Bøtelagt for ris på rumpa

[Gjest BamseB]

http://www.oa.no/nyheter/hadeland/article5876406.ece

Saken handler om to foreldre som rett og slett har dasket barna på stumpen.

Det er ikke snakk om mange ganger, så slik jeg forstår saken har det rett og slett blitt brukt en gammel og tradisjonsrik fysisk avstraffelse for barnas ugagn.

I min oppvekst fikk jeg min del ørefiker og slag på rumpa, det var helt klart velfortjent og har formet meg til å bli den jeg er i dag.

Jeg klarer ikke å se noe feil med denne type avstraffelse, hva med dere?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke hysterisk motstander av "ris på rompa", for jeg tror at hvis det gjøres på en "mild" måte så er det ikke skadelig. Men så tror jeg heller ikke det har noe nyttig for seg, så jeg ser absolutt ikke poenget med fysisk avstraffelse. Jeg tror at det som har formet deg er at dine foreldre har gitt omsorg og vært grensesettere. Grensene kunne de helt fint gitt deg uten å gi deg ørefiker.

Jeg er glad vi har forbud mot fysisk avstraffelse i Norge. Utfordringen er nemlig å vite hvor mye er for mye. Et lite klaps på fingrene kan fort bli til mishandling hvis foreldrene ikke skjønner hvor grensene går. Derfor er det bedre å forby all fysisk straff.

[Gjest Gjest]

http://www.oa.no/nyheter/hadeland/article5876406.ece

I min oppvekst fikk jeg min del ørefiker og slag på rumpa, det var helt klart velfortjent og har formet meg til å bli den jeg er i dag.

Jeg klarer ikke å se noe feil med denne type avstraffelse, hva med dere?

Fysisk avstraffelse av barn er mishandling, og det kan ikke forsvares under noen omstendighet. Foreldre som gripes i slikt, må umiddelbart fratas omsorgen for barna, og de må aldri siden få møte sine barn uten tilsyn fra barnevernet. Mishandling av barn bør i regelen føre til lang fengselsstraff.

[Gjest Hannee]

Jeg tror ikke at fysisk avstraffelse er en god oppdragelsesmetode, selv om det bare er noen små dask og ikke grov mishandling. Jeg ble selv dasket, noe som førte til at jeg ofte var redd for foreldrene mine. Daskene gjorde ikke vondt, men sinnet og raseriet deres gjorde veldig vondt.

[AnonymBruker]

Meg og broren min fikk det en gang. Den gangen fortjente vi det jaggu i meg og.. (Dukker fremdeles opp fjær på rare steder i hytta etter den putekrigen)

[Phaedra]

Tråden er ryddet for utestengt bruker.

Phaedra,mod

[Gjest BamseB]

Fysisk avstraffelse av barn er mishandling, og det kan ikke forsvares under noen omstendighet. Foreldre som gripes i slikt, må umiddelbart fratas omsorgen for barna, og de må aldri siden få møte sine barn uten tilsyn fra barnevernet. Mishandling av barn bør i regelen føre til lang fengselsstraff.

Det verste er at det høres ut som om du mener det du skriver!

Mener du virkelig at en liten ørefik bør straffes med fengsel og ikke minst at man skal miste barna sine?!

[Gjest O___o]

jeg lurer på HVOR MYE forskning og HVOR MANGE studier som må til

for at foreldre begynner å innse at klapse - klype - daske - rise - slå - dytte - riste - spanke

ikke er en funksjonell avstraffingsmetode

og at barn som blir utsatt for dette - langt oftere gjentar handlingen eller eskalerer.

med denne form for avstraffelse - følger ofte angst, redsel og andre risikofaktorer.

[Gjest BamseB]

jeg lurer på HVOR MYE forskning og HVOR MANGE studier som må til

for at foreldre begynner å innse at klapse - klype - daske - rise - slå - dytte - riste - spanke

ikke er en funksjonell avstraffingsmetode

og at barn som blir utsatt for dette - langt oftere gjentar handlingen eller eskalerer.

med denne form for avstraffelse - følger ofte angst, redsel og andre risikofaktorer.

Du har et godt poeng der, jeg fikk i min barndom en sjelden gang ørefiker og kommer sannsynligvis til å dele ut ørefiker en sjelden gang til mine egne barn.

På den annen side (husk at undertegnede iflg flere av kommentatorene her inne ble utsatt for grov mishandling i sin barndom) har jeg aldri vært i håndgemeng, snarere tvert imot!

[Antlers]

Jeg tror ikke at fysisk avstraffelse er en god oppdragelsesmetode, selv om det bare er noen små dask og ikke grov mishandling. Jeg ble selv dasket, noe som førte til at jeg ofte var redd for foreldrene mine. Daskene gjorde ikke vondt, men sinnet og raseriet deres gjorde veldig vondt.

Men da var det vel strengt tatt sinnet og raseriet som var problemet - noe det uansett ikke er forbud mot. Jeg ble også redd om voksne mennesker skrek, for da oppfattet jeg dem som ustabile. Skriking og vilt sinne vitner jo kun om at de voksne ikke har kontroll.

Jeg fikk, i likhet med BamseB, ris på rumpa og ørefik ved noen anledninger, og gjett om jeg hadde gjort meg fortjent til det. Jeg synes ikke det er noe galt i det, dersom det blir gjort på riktig måte (nå er det som kjent ulovlig i dag, så ikke ta det jeg skriver som en oppfordring). Det er en forutsetning at barnet vet hva som fører til slike konsekvenser, at straffen er rimelig i forhold til hva barnet har gjort, at man aldri slår for å skade, og at man ikke straffer fordi man selv er sint (ustabil). Er man heldig vil det aldri være behov for så mye som et lite dask på lanken - det er tross alt ikke noe mål å skulle straffe barnet sitt - men personlig ser jeg nok av barn som antageligvis ville oppført seg langt bedre dersom de ikke følte at de selv satt med all makt. Typ; "Du har ikke lov til å røre meg samme hva jeg gjør, så det så! *peke nese til voksne generelt*"

[Gjest Hannee]

Men da var det vel strengt tatt sinnet og raseriet som var problemet - noe det uansett ikke er forbud mot. Jeg ble også redd om voksne mennesker skrek, for da oppfattet jeg dem som ustabile. Skriking og vilt sinne vitner jo kun om at de voksne ikke har kontroll.

Jeg fikk, i likhet med BamseB, ris på rumpa og ørefik ved noen anledninger, og gjett om jeg hadde gjort meg fortjent til det. Jeg synes ikke det er noe galt i det, dersom det blir gjort på riktig måte (nå er det som kjent ulovlig i dag, så ikke ta det jeg skriver som en oppfordring). Det er en forutsetning at barnet vet hva som fører til slike konsekvenser, at straffen er rimelig i forhold til hva barnet har gjort, at man aldri slår for å skade, og at man ikke straffer fordi man selv er sint (ustabil). Er man heldig vil det aldri være behov for så mye som et lite dask på lanken - det er tross alt ikke noe mål å skulle straffe barnet sitt - men personlig ser jeg nok av barn som antageligvis ville oppført seg langt bedre dersom de ikke følte at de selv satt med all makt. Typ; "Du har ikke lov til å røre meg samme hva jeg gjør, så det så! *peke nese til voksne generelt*"

Det stemmer, jeg fryktet ustabiliteten deres. Likevel så var resultatet av ustabiliteten deres dask på rumpa. Det finnes andre måter å straffe barn på. Noen tar nok ingen skade av noen ørefikener, mens andre kan utvikle store problemer. Jeg har ikke ekspertise innenfor dette, ville bare dele min personlige erfaring og mening. Jeg tenker at barn som har fått andre straffer enn fysisk avstraffelse, skjønner at man ikke kan gjøre altmulig uten at det får konsekvenser.

[Aspera]

Hvis du slår dine egne barn, samtidig som du lærer dem å være snille mot andre, respektere de eldre og vise omsorg for de som er yngre enn seg, er du en hykler.

[The Kitten]

Vold mot barn, er aldri greit. Boten var velfortjent.

[Gjest 3-barnsmor]

http://www.oa.no/nyheter/hadeland/article5876406.ece

Saken handler om to foreldre som rett og slett har dasket barna på stumpen.

Det er ikke snakk om mange ganger, så slik jeg forstår saken har det rett og slett blitt brukt en gammel og tradisjonsrik fysisk avstraffelse for barnas ugagn.

I min oppvekst fikk jeg min del ørefiker og slag på rumpa, det var helt klart velfortjent og har formet meg til å bli den jeg er i dag.

Jeg klarer ikke å se noe feil med denne type avstraffelse, hva med dere?

Jeg fikk også ørefiker og slag på baken jevnlig som et ledd i oppdragelsen. Det var mer avhengig av mine foreldres dagsform enn av min oppførsel, jeg vokste nemlig opp da barn ikke skulle høres og knapt nok sees. Noen ganger holdt det at de mente jeg hadde sett på dem på feil måte. I en periode hvor mine foreldre slet økonomisk så ble julingen mer hyppig.

Jeg ser absolutt feil ved denne type oppdragelsesmetoder, men kanskje jeg hadde sett annerledes på det hvis dette var noe som kun skjedde et par ganger i oppveksten og ikke brukt bevisst som et ledd i å gjøre barn lydige. Jovisst var jeg lydig, så lydig at jeg brukte flere av mine voksne år på å tørre å hevde meg selv og mine meninger. Så man kan si at ris og slag også formet meg til å bli den jeg ble, en person som slet med å finne seg selv men som heldigvis klarte det. Jeg har klart å oppdra tre barn uten å ty til fysiske avstraffelser, men det har ikke vært fri barneoppdragelse. Dårlig oppførsel har fått konsekvenser, mange flere måter å oppdra barn på uten at de blir bortskjemte tyranner.

Hvis man syns vold er greit mot barn så er det vel greit å klappe til en kollega eller andre voksne som ikke reagerer som vi vil også, eller?

[Gjest thats me]

Jeg tror ikke at fysisk avstraffelse er en god oppdragelsesmetode, selv om det bare er noen små dask og ikke grov mishandling. Jeg ble selv dasket, noe som førte til at jeg ofte var redd for foreldrene mine. Daskene gjorde ikke vondt, men sinnet og raseriet deres gjorde veldig vondt.

Problemet er jo gjerne at det blir gjort i sinne og da blir det kanskje mer voldsomt enn man mener det. Min far var lettantennelig og når han slo så var det vondt, jeg var livredd for å få ris og var lydig pga redselen for juling og ikke av respekt for min far. Jeg har nulltoleranse for vold, og mener at det kun skal brukes som selvforsvar eller for å hjelpe andre som er i en vanskelig situasjon.

[Chiyo]

Jeg syns det er helt greit at voksne mennesker som bruker vold mot andre blir straffet for det. Hvis du hadde fiket til en kollega som oppførte seg dårlig, hadde det fått konsekvenser. Hvorfor i all verden skal det være greit å slå et lite barn? Barn kan ikke en gang forsvare seg. Hvorfor skal voksne ha rett til å ikke bli slått, men å slå barn helt greit?

[Gjest Bandit]

Jeg har heldigvis aldri vært i nærheten av å ha lyst til å avstraffe sønnen min på den måten. Selv om jeg fikk et par dask på stumpen i min tid.

[Gjest BamseB]

Nå snakker vi om fysisk avstraffelse som en følge av slett oppførsel, ikke foreldrenes dagsform.

[Gjest finurlig]

http://www.oa.no/nyheter/hadeland/article5876406.ece

Saken handler om to foreldre som rett og slett har dasket barna på stumpen.

Det er ikke snakk om mange ganger, så slik jeg forstår saken har det rett og slett blitt brukt en gammel og tradisjonsrik fysisk avstraffelse for barnas ugagn.

I min oppvekst fikk jeg min del ørefiker og slag på rumpa, det var helt klart velfortjent og har formet meg til å bli den jeg er i dag.

Jeg klarer ikke å se noe feil med denne type avstraffelse, hva med dere?

Jeg er helt enig. Fikk også ris, og det fortjente jeg. Vet ikke om jeg kommer til å rise mine egne barn, men kommer definitivt til å ta de etter ørene når de er umulige.

Det har eksistert verre former for avstraffelse enn å gi litt ris, og det ble folk av dem også!

[Gjest ??]

Nå snakker vi om fysisk avstraffelse som en følge av slett oppførsel, ikke foreldrenes dagsform.

Snakker vi om det eller antar vi at det dreier seg om slett oppførsel det dreier seg om? barnet motsi at det dreide seg om slett oppførsel eller tar vi det for gitt at det er sånn som den voksne sier og hva legger den voksne i slett oppførsel? Hos meg var det nok at foreldrene mine mente at jeg hadde brukt et stygt blikk mot dem, for dem var det slett oppførsel. Hvem skal sette premissene?