31 og evig singel!

[AnonymBruker]

Men nei, jeg har vært evig singel hele livet. Aldri hatt en kjæreste. Ikke vært i nærheten engang ... Aldri blitt invitert på date, aldri holdt noen i hånden, aldri opplevd å ha en mann som viser interesse for meg. Aldri!

Jeg er nøyaktig som deg, bortsett fra at jeg er 28 og mann. Utseendet er ganske bra, men overnevnte faktorer er årsaken til at selvtillitten er på bunn. Jeg har alltid vært litt sjenert og er ikke så veldig flink sosialt (hovedsaklig small-talk jeg sliter med). Har normale venner, men alle har samboer og noen barn også, så er egentlig ikke noe gøy å være med de.

Ser det er mange her som begynner med babbelet om at den rette dukker opp, og råder til å gjøre det stikk motsatte av å ta den første og beste. Men i denne situasjonen er det bullshit. Når selvtillitten er så dårlig som den er, er det meningsløst å gå å vente på "den rette". Om den rette skulle dukke opp har du jo uansett ikke selvtillitt nok til å gjøre noe med det.

Tror det er mange her som ikke skjønner at hovedproblemet er ikke at jeg ikke har kjæreste, eller ikke får ha sex. Problemet er at jeg aldri har hatt dette, og føler derfor at ingen en gang kan like meg. Bare tanken på at en jente skulle bli forelsket i meg føles helt urealistisk. Om jeg en eneste gang i livet hadde hatt kjæreste/sex, hadde jeg i alle visst at det er mulig at noen kan like meg.

Jeg har etterhvert skjønt at litt av problemet mitt er at jeg er for snill, og det kommer jeg ingen vei med. Eksempel, jeg lot en bekjent knulle en fin dame på en fest, fordi jeg ikke ville være råtten og kuppe henne fra han (er temmelig sikker på at hun heller ville hatt sex med meg).

Annet eksempel er en jente jeg tror kanskje jeg har sjanse på, men jeg liker henne egentlig ikke og er derfor ikke interessert i noe annet enn sex/kos/flørt. Av hensyn til henne (som nettopp hadde blitt "lurt" av en annen fyr hun ble forelsket i) valgte jeg å ikke prøve meg skikkelig på henne.

Nok får være nok. Jeg har bestemt meg for å gi faen nå, og prøve meg på hvem som helst bare de ser noelunde OK ut. Drite fullstendig i om jeg egentlig liker de, og om de skulle bli forelsket i meg får det være deres problem. Ikke noe mer Mr. Nice guy, jeg skal altså oppføre meg som vanlige menn. Jeg er først og fremt ute etter en personlig selvtillitsboost.

[Steinar40]

Nok får være nok. Jeg har bestemt meg for å gi faen nå, og prøve meg på hvem som helst bare de ser noelunde OK ut. Drite fullstendig i om jeg egentlig liker de, og om de skulle bli forelsket i meg får det være deres problem. Ikke noe mer Mr. Nice guy, jeg skal altså oppføre meg som vanlige menn. Jeg er først og fremt ute etter en personlig selvtillitsboost.

Det er en ting jeg ikke helt skjønner her.

Hvorfor ikke heller prøve deg på noen du egentlig liker?

[Likevekt]

Nok får være nok. Jeg har bestemt meg for å gi faen nå, og prøve meg på hvem som helst bare de ser noelunde OK ut. Drite fullstendig i om jeg egentlig liker de, og om de skulle bli forelsket i meg får det være deres problem. Ikke noe mer Mr. Nice guy, jeg skal altså oppføre meg som vanlige menn. Jeg er først og fremt ute etter en personlig selvtillitsboost.

Trist å høre at du vil kaste gode verdier på sjøen i forsøket. Problemet er aldri at man innerst inne er en god og samvittighetsfull person, men at dette kombinert med dårlig selvfølelse tar livet av ens egen tiltrekningskraft på det motsatte kjønn. Om man har har begge deler derimot....

Den rette vei er sjelden den lette vei. Det betyr ikke at den ikke er verdt å gå. Fokuser på å forsøke å bli et bedre menneske selv fremfor hva andre måtte mene om alt mulig rart, så kommer selvfølelsen, selvrespekten og alt den andre som en konsekvens av det.

Jeg forstår hva du mener, men tror ikke løsningen er den du forespeiler deg. Å tilrøve seg lykke på bekostning av andres synes jeg er forkastelig, og kan jeg ikke oppnå ting i livet foruten å gjøre dette så kan det heller være.

Endret 12. januar 2012 av Likevekt

[AnonymBruker]

Jeg mener at det finnes noen for alle og det kommer bare an på hva man legger i det.

Synes det er rart at mange synes dette er vanskelig. Jeg synes det er kjempeenkelt i dag med alle hjelpemidler som finnes.

Er jo datesider i fleng på internett - hvor man kan skrive akkurat hva man ser etter og responsene lar ikke vente på seg. Så møter du noen av de du synes er av interesse og så vips! så er du der du ønsker å være..

[Gjest Kv84]

Samme her, det med å være sjenert. Eneste jeg kan si er å hoppe ut i ting hvor du treffer nye mennesker. Hva med å dra på noe alene så venninnene dine ikke stopper guttene for å snakke og være interessert i bare deg?

[Likevekt]

Jeg mener at det finnes noen for alle og det kommer bare an på hva man legger i det.

Synes det er rart at mange synes dette er vanskelig. Jeg synes det er kjempeenkelt i dag med alle hjelpemidler som finnes.

Er jo datesider i fleng på internett - hvor man kan skrive akkurat hva man ser etter og responsene lar ikke vente på seg. Så møter du noen av de du synes er av interesse og så vips! så er du der du ønsker å være..

Fordi du ikke sliter så er det merkelig at andre gjør det? Right...

Det er sjelden noe problem å forsette med det man alltid har gjort i livet. Mye verre er det - som som med TS som i 31år har vært alene - å skulle skifte livet inn på en ny sti. Noe ligger litt i vår natur og er enkelt å gjøre, andre ting ikke.

Det er så enkelt hvis ens svake sider er ubetydelige - f.eks. at man suger i matte eller noe. Mye verre er det hvis man er elendig i f.eks. kjærligheten, for ens sjanse for fremtidig lykke står jo da på spill. Nettopp dette at konsekvensen er så stor gjør det hele mye verre å håndtere også, vi er vår egen verste fiende i slike tilfeller.

Det er også enorm forskjell på å ha lykkes med noe bare en gang i livet, eller aldri. Særlig hvis man virkelig har prøvd. Er det kjærligheten det er snakk om så vil dette skade ens egen selvfølelse om man vil det eller ei, for det er følelser involvert, og det er ingen vei utenom. Man føler seg ensom hvis man ikke prøver, og mislykket når man gjør det, og havner i en nedadgående spiral der man mister både seg selv og sin "appeal".

I en slik situasjon kan bare et lite komplement fra en tilfeldig forbipasserende endre livet. Litt blir uendelig mye bedre enn ingenting.

[AnonymBruker]

Ikveld var det en godt voksen mann som ville at jeg skulle få gå ut av t-banen før han - selv om han stod før meg. Jeg smilte og takket, og gikk.

Jeg tenkte jeg skulle ta det til meg at denne mannen gadd å bruke tid på meg, og han fikk et vakkert smil tilbake.

TS.

[Mr.Omg]

Ikveld var det en godt voksen mann som ville at jeg skulle få gå ut av t-banen før han - selv om han stod før meg. Jeg smilte og takket, og gikk.

Jeg tenkte jeg skulle ta det til meg at denne mannen gadd å bruke tid på meg, og han fikk et vakkert smil tilbake.

TS.

Ikke verst!

[AnonymBruker]

Ikveld var det en godt voksen mann som ville at jeg skulle få gå ut av t-banen før han - selv om han stod før meg. Jeg smilte og takket, og gikk.

Jeg tenkte jeg skulle ta det til meg at denne mannen gadd å bruke tid på meg, og han fikk et vakkert smil tilbake.

TS.

God start.

[AnonymBruker]

Det ordner seg for deg TS! Ha trua ❤️

Anonymkode: e5bca...910

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det ordner seg for deg TS! Ha trua ❤️

Anonymkode: e5bca...910

Det hadde jo vært artig å hørt, etter 12 år. 

Anonymkode: 2051d...593

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det hadde jo vært artig å hørt, etter 12 år. 

Anonymkode: 2051d...593

😅

[EvigSingel]

AnonymBruker skrev (På 11.1.2012 den 1.17):

Idag ble jeg 31 år, og det var bare helt grusomt! Jeg trodde at livet mitt skulle ordne seg på et vis, at jeg skulle få ting på plass - iallfall en kjæreste! For det er noe jeg har ønsket hele livet!

 

Men nei, jeg har vært evig singel hele livet. Aldri hatt en kjæreste. Ikke vært i nærheten engang ... Aldri blitt invitert på date, aldri holdt noen i hånden, aldri opplevd å ha en mann som viser interesse for meg. Aldri!

 

Dere lurer nok på hvorfor dere også?

Jeg er 177 høy og veier 67 kg, er slank men har fine former. Jeg er stram i kroppen og ser veldig ung ut for alderen.

Har store, blå øyne og har mørkeblondt, langt hår og ser naturlig pen ut, så alt i alt burde det være en for meg også ... Jeg tar godt vare på meg selv!

 

I tenårene var jeg veldig sjenert og slet med å prate i klassen og i sosiale sammenhenger. Var et stille barn og bare satt og så ned i pulten og var flink på skolen. Hadde sunne fritidsinteresser og hobbier.

I 20-årene begynte jeg å studere og fikk meg venner og ble med på fest og fjas. Ble opptatt av shopping og å pynte meg.

Men jeg var så sjenert fortsatt og gjemte meg bak en fasade. Når jeg drakk alkohol løsnet snakketøyet mitt, og jeg kom i kontakt med folk, men jeg var nok ikke pen nok for de, for de gikk alltid på vennene mine.

 

I slutten av 20-årene bare jobbet jeg og var mye ensom og deprimert. Jeg var deprimert fordi jeg aldri har hatt en kjæreste, og at jeg føler på at jeg ikke er bra nok for noen. Jeg er deprimert fordi jeg må være så sjenert...

Jeg er deprimert fordi så mange av vennene mine er blitt etablerte med samboer og hjem, og det siste året har noen få fått barn.

Det gjør vondt når jeg møter par som er lykkelige, og jeg selv er så ulykkelig...og føler jeg ikke når opp på deres nivå.

Jeg føler at en kjæreste vil gi meg en selvtillitsboost i riktig retning! Da vil jeg nok føle meg elsket og begjæret og verdt noe jeg også! Jeg vil nok få tilbake livsgnisten min!

 

Jeg er så redd for å ende opp ensom - og - hvem vil vel ha en jomfru i 30-årene???

Jeg føler vel for å si noe med tanke på nicket jeg har.  Samtidig som våre historier er veldig ulike.   Jeg registrerte meg her i September fordi jeg virkelig følte at jeg ville forbli evig singel. Ikke fordi jeg ikke ble valgt av noen - slik du føler det, men fordi jeg hadde kommet til et punkt hvor jeg hadde det så bra alene at jeg tvilte på om noen mann ville kunne gjengelde den gode følelsen kontra å minke den, som min erfaring var at de fleste menn gjorde.

Våre historier er forskjellige fordi du aldri har vært i ett forhold, mens jeg har vært i mange. Jeg har sett hvor lett det er å miste seg selv fordi man ønsker en kjæreste så sårt. Hvor lett det er å ta til takke med for å ikke føle seg ensom, eller for å føle at man har en verdi.  For jeg målte min verdi ut i fra om jeg var attraktiv for en mann eller ikke. Om jeg ble valgt eller ikke.  Som så mange andre. 

Jeg forstår at når man sitter på andre siden, hvor du nå er, så kan det føles som om en mann er det som må til for å gi den den lykkefølelsen du savner, men der tar du enormt feil. 

De fleste menn vil ikke gi deg lykkefølelse. De vil skade deg enda mer emosjonelt. De vil utnytte deg. De vil bedra deg. De vil gjøre at du mister tillitten til menneskeheten. Du skal egentlig prise deg lykkelig fordi du IKKE sitter med masse traumatiske opplevelser etter relasjoner med menn, som resten av oss sitter med. Jeg er sikker på at 90% av kvinnene på dette forumet som har  vært i relasjoner med menn sitter igjen med traumer som nå hindrer dem i å gå inn i en sunn og fin relasjon. Man mister troa og man blir emosjonelt ødelagt. 

Fordi ingen gir oss veiledning om relasjoner. Ingen advarer oss mot hva relasjoner kan gjøre mot oss negativt. Vi blir bare malt ett bilde av at relasjoner er lykke.  At vi må ha en mann for å være lykkelig. At det å få familie er det som er rett.  

 

Fordi du ikke har opplevd å bli fysisk og psykisk mishandlet av en mann enda, så er sjansen for at du vil slippe det stor. Fordi du har muligheten til å styrke deg selv emosjonelt før du involverer deg med menn, slik vi andre ikke gjorde. 

 

Dropp å tenke at livet starter når du møter en mann. Start livet ditt nå. Fokuser på jobb, karriere, bygge et nettverk og fine mennesker rundt deg, finn deg noen hobbier som gir deg energi. Gjør fine ting for deg selv og vær din egen kjæreste en periode. Styrk  deg selv emosjonelt til å se din verdi og aldri ta til takke med  noe annet en gode følelser og gode opplevelser sammen med en mann.  

 

Jeg dater i dag en fantastisk mann som jeg føler gir meg det ekstra lille som bør være der for at jeg skal gidde. Men hadde ikke jeg gått i terapi og brukt 10 år av livet mitt på å bygge meg selv opp, til dit jeg ønsker at du skal være, kunne jeg ikke fått det til.  

Vi  kvinner må styrke oss selv først og være lykkelige alene før vi involverer oss med menn. Når vi er der vil vi også utstråle det som gjør at de dårlige mennene ikke rører oss, mens de bra mennene ønsker oss. 

[imagineme]

Litt artig å tenke på at vedkommende som startet tråden for 12 år siden i dag er 43 år gammel 🙂

Just sayin'.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, imagineme said:

Litt artig å tenke på at vedkommende som startet tråden for 12 år siden i dag er 43 år gammel 🙂

Just sayin'.

Lurer på om hun er singel ennå eller om det løste seg 😯

Anonymkode: 13556...b7f

[imagineme]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Lurer på om hun er singel ennå eller om det løste seg 😯

Anonymkode: 13556...b7f

Mest sannsynlig er det 3 unger, hus, labrador og stasjonsvogn samt klaging på gubben 🤣

[EvigSingel]

Tydeligvis bør en begynne å se på datoene 😂

[AnonymBruker]

Sophie-Ann skrev (På 11.1.2012 den 12.00):

For å kunne elske andre, må du elske deg selv. Så start med deg selv, så kommer det andre av seg selv

Det er en gedigen klisje. Ingen kommer av seg selv. Og det finnes en flust med folk som er deprimert og ikke har så høy selvtillit, som har gode partnere.

Anonymkode: 46f19...6ae

[Sophie-Ann]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er en gedigen klisje. Ingen kommer av seg selv. Og det finnes en flust med folk som er deprimert og ikke har så høy selvtillit, som har gode partnere.

Anonymkode: 46f19...6ae

Er ikke det. Kan være at partneren er god, men forholdet går i stykker til slutt fordi den såkalte gode partneren blir lei av å bære hele forholdet selv. Den partneren med dårlig selvtillit og depresjon ødelegger forholdet uten å være klar over det. Man er ikke likeverdige partnere i et forhold og det funker ikke i lengden.

Endret 31. januar 2024 av Sophie-Ann