippe burgere eller rydde tomflasker i en butikk.

[AnonymBruker]

Sosial angst er ikke oppskrytt, har det selv, og da kan man være livredd for både skole og jobb. Skjerp dere før dere kommer med tøysete utsagn, og null erfaring.

[AnonymBruker]

Dere fortjener ikke rettigheter når dere ikke gidder å ta imot de mulighetene som gis dere.

[AnonymBruker]

6000 i mnd kan han fint overleve på, det at dere ikke kan kjøpe hus og ha råd til ting som folk i jobb har betyr ikke at dere ikke klarer dere. Du skjønner vel selv at når du ikke jobber, så har du ikke samme goder som de som jobber.

[AnonymBruker]

TS - selvfølgelig kaster moren hans han ut når han sitter på ræva og ikke engang gidder å ta imot det NAV tilbyr han. Hvem faen gidder å la en voksen sønn bo hjemme når han ikke gidder gjøre noe?

Ikke kom å tro at det er slik at dere kan leve på NAV bare fordi han ikke gidder å ta imot mulighetene som tilbys han via NAV. Han får komme seg ut i jobb som alle andre og hvis han faktisk har problemer på ekte så får han oppsøke hjelp.