Forelsket i bestevenn?

[AnonymBruker]

Noen som har opplevd å være forelsket i bestevennen sin, og hvilke erfaringer har dere med dette?

[marielle171]

ja, jeg har vært forelsket i flere bestevenner, har aldri gjort noe med det. Ville heller beholde vennskapet som det var og syns det var flaut å innrømme for dem at jeg var forelsket i dem. Kjæresten jeg har nå har jeg ikke kjent fra før av, og det syns jeg egentlig er veldig bra. Hvis (jeg håper selvsagt ikke) det går galt mellom oss engang, så kan vi bare gå fra hverandre uten at vi trenger å se hverandre mer (vi har ikke samme vennekrets heller, selvom hun kommer godt overens med mine og jeg med hennes) og uten at jeg da hadde mistet bestevennen min.

[AnonymBruker]

Hmm, ja du sier noe der! Jeg har nemlig gått i den fellen at jeg har hooket opp med min bestevenn. Alt er totalt annerledes etter. Før var vi sammen hele tiden, men nå snakker jeg bare med han en sjelden gang. Syns det er kjempe trist, og vet ikke hvordan vi skal komme over det..

[Gjest Gjest]

Ja, det har jeg nettopp vært igjennom, og det er ikke lett. Når jeg og min bestekompis ble kjent, ble vi aller først kjempe betatt av hverandre og funket godt på alle vis. Så landet vi litt, fikk ordning på følelsene våre, og fant ut at det lureste kun var å være venner.

Men i og med at vi hadde det gøy sammen, snakket mye sammen og har bra kjemi, så fortsatte vi å være like mye sammen. Han er en jeg kan prate med om alt, som alltid stiller opp, og det samme gjør jeg for han.

Så i sommer så blusset alle følelsene opp igjen, fra begge sin side...det var jo koselig forsåvidt, men også forvirrende. For enten må man bestemme seg for å kun være venner, eller teste ut ett forhold. Så vi har vært veldig mye fram og tilbake, oppturer og nedturer. Vi har vel kommet fram til en konklusjon på at vi har følelser for hverandre, men at vennskapet kanskje ikke hadde overlevd om vi hadde hoppet inn i ett evt.forhold.

Vi har vært heldige, for jeg ser at vi lett kunne ødelagt hele vennskapet med følelser osv. Men vi har pratet åpent om alt vi har følt og ikke følt hele veien, så vi er like gode venner nå etter vi har bestemt oss for kun å være venner. Det lureste er helt klart å ha bestekompiser kun som bestekompiser, men når man funker bra sammen på alle plan så er det ikke uvanlig at romantiske følelser kan blusse opp - hos den ene, eller den andre, eller hos begge.

[Gjesten]

Jeg ble sammen med en av mine beste venner. Vi slo opp og vennskapet endte der. Største tabben jeg noen gang har gjort.

[AnonymBruker]

Jeg er forelsket i bestekompisen min nå... Helt forferdelig. 2 years and still going strong. Det verste er vell bare tanken på at det aldri kan skje, og om du åpner opp følelseskammeret begraver du også vennskapet.

[Marihata]

Ja, det har jeg nettopp vært igjennom, og det er ikke lett. Når jeg og min bestekompis ble kjent, ble vi aller først kjempe betatt av hverandre og funket godt på alle vis. Så landet vi litt, fikk ordning på følelsene våre, og fant ut at det lureste kun var å være venner.

Men i og med at vi hadde det gøy sammen, snakket mye sammen og har bra kjemi, så fortsatte vi å være like mye sammen. Han er en jeg kan prate med om alt, som alltid stiller opp, og det samme gjør jeg for han.

Så i sommer så blusset alle følelsene opp igjen, fra begge sin side...det var jo koselig forsåvidt, men også forvirrende. For enten må man bestemme seg for å kun være venner, eller teste ut ett forhold. Så vi har vært veldig mye fram og tilbake, oppturer og nedturer. Vi har vel kommet fram til en konklusjon på at vi har følelser for hverandre, men at vennskapet kanskje ikke hadde overlevd om vi hadde hoppet inn i ett evt.forhold.

Vi har vært heldige, for jeg ser at vi lett kunne ødelagt hele vennskapet med følelser osv. Men vi har pratet åpent om alt vi har følt og ikke følt hele veien, så vi er like gode venner nå etter vi har bestemt oss for kun å være venner. Det lureste er helt klart å ha bestekompiser kun som bestekompiser, men når man funker bra sammen på alle plan så er det ikke uvanlig at romantiske følelser kan blusse opp - hos den ene, eller den andre, eller hos begge.

Hmmmm...hvorfor ikke ta sjansen da og bli kjærester om man er så bestevenner? Det er jo et utrolig godt utgangspunkt for et forhold. Ja, man kan risikere et godt vennskap, men hva om det er den store kjærligheten? Om man ikke våger....

[Gjest Gjest]

Ja, si det. Han er nok litt mer redd for forhold enn det jeg er. Også bor vi på ett lite sted og har barn på samme klassetrinn. Så om det hadde skjært seg så hadde det ikke bare gått utover oss, men også barna.

Men hva som skjer i framtida vet jeg ikke. Men jeg vil heller ha ett godt vennskap enn at noe skulle blitt ødelagt.

[Kala]

Jepp, bestevenner i ni år. Hadde en lang juleferie i år, og følelsene utviklet seg hos begge to. Han har visst angret seg at han var så treig med flørten da vi først ble kjent, og når jeg ser tilbake så kan jeg se at jeg faktisk har hatt en viss intr. Og det på tross av at jeg hele tiden har sagt at mellom meg og han er det ingenting og blablabla... Uansett, etter mange gode samtaler (som vi er god på) bestemte vi oss for å satse og gi oss en sjanse. Jeg har troen på oss <3

[floony]

Aldri opplevd av den ene og alene grunn: når jeg blir venn med en gutt er det nettopp fordi det ikke er andre følelser involvert. Og etter at det vennskapet har stabilisert seg og står på trygg grunn klarer jeg ikke se på ham i et annet perspektiv.

Det irriterende da er at mange av disse har misforstått signaler og faller for meg. Det høres kanskje i overkant innbilsk ut, men det har skjedd så ofte nå at jeg nesten har gitt opp å ha kompiser. Har én som er ser på som min beste kompis og vi har pratet åpent om vårt vennskap: det er ikke noe romantisk der, rett og slett. Og det setter vi begge pris på, for det er så greit å ha en god venn av det motsatte kjønn. Man kan fiske litt informasjon ut av hverandre: hva tenker jenter i den situasjonen, hvorfor oppfører gutter seg sånn?

Jeg synes alltid det er litt scary å bli kjent med nye fyrer nå som jeg ikke føler noen tiltrekningskraft mot på det romantiske plan. Min erfaring er at de kaster vennskapet rett vest for det har ikke vært nok for dem. Og når jeg da forskrekket og flau trekker meg unna blir det bare styr og triste situasjoner.

[AnonymBruker]

En gang i blant er det hyggelig med en solskinnshistorie her inne...

Denne tråden er nå to år gammel. Et par uker etter at jeg postet dette (og etter litt hjelp fra en viss mengde vin) innrømmet jeg følelsene mine for min bestevenn. Etter en litt bumpy start ble vi etter hvert sammen, og er nå going strong og har snart vært sammen i to år. Har flyttet sammen, kjøpt oss leilighet, og har planer om både bryllup og barn down the road...

Vet selvfølgelig ikke hva som skjer i morgen, og kan jo ikke garantere at vi lever lykkelig i alle våre dager... Men syns jo det ser lovende ut foreløpig! Jeg lever lykkelig med bestevennen min som kjæresten min

Ha en fortsatt god dag, alle sammen!

- TS

Anonymous poster hash: f7c1a...3be

[Mynona]

Tråden er ryddey for innlegg skrevet på dialekt. 

Mynona, mod.