Nyere tidsregning

[pusilus]

Natta

[Miss I.W.]

Stor nedtur på kontrollen i dag! Nye mål av lillebror viser at han visstnok ikke er så stor likevel så den minst følsomme legen ever satte en stor, feit, sur strek over ALT som har vært snakket om og planlagt. Og noen undersøkelse av riften var det overhode ikke grunnlag for! Og at det var et fryktelig stort sprik på vekstestimeringene de to siste ukene og at han faktisk er mindre enn for to uker siden (selv om SF-målet har gått opp), var ene og alene pga at jeg har sluttet å stappe i meg sukker og snop! Som om jeg gjorde det før!?!

Vet ikke hva jeg skal føle og tro, og får skrive mere når jeg har sortert tankene! Er bare så skuffet, lei meg og redd... Har aldri følt en så stor usikkerhet ang. fødselen før!

[Synne-Marie]

Jeg tror du må be om en ny kontroll/vurdering. Har du en "fast" lege som har ansvaret for deg som du kan ringe? Uansett må det være greit å be om en second opinion. Det er jo rett og slett umulig at baby krymper for å si det sånn.

Og hvorfor ville legen ikke sjekke rifta? Vedkommende må jo ha hatt en dårlig dag eller noe.

Endret 3. juli 2013 av Synne-Marie

[Nique]

Be om en ny vurdering, den legen du har vært hos sist hørtes rett og slett bare usympatisk og vrang ut.

For å ikke snakke om at ungen ihvetfall ikke har krypmet siden sist.

Og vedrørende riften din fra sist, JM har bedt deg være obs på den, så det bør da også lege/JM på sykehuset være.

Nå ble jeg sint på dine vegne kjenner jeg

[Miss I.W.]

Jeg glemte papirene mine i all frustrasjonen og måtte tilbake til sv.sk.poliklinikken etter et møte med kontaktpersonen min i forskningsprosjektet. Hun pushet meg til å forklare hvordan jeg følte det, og ikke godta å gå fra sykhuset med den vonde følelsen og usikkerheten. Fikk snakket med jordmoren som fulgte meg igjennom gårsdagen og hun lyttet og tilbø meg en samtale meg avdelingsjordmoren på mandag. Det ble noen tårer!

Skal tilbake til ny kontroll om to uker og håper på annen ULjordmor og annen lege! Det vil ikke skje noe før etter uke 37 likevel og de mener at det ikke er noen vits med vekstestimering tettere enn hver 2. uke. Det er skummelt at èn lege (med en dårlig dag) kan bare bestemme slik!

Sist var lillebror estimert til å ligge i størrelse mellom 38+6 og 40+2 uker, med et snitt på +28,5 %. I går var lå han på uke 38 og +12,5%. Så i stedet for å vokse, har han blitt litt mindre. Men SF målet har gått opp.

Blodigjennomstrømmingen i navelstrengen og morkaka ble sjekket ekstra og CTG`en var fin, men jeg begynner jo å bekymre meg for lillebrors velvære uansett!

Hadde samme ULjordmor begge gangene, og hun kunne ikke forklare hvorfor hun greide å få til et så stort sprik, og sa at vi måtte ta det igjen om to uker og se da om hva som stemte mest. Hun klagde på skygge fra navelen min og jeg vet at de har en feilmargin, men jeg synes det er rart at hun godtar at hun selv får så forskjellige målinger. Legen skyldte på at det var forskjellige jordmødre, men når jeg påpekte at det var samme slegte hun ut noe om at han nå fikk mindre sukker og mitt dårlige kosthold. Hun fikk meg til å føles som en dårlig mor! Men jeg lå akkurat på grensen på til sv.sk.diabetes og har spist anderledes i 4 uker, selv om jeg har målt blodsukkert i 2 uker, så hvorfor det skulle bli så innmari stor forskjell de siste 2 ukene skjønner jeg ikke!

Riften var det ingen vits å sjekke, mente hun. Det var bare bløtvev og ingenting å se på. Hun spurte ikke en gang om jeg hadde noen problemer etter forrige fødsel, så hvordan i h...... kan hun vite at alt er bra??? (Det er jo et problem mange ikke tørr å prate om.) Jeg har ingen problemer, men jordmoren min tar vel ikke opp problematikken og ber meg om å få undersøkt det, hvis det ikke ligger noe i risikoen?

Det hele var bare vond opplevelse. I tillegg hadde de satt opp timene i feil rekkefølge så jeg kom ikke inn til legen før 3 timer etter oppsatt tid. Og da hadde det dessverre vært vaktsikfte, så jeg var ekstra uheldig!

Jeg prøver å si til meg selv at den sure megga ikke skal få ødelegge humøret mitt, men jeg er bare så tom, matt og trist. Det er ingenting som skjer de neste to ukene uansett, men det er så mange tanker og usikkerhet som svirrer i hodet mitt. Var i utgangspunktet ganske avslappet til fødselen, men nå gruer jeg noe helt forferdelig. Jeg skulle gå å pusle hjemme og glede meg til lillebrors ankomst, nå er det bare vondt!

Endret 4. juli 2013 av Miss I.W.

[Nique]

Reis på den samtalen på mandag du, og ikke hold tilbake bekymringene dine.

[Miss I.W.]

Det skal jeg! Og jeg skal smøre tykt på, fordi det er visst eneste måten å bli hørt på!

Har veldig lyst å kreve en ny UL, og kanskje en ny legetime, men den kan jeg greie å vente på. De vil ikke gjøre noe de neste ukene såfremt ikke noe skjer, uansett. Neste time er på torsdag, 2 dager før jeg går inn i uke 38, så jeg blir, hvis jeg blir (?), sikkert ikke satt igang rett før helga likevel. (Sist sa de klart ifra om at vi skulle vente på ny uke for å prøve å få til fødsel før helga. Ble strippet mandag, første modningspille onsdag. Innleggelse torsdagsmorgen med piller hver 3. time. Vannet ble tatt på ettermiddagen og fredagsmorgen kom hun.)

Hadde veldig tette kynnere i går. Så tette og kraftige at jeg nesten begynte å lure på om noe var på gang, men det var nok bare stresset i hodet mitt! Hevelsene i bena har kommet tilbake også, og anklene er blitt vanskelig i finne. På med støttestrømpene igjen!

Håper på masse modning og at ting skjer naturlig før tida, og at den siste UL`en er mest riktig! Prøver å tenke positivt og at jeg kanskje kan gå tilbake til den første planen min. Jeg vil jo helst ikke at lillebror skal være like svær som søstra (men det er jo rart om han ikke er det), og jeg vil jo egentlig ikke bli satt igang, så jeg får bare prøve å glemme alt som er sagt fram til torsdag om to uker.

Akkurat nå greier jeg å tenke fornuftig, men må innrømme at jeg krisemaksimerer innimellom. Jeg vet jo at det ikke er en fast oppskrift på dette, men å gå fra igangsetting før tiden og muligens KS, til ingenting pga èn måling uroer meg! Jeg har de værste tanker om hvor galt fødselen kan gå... Tankene jeg har hatt i over tre år om at det kan ikke bli værre enn sist er langt borte!

Og nå sitter jeg og ser "Fødeavdelingen" av alle ting! Mens lillebror romsterer kraftig. Det er helt klart at det beynner å bli trangere til han (så det er meget merkelig at han er mindre enn for to uker siden!!!) og det er godt å kjenne at han har det bra!

Endret 5. juli 2013 av Miss I.W.

[Nique]

Jeg så på "fødeavdelingen" selv. Gud bedre sier jeg bare, det er bra det endte godt.

[Synne-Marie]

Åh! Dere er modige! Jeg tør ikke se på noe som helst fødselsrelatert

[Miss I.W.]

Ble litt for nært denne gangen, og satt med både kynnere og tårer!

Snuppa ble tatt med vakum og brakk kragebenet underveis, så jeg kjente meg litt for mye igjen i tangfødselen, men heldigvis pustet snuppa selv, så det var ikke fullt så dramatisk etterpå!

Blir så facinert over hvor forskjellig vi takler fødsler! Alt fra at de knapt puster til at de banner, hyler og slenger seg fram og tilbake i senga. Måtte spørre kjære forleden om jeg oppførte meg pent sist fordi jeg husker ikke helt!

Da har jeg vært å knekt på bekkenlåsningen og trent bekkeløsningen og kan ta helg med god samvittighet! Jeg har som sagt bra med hevelser i bena og mens jeg trente fikk jeg en ekkel prikkefølelse i dem, samt at de føltes ekstra ømme og tunge. Skal se an utover kvelden og håper det gir seg, hvis ikke tror jeg at jeg må ta en telefon til sykehuset. Har fått beskjed om å være ekstra på vakt ang, sv.sk.forgiftning pga sv.sk.diabetesen, så nå har jeg pakket om sykehus bagen, just in case! Men føler meg i fin form ellers!

[Miss I.W.]

Ny ettermiddag og kveld med intense kynnere og noe som kan sammenliknes med menssmerter. Har roet seg nå. Helvelsene er gått ned litt.

Blir litt sliten av at kroppen jobber sånn, men får vel trøste meg med at livmora er godt trent når det først skjer noe!

[Synne-Marie]

Spennende! Kanskje det starter av seg selv før det går for lang tid?

[Miss I.W.]

Ja, det hadde vært noe det! Det var jo drømmen i utgangspunktet! Men det er 4 uker igjen, så jeg tørr ikke håpe på noe. Enda...

Har vært våken en time og hatt noen kynnere i senga allerede, men de er ikke i nærheten av ettermiddags- og kveldskynnerene.

36 uker idag! Feires med en kopp te og banan-og kikertemuffins i selskap med morgensola selv, snuppa, og Lazytown!

[Mayami]

Dt er en del plager på slutten uansett, men at man i tillegg skal være nødt til åforholde seg til sånne sure og tverre og påståelige helsepersonell er urettferdig. De skal liksom vite hva de driver på med, men av og til lurer jeg på om de egentlig gjør det...... Håper det går bedre med deg og at det starter av seg selv helt naturlig! Er sikker på at det går bra, og at du til slutt sitter lykkelig med en liten gutt i armene!

Harn fin dag!

[Miss I.W.]

Var meget overrasket over behandlingen ja! En person jeg skal kunne stole på skal ikke få ei voksen dame til å gråte! :omg: Ja,ja så er jeg full av hormoner, men den behandlingen var ikke tillitsvekkenende akkurat! Er heldigvis satt opp til ei anna ei neste uke!

Håper jo innerst inne at det går av seg selv også, men er ikke klar for å gå tida ut egentlig... Bare å håpe alle kynnerene er godt for noe!

Samtalen i går var god! Jeg har fått "roet meg ned" over helga og det var kanskje greit å få ryddet opp litt i kaoset i hodet legen laget forrige onsdag, før jeg møtte avdelingsjordmoren. Hun tok meg seriøst, lyttet, trøstet og forklarte. Har fått tilbake roen igjen!

Må nå bare vente på neste UL og legetime for å vite hva som vil skje...

Kroppen og jeg er ikke helt venner idag. Måtte bare legge meg ned etter frokost fordi kroppen kjentes bare rar. Lurte på om jeg måtte ringe etter hjelp med snuppa, men etter en time på sofaen kom vi oss i bhg. Planen ut å trene, men jeg tror jeg bare må ta det helt med ro. Greier ikke å sette fingeren helt på hva som er galt, men jeg er litt svimmel, litt kvalm, litt hoven og litt trøtt og sliten, og summen av alt i tillegg til den tunge kroppen så blir det litt tungt. Det blir sofatjeneste idag, og så får jeg se om jeg greier å få til kjøttkakene jeg har planlagt.

Endret 9. juli 2013 av Miss I.W.

[Synne-Marie]

Du er ikke i risikogruppen for svangerskapsforgifting? Sjekket blodsukkeret i dag?

[Miss I.W.]

Jeg er jo det med sv.sk.diabetesen, så jeg må jo passe på. Men blodsukkeret har vært fint i hele dag (sjekker det 6 gr/dagen), og formen er bedre. Ikke helt i hundre, men mye bedre!

Har faktisk stekt opp en hel haug kjøttkaker og satt en deig til pizzasnurrer. Barselmat!

[Nique]

Første tanken min var også ang sv.sk.forgifning skumle greier det der altså. Godt å høre at formen er bedre. Bare pass på deg selv nå, ikke noe tull når vi er så nærme målstreken.

Godt å høre at samtalen gikk fint

[Synne-Marie]

Godt at formen er bedre

Endret 9. juli 2013 av Synne-Marie

[Miss I.W.]

Jeg har det i bakhodet og vurderte om det kunne være det. Er derfor veldig glad for at formen er bedre! Skummelt å tenke på...

Ble en bra bakst i dag; en hel haug blodsukkervennlige sjokolademuffins, 3 brett grove pizzasnurrer og tre kjøttkakemiddager. Nå må jeg bare få gjemt det for kjære (og meg selv... ) sånn at det ikke blir spist opp før fødselen!

Trodde seriøst jeg fikk en rie idag. Fikk en sikkelig kynner med veldig vond mensmurring og litt ryggverk. Kjentes ut som lillebror var på vei ut i trusa mi! Det ble med den ene, og godt var det for kjøkkenet var heeelt bomba!