Gå til innhold

Skravletråd 2012


Soon

Anbefalte innlegg

Ja, det er egentlig først nå det går opp for meg at jeg har en baby om kort tid :) Sprøtt. Har dårlig samvittighet fordi jeg føler babyen har fått så lite oppmerksomhet. Har ikke tenkt så mye på ham, har ikke fått forberedt meg noe særlig til fødsel føles det som. Men i kveld skal fødebagen pakkes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Merker at dette svangerskapet er helt annerledes enn første.

Da leste jeg om uke for uke, styra og ordna, tenkte VELDIG over hva jeg spiste etc.

Nå når vi har en fra før har ukene flydd fra oss - joda, jeg har ordna og vaska og styra litt, men ikke på samme måte som sist.

Og spising.... vel, jeg har holdt meg unna slikt jeg ikke skal spise når man er gravid, men inntaket av sukker og snop har vært høyt i sommer...

Men - hun er ikke mindre velkommen eller ønsket eller elsket fordet om :rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har du rett i :)

Det jeg er overrasket over er at jeg på en måte ikke har tenkt slik jeg trodde jeg ville da jeg fikk førstemann. Da tenkte jeg at så forelsket jeg ble i ham så kom jeg til å glede meg kontinuerlig i neste svangerskap. Men så har ikke tiden strukket til. Jeg har måttet prioritere familie, meg selv, jobb, diverse andre tidkrevende oppgaver. Babyen har fått tankevirksomheten som har vært til overs, mens forrige baby fikk alle tankene og resten av livet det som var til overs. Men jeg vet jo at jeg kommer til å elske han her også :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si jeg skjønner veldig godt hva dere mener. Dette svangerskapet har flydd avgårde. Jeg har 6 uker igjen til termin, og håper han ikke kommer noe særlig tidligere for det har jeg ikke tid til. I dag først har jeg begynt å lete frem klær til lillebror. Var oppe på loftet i en times tid og fant mye mindre enn jeg trodde jeg hadde i de minste størrelsene. Så kom jeg plutselig på at da N var ca 2-3 måneder gammel så streiket vaskemaskinen og begynte å spre oljeflekker på alle klærne. Så en masse klær ble ødelagt... Så nå må jeg vist ut å shoppe litt...

Har heller ikke kjøpt ny sprinkelseng til lillebror (solgte den etter storebror da jeg ikke likte den, og N ville aldri sove i den) Huff, kjenner jeg får litt små panikk... Har ikke vasket trekkene til vogna heller...

HJEEEELP

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Åh, det er så godt å lese at tiden har gått litt for fort for dere også..

Jeg har jo ikke akkurat vært særlig aktiv her dette svangerskapet, i forrige oppdaterte jeg jo med magebilder og gud vet ikke hva...

Her er det 13 dager igjen til termin og i kveld har jeg begynt å få hetta for det meste.

Jeg har fåttt for meg at babyen ikke kommer før langt over termin.(fortsatt litt deppa over å ikke rekke barnehagefristen...) Og da begynte jeg jo selvfølgelig å bekymre meg for størrelsen til babyen..

Hadde glemt hvor mye rart man tenker på slutten....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt mye Vondt i bekkenet i dag, og nå på kvelden har jeg hatt ekstremt med nedpress. Føles ut som hun stikker nåler i blæren og prøver å kjempe seg ut. Tårene bare trillet og samboeren satt vare og holdt på meg og prøvde å trøste. Fikk litt vondt bakover i ryggen og i lysken i mens det holdt på, og føler meg litt doven i bena. Det har roet seg litt, men ikke helt. Om dette ødelegger nattesøvnen får jeg ringe jobben i morgen. Legen vil jo egentlig sykemelde meg helt, men jeg har holdt igjen. Men kanskje det er det beste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Orchideae: det hørtes ut som at det kan være lurt å høre på legen din nå. Med så mye vondt så er det ikke verdt å slite seg ut på jobb, og det er jo ikke lenge til permisjon uansett heller. Håper du blir hjemme fra jobb i dag :klem:

Her er det fremdeles lite som skjer. Litt stikking i går kveld, og litt småkynnere da jeg var våken i natt, men ikke store greiene å snakke om. Jeg lurer også veldig på hvordan lillegutt kommer til å takle baby i hus, han er så liten (snart 2) at vi vet ikke om han skjønner hva som skjer, så jeg tror det blir en brå overgang for han. Heldigvis har han blitt mindre mammadalt de siste par månedene hvertfall. Men jeg merker at jeg er redd for det at jeg ikke kommer til å få tid nok med han, og klarer ikke helt å forstå at det er mulig å få ei jente som jeg skal kunne bli like glad i som lillegutt. Men jeg klarer det nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orchideae: det hørtes ut som at det kan være lurt å høre på legen din nå. Med så mye vondt så er det ikke verdt å slite seg ut på jobb, og det er jo ikke lenge til permisjon uansett heller. Håper du blir hjemme fra jobb i dag :klem:

Her er det fremdeles lite som skjer. Litt stikking i går kveld, og litt småkynnere da jeg var våken i natt, men ikke store greiene å snakke om. Jeg lurer også veldig på hvordan lillegutt kommer til å takle baby i hus, han er så liten (snart 2) at vi vet ikke om han skjønner hva som skjer, så jeg tror det blir en brå overgang for han. Heldigvis har han blitt mindre mammadalt de siste par månedene hvertfall. Men jeg merker at jeg er redd for det at jeg ikke kommer til å få tid nok med han, og klarer ikke helt å forstå at det er mulig å få ei jente som jeg skal kunne bli like glad i som lillegutt. Men jeg klarer det nok :)

Jeg er hjemme fra jobben i dag. Ringte sjefen og fikk beskjed om å ta det med ro og slappe av med god samvittighet. Ringte også legekontoret og legen skulle ringe meg opp igjen når hun hadde mulighet. Jeg har en ganske "åpen" sykemelding som jeg styrer ganske selv. Hun ville vel egentlig sykemelde meg helt på fredag, men jeg holdt igjen.

Det er mange som har sagt det lenge, at jeg burde roe ned tempoet litt, på tross av at jeg kun har jobbet 50% den siste tida. Hadde ikke bekkenløsningen blitt værre og nedpresset kommet så sterkt som det har kommet i helga hadde jeg nok jobbet 50 % helt til permisjonen startet.. Men når man til tider må stoppe opp fordi babyen presser så hardt at det føles som om den sprenger seg ut, og bekkenet til tider er så vondt at man bare vil ligge på sofaen så er det ikke vits i å presse seg mer. Det er ingen vits i å satse sin egen helse. Svigermor har bekkenproblemer enda (!) etter at hun fikk sin siste sønn (snart 22 år siden!)..

Det er jo ikke slik at jeg ikke fungerer "hele tiden", men til tider gjør jeg faktisk ikke det. En dag kan bekkenet være ganske bra og jeg kan ha hatt en god natt, en utover dagen kan det hende at det låser seg helt..

----

Det må være veldig spennende for dere som ikke får førstemann. Det å se hvordan førstemann reagerer på babyen. :)

Her gleder jeg meg til å kjenne hvordan følelsen av å være mamma er. Den ubeskrivelige kjærligheten man føler for barnet sitt. Elsker jo selvsagt frøkna i magen nå, og hadde gjort hva enn det måtte være for at hun skal ha de bra der inne. Men det blir nok ennå sterkere når man får sett og møtt babyen sin.

Og hvem likner hun på? Får hun farens mørke øyne og mørke hår, eller mitt blonde hår og blå øyne(som er LITE sannsynlig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del modningstegn her, men unge kan ikke komme denne uke! Er alene... Huff! Stress-situasjon sort of!

Når kommer mannen hjem?

Hva er egentlig typiske modningstegn? Regner med at den sterke nedpressfølelsen jeg har hatt den siste tiden (og bekkenløsningen til dels) er modningstegn. Og kynnere så klart. Men er det flere? Merker jeg er litt usikker, jeg har jo aldri gjort dette før. :)

Legen har akkurat ringt meg her, og hun sykemeldte meg 100% frem til permisjonen starter. Det er litt splittede følelser omkring det. Det er deilig å slippe å tenke på at jeg må på jobb, og istedet kan følge hva kroppen sier til det fulle. Men samtidig er det litt "bittert" å "gi opp". Merker jeg gruer meg til å ringe sjefen å si ifra, men jeg må jo det. Og jeg må jo innom med sykemeldingen. Det er også litt trist, med tanke på at jeg er i lære skulle jeg ha jobbet der fra august i fjord til og med juli i år, også jobbet på barneskole fra august i år til juli neste år før jeg skulle ha gått opp til fagprøven. Men siden jeg ble gravid fikk jeg lov av kommunen å arbeide der helt frem til permisjonen slik at jeg skulle slippe å jobbe på skolen i kun noen måneder. Nå som jeg er sykemeldt så skal jeg jo aldri tilbake til barnehagen og alle de flotte ansatte og barna.

Men det er godt også, nå skal jeg bare ta hensyn til meg selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å Orchidae, du kan glede deg til å møte barnet ditt. Med forbehold om at langt fra alle opplever den store morslykken med en gang - for å ha sagt det - er det en veldig spesiell opplevelse. Jeg lurte på hvilke trekk han hadde fått fra hvem og prøvde å se det for meg, men fikk det ikke til. Så ble han født, og han så ikke ut som jeg trodde, men han så likevel kjent ut, på et vis. Så gøy å studere det lille mennesket og se hva han har fått fra hvem.

Sønnen min lignet helt ekstremt på sin far da han ble født. Han ligner fortsatt soleklart mest på ham, men det blir tydeligere og tydeligere at han har en del fra meg også. Han har for eksempel min øyeform og farens øyefarge, men siden fargen er det folk legger mest merke til konkluderer de gjerne at han har øynene til far ;) Han har fars panne og hår, min fars øyenbryn, min nese, fars munn. Ansiktsform er vanskelig å bedømme ennå, han har fortsatt bollekinn.

Lurer like mye denne gangen, om ikke mer! Ser for meg en kopi av førstemann og lurer virkelig på hvordan det blir når trekkene våre settes sammen til en ny kombinasjon. Gleder meg til å se :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er smart av deg med sykemelding nå, Orchideae - det er utrolig deilig å slippe å tenke på at man må opp og på jobb når man kjenner at kroppen har best av hvile.

Etter jeg ble 100% sykemeldt har jeg hatt mye bedre rygg og den nedpressfølelsen jeg hadde tidligere er borte.

Typiske modningstegn for meg har iallefall vært mer kynnere, stikkinger i korsryggen og nederst i magen, masse mer utflod - men som sagt, ikke noe særlig nedpress.

Dette med hvem hun i magen ligner på, er utrolig spennende!

Ser for meg en mini E (storebror), men man vet jo ikke.

E er veldig lik pappan, men får oftere og oftere høre at han også er lik meg - tenker at kanskje at snuppa er mer lik meg pga kjønn, men det er jo ingen regler for sånt ;)

---

Idag satser jeg på fødesel :ler:

Mannen jobber fra 10 til 20, så da blir det litt sånn ekstra kaos hvis noe skulle sette igang - så da krysser jeg fingrene for at deg må skje akkurat idag :fnise:

Ikke mye til action da men, litt murring slik som de siste dagene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, legen mente også det var lurt. Og det er nok mange som synes det er veldig fornuftig også. Samboeren sa her om dagen at han ikke forstod hvorfor jeg apsolut skulle "holde ut", jeg som bare vagger rundt allikevel. :fnise: Jeg gjør jo mitt for å ikke vagge, men kanskje det bare gjør at jeg vagger enda mer. :) Og når jeg sa at det var et lite nederlag å kaste inn håndkledet, fikk jeg streng beskjed av han om at "DU ER GRAVID!!!!!!!"..

Vi gleder oss så mye til å se henne. Det er oftere og oftere at jeg går inn på rommet hennes og bare kikker ned i sengen, åpner skuffene i kommoden og ser på alle de ferdig vaskede og brettede klærne. Tenk at hun kan være her om 2-3 uker om hun velger å komme før termin. Det er virkelig helt utrolig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Rolig morgen her. Mannen leverte i barnehagen for første gang på lenge mens jeg sov lenge. Hørte at toåringen var illsint på et tidspunkt, men mannen min beholdt roen til tross for temperament og morgengrettenhet, imponert! :) Jeg eier ikke temperament og egner meg bra til å håndtere trass (så fremt jeg ikke er altfor sliten), men dette er noe mannen må øve seg på også. Særlig siden det blir han som nok må levere en stund etter at babyen er født.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvem likner hun på? Får hun farens mørke øyne og mørke hår, eller mitt blonde hår og blå øyne(som er LITE sannsynlig).

Aldri si aldri. Mannen min har mørke brunt nesten svart hår og brune øyne. Jeg er blond og blå øyne. Alle trodde sønnen vår skulle være mørk, men ut kom en liten bylt med hvitt hår og gigantiske blå øyne. 3 år etter er håret blitt litt mørkere, men fortsatt blond og blå øyne. Han er som en kopi av sin onkel (min bror) Har litt ansiktstrekk som ligner på far, men han er helt klart mer lik min side av familien. Så nå lurer vi på om vi skal få en som er helt motsatt :)

Jeg er hjemme fra jobb i dag. Hadde så vondt i ryggen og bekkenet i dag tidlig at jeg brukte 5 minutter bare på å komme meg ut av sengen, og 10 minutter ned trappa... (telefonen var nede) Er litt bedre nå etter at ting har varmet seg litt opp, men veldig glad jeg ikke er på jobb. Ble kanskje litt for mye å krype rundt på loftet i går for å finne alle baby klærne gutten ikke kunne finne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her med farger. Jeg har brunt hår og brune øyne, far er mellomblond og har blå. Og sønnen vår har fargene etter far. Denne gangen håper jeg på en mørk en, men blir selvsagt ikke skuffet om det ikke blir slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei Soon, du skal få lov til å føde før meg! :ler: Håper du kommer igang i dag, så følger jeg veldig gjerne snart etter ;)

Godt å høre at du har fått deg 100% sykemelding, Ochideae. Det høres det ut som at du trenger, og du trenger absolutt ikke å ha dårlig samvittighet for det, du skal tross alt leve med det bekkenet resten av livet også ja. Jeg vet det kan føles litt som et nederlag, og selv er jeg dritlei av å bare gå hjemme og surre.

Illicitus: krysser fingrene for at du klarer å knipe igjen nå som mannen er borte og termin nærmer seg. Det hadde jeg også blitt stressa av med modningstegn og alt!

Jeg er også veldig nyskjerrig på hvordan lillejenta kommer til å se ut. Vi har begge mørkt hår (mitt lyst brunt, han mørkere brunt), jeg har brune øyne som min far, og kjære har blågrønne øyne. Lillegutt har fått mine brune øyne og har hatt noenlunde lik min hårfarge, og har nok ligna mest på kjære ellers, men i sommer ble håret hans bare lysere og lysere, så nå er det ganske blondt, men sånn var visst kjære også en periode, helt blond da han var liten. Jeg håper at jenta vår også får brune øyne, men blir jo ikke akkurat skuffa hvis ikke heller ;) Det blir veldig spennende å møte henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...