Sliter med skyldfølelse

[AnonymBruker]

Jeg har lest flere diskusjoner på nettforum, både her og andre steder, om kvinner som blir utsatt for voldtekt når de er ruset. Jo mer jeg leser, jo større blir skyldfølelsen min - jeg ble voldtatt i ruset tilstand da jeg var 16 år.

Jo mer jeg leser av uttalelser som ”det er jenta sin feil når hun drikker”, ”de som hevder de har blitt voldtatt i fylla angrer bare på sexen”, jo mer tenker jeg på om det var noe mer jeg kunne ha gjort, og om det egentlig var min feil? Jeg tør ikke fortelle om det som har skjedd meg til folk, fordi jeg er redd for at noen skal si noe slikt direkte til meg.

Selv om jeg prøver å fortelle meg selv at det ikke var min feil, jeg kunne ingenting for det, så får jeg en enorm skyldfølelse av å lese slike uttaler som jeg nevnte. Jeg ble ikke overfalt av en skummel mann bak en busk, jeg ble ikke bundet fast, jeg endte ikke opp med blåmerker. Derfor vil nok mange påstå at det ikke var en voldtekt i det hele tatt. Jeg fikk ikke fysiske skader, men jeg sitter igjen med en alvorlig psykisk lidelse som følge av det..

Hvis jeg får kjæreste en gang i tiden, må jeg jo fortelle om det som har skjedd, og jeg er livredd for å bli møtt med holdninger om at det var min egen feil. Skyldfølelsen min har aldri vært større, selv om det bare går lengre og lengre tid siden det skjedde.

[Armitage]

Jeg har lest flere diskusjoner på nettforum, både her og andre steder, om kvinner som blir utsatt for voldtekt når de er ruset. Jo mer jeg leser, jo større blir skyldfølelsen min - jeg ble voldtatt i ruset tilstand da jeg var 16 år.

Jo mer jeg leser av uttalelser som ”det er jenta sin feil når hun drikker”, ”de som hevder de har blitt voldtatt i fylla angrer bare på sexen”, jo mer tenker jeg på om det var noe mer jeg kunne ha gjort, og om det egentlig var min feil? Jeg tør ikke fortelle om det som har skjedd meg til folk, fordi jeg er redd for at noen skal si noe slikt direkte til meg.

Selv om jeg prøver å fortelle meg selv at det ikke var min feil, jeg kunne ingenting for det, så får jeg en enorm skyldfølelse av å lese slike uttaler som jeg nevnte. Jeg ble ikke overfalt av en skummel mann bak en busk, jeg ble ikke bundet fast, jeg endte ikke opp med blåmerker. Derfor vil nok mange påstå at det ikke var en voldtekt i det hele tatt. Jeg fikk ikke fysiske skader, men jeg sitter igjen med en alvorlig psykisk lidelse som følge av det..

Hvis jeg får kjæreste en gang i tiden, må jeg jo fortelle om det som har skjedd, og jeg er livredd for å bli møtt med holdninger om at det var min egen feil. Skyldfølelsen min har aldri vært større, selv om det bare går lengre og lengre tid siden det skjedde.

Jeg synes du burde snakke med noen som er kompetente til å hjelpe deg jeg. Dixi for eksempel.

At folk har fordommer og er trangsynte skal du bare drite i. Hva andre fremmede mennesker mener om deg og ditt liv er ikke viktig.

Jeg er sikker på at dine nærmeste og en eventuell kjæreste vil kjenne deg godt nok til å kun ha empati for deg om du velger å fortelle det.

[Meridian]

Ikke bry deg om de som kommmer med slike uttalelser. De bare tror de vet best, eller de har ikke peiling.

Mange bare sier sånt fordi de bare vil si sånt, uten å tenke over hva de egentlig sier.

Føler du deg voldtatt, så har du opplevd det. Det er bare du som kan vite det, ikke vi andre.

Selv er jeg av den formening om at uansett hvor full en jente er, så skal man følge henne trygt hjem/la henne sove i fred i sengen, ikke voldta henne. Hvilken rett har disse mennene til det, liksom ... NADA!

Om du møter en fremtidig kjæreste som liker deg som du er, vil han støtte deg, ikke få deg til å føle skyld ... Isåfall vil du ikke ha noe med vedkommende å gjøre.

Du burde prate med noen, bare for å få det ut av systemet. Noen ganger er det beste å prate med en profesjonell, så gå til fastlegen og få hjelp derifra.

Ikke prat med venner du ikke kan stole på, kun nære, gode venner du vet 100% sikkert du kan stole på! Om du ikke har det, prater du kun med fastlegen og etterhvert en profesjonell behandler. Det kan gjøre mye skade å fortelle slike ting til feil personer ... om det er familie eller venner.

Endret 10. januar 2012 av Bølle

[AnonymBruker]

Disse folkene vet ikke hvordan det er før de selv sitter i en slik situasjon (noe jeg ikke unner dem, men en tankevekker hadde vært på sin plass for enkelte.. med fare for å være grusom, men ærlig talt..).

Jeg vet hva du mener, sitter på en vag skyldfølelse hele tiden nettopp pga slike ekle mennesker som babler om ting de ikke vet noe om. Men det er det absolutt ingen grunn til.

"Fylla har skylda, men hver har skylda for fylla?" Er mye sannhet i dette, men visse ting er virkelig et unntak.

"Jeg var full, så derfor drepte jeg han." Rimer ikke i det hele tatt..

[Jalp]

Dette handler vel ikke om noe så enkelt som at hvis mange nok sier at det ikke var din skyld, så er alt OK?

Skyldfølelse og skamfølelse er noe svært mange sliter med. Man kan få dette problemet av veldig mange årsaker og du beskriver jo hva som er din bakgrunn for dette. Så hvor langt strekker den enkeltes ansvar seg? Ganske enkelt så må man jo ta ansvar for det man gjør, ikke sant? Så hva er det du har gjort som skulle med føre skamfølelse? Vel, ikke mer enn det tusenvis gjør hver eneste helg, nemlig det å drikke litt for mye. Lenger enn det strekker vel ikke ditt ansvar seg?

Så har man andres ansvar. Jeg mener bl.a. at jeg har et ansvar for mine venner, min familie og de jeg bryr meg om. I tillegg har jeg et ansvar for medmennesker. Derfor er jeg veldig obs på å forsøke å ta vare på dem som av en eller annen grunn har nedsatt evne til å ta vare på seg selv. Og så håper jeg at mine omgivelser også tenker slik om meg, det at jeg vil bli ivaretatt hvis jeg f. eks. skulle miste evnen til å a vare på meg selv. For eksempel hvis jeg skulle drikke litt for mye eller for den del bli syk.

Så har man desverre noen få mennesker som noen ganger utnytter det at et menneske har nedsatt evne til å ta vare på seg selv. Dette er en oppsøkt handling, en anledning som oppsto og som kunne utnyttes. Denne personen utnyttet altså din svakhet i øyeblikket. Kan du lastes for det? Er det rimelig at du tar på deg et ansvar for at denne personen gjorde det motsatte av hva han burdte gjøre?

Min oppfatning er helt klart at ditt ansvar ikke omfatter andres handlinger. Den personen som gjorde dette mot deg, visste meget godt hva som ville være det riktige å gjøre. Nemlig å ta vare på deg. At vedkommende tok et annet valg for sine handlinger, er helt og holdent utenfor ditt ansvarsområde.

Jeg aner ikke om dette vil hjelpe deg, men jeg kan forsikre deg om at det er svært få som ikke vet hva som er riktig å gjøre i slike situasjoner. Man skal ta vare på hverandre. Ikke det motsatte. Det vet den personen du snakker om. Det visste han før handlingen også. Så hvordan kan da dette være ditt ansvar?

Jeg støtter for øvrig tanken om en litt mer systematisk og faglig tilnærming til problemet ditt. Det finnes folk med kompetanse på dette, som kan hjelpe med å få sortert og plassert ting på riktig sted. Og nei, det er ingen skam å oppsøke slik bistand. Jeg mener det er å vise styrke og vilje til å ta kontroll over egen tilværelse.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg får allerede hjelp for problemene mine, men det hjelper ikke på skyldfølelsen..

Håper ikke det som skrives på KG om temaet er representativt for meningene i Norge

[Jalp]

Jeg får allerede hjelp for problemene mine, men det hjelper ikke på skyldfølelsen..

Håper ikke det som skrives på KG om temaet er representativt for meningene i Norge

Når alt kommer til alt, og man får gått i dybden på problematikken, tror det er svært få som for alvor vil mene at f. eks. du har ansvar for at en annen person utnytter din svakhet. For det er det vi snakker om. Det samme gjelder når man tar seg til rette overfor barn eller andre i en sårbar situasjon. Man utnytter situasjonen. Det eneste du kan stilles til ansvar for, er graden av beruselse. Men der stopper kontant det.

Men jeg er enig med deg. Skyldfølese og skam er vanskelig. Mye vanskeligere enn at dette kan forsvinne ved at mange overbeiviser deg om riktig ansvarsplassering. Det er det logiske og på mange måter kvikk-fixen. Men så enkelt er det jo ikke. Det har faktisk også jeg erfart.

Det er positivt at du har startet på prosessen for å komme igjennom dette. Det trenger ikke bli enkelt, men jeg er overbevist om at du en dag vil oppdage at du faktisk kan ta kontrollen over dette og livet ditt. Og da vil det også gå opp for deg at du kan velge bort skyldfølelsen og skammen. Om veien dit er kort eller lang for deg, vet ikke jeg eller andre her. Og sannsynligvis ikke du heller. Men du har startet på veien til løsning, det tror jeg.

[Gjesten]

Det er OVERHODET ikke din skyld at du ble voldtatt. Det spiller ingen rolle hva du leser, det er kun du og din voldtektsmann som vet hva som faktisk skjedde den dagen, og hvis du mener det var en voldtekt, så var det det. At du som offer sitter igjen med skyldfølelse over dette, er helt tragisk, og burde ikke være mulig. Du har ikke gjort noe galt. Det er lett å være etterpåklok og tenke på hva man kanskje kunne ha gjort, men der og da var du i en situasjon som utløste et reaksjons- og handlingsmønster for deg og hva du kanskje kunne ha gjort for å bedre situasjonen er ikke lenger relevant. Du ble utsatt for et overgrep, og det er på ingen måte din skyld. Punktum.

[chr1989]

Om noen gjemmer seg bak et anonymt navn på KG og lager kvalm, betyr nok forhåpentlig ikke at brorparten mener det er offerets skyld.

Noe av det mest frustrerende med voldtekt (utenom selve handlingen) er jo at om det ikke er tegn til "vold", hvordan da bevise skyld? De fleste voldtekter skjer jo i ekteskap (etter hva jeg har lest), og tenk på mørketallene der fordi kvinner er redde for å møte slike fordommer som du snakker om!

Selv om en kvinne ikke roper og skriker og slår, er det da ikke vanskelig for motparten å merke om man er med eller ikke? Skam på dem som skulle mene noe annet!

[AnonymBruker]

Om noen gjemmer seg bak et anonymt navn på KG og lager kvalm, betyr nok forhåpentlig ikke at brorparten mener det er offerets skyld.

Noe av det mest frustrerende med voldtekt (utenom selve handlingen) er jo at om det ikke er tegn til "vold", hvordan da bevise skyld? De fleste voldtekter skjer jo i ekteskap (etter hva jeg har lest), og tenk på mørketallene der fordi kvinner er redde for å møte slike fordommer som du snakker om!

Selv om en kvinne ikke roper og skriker og slår, er det da ikke vanskelig for motparten å merke om man er med eller ikke? Skam på dem som skulle mene noe annet!

Ja, det er sant!

De voldtektene vi hører om er som ofteste overfallsvoldtekt. Da tenker de fleste at kvinnene ikke kunne noe for det, fordi de ble nettopp overfalt, selv om mange mener at de burde ikke gått sånn kledd, drukket alkohol eller gått akkurat der ...

Men de aller fleste voldtekter skjer i hjemmet. I ekteskap, i familier, i slekten ...

Det er noe man ikke prater om, og offeret holder kjeft og lager ingen lyd fordi hun vet at det blir bare værre ... om det kommer ut splittes en hel familie!

[kaprifolen]

Det jdg tror mange reagerer på, er de som vet om faren, men fortsatt tar risikoen. Når tyve jenter har blitt voldtatt i parken de siste ukene, alle har vært alene, fulle og lettkledde. Da synes jeg ikke like synd på den 21. jenta, liksom... Jeg vil kjempe for deres rett til å sove naken på en benk om du vil, men frem til vi vinner den kampen, så lønner det seg jo å ta vare på seg selv...

Det er disse tilfellene folk snakker om, ts. De som ser skiltet "hai i vannet" og fortsatt hopper uti med en blodig biff i hånda.

[Kråkesaks]

det er ikke din skyld at du ble voldtatt. det er voldtektsmannen sin skyld.

men mye forskning viser en stor sammenheng mellom alkohol og voldtekt, så det er ikke lurt å drikke seg for full. jeg sier ikke at det er din skyld, men jeg skjønner ikke at folk tør å drikke så store mengder alkohol at de mister kontroll over seg selv.

Endret 11. januar 2012 av Kråkesaks

[Gjest hmrk]

Jeg har lest flere diskusjoner på nettforum, både her og andre steder, om kvinner som blir utsatt for voldtekt når de er ruset. Jo mer jeg leser, jo større blir skyldfølelsen min - jeg ble voldtatt i ruset tilstand da jeg var 16 år.

Jo mer jeg leser av uttalelser som ”det er jenta sin feil når hun drikker”, ”de som hevder de har blitt voldtatt i fylla angrer bare på sexen”, jo mer tenker jeg på om det var noe mer jeg kunne ha gjort, og om det egentlig var min feil? Jeg tør ikke fortelle om det som har skjedd meg til folk, fordi jeg er redd for at noen skal si noe slikt direkte til meg.

Selv om jeg prøver å fortelle meg selv at det ikke var min feil, jeg kunne ingenting for det, så får jeg en enorm skyldfølelse av å lese slike uttaler som jeg nevnte. Jeg ble ikke overfalt av en skummel mann bak en busk, jeg ble ikke bundet fast, jeg endte ikke opp med blåmerker. Derfor vil nok mange påstå at det ikke var en voldtekt i det hele tatt. Jeg fikk ikke fysiske skader, men jeg sitter igjen med en alvorlig psykisk lidelse som følge av det..

Hvis jeg får kjæreste en gang i tiden, må jeg jo fortelle om det som har skjedd, og jeg er livredd for å bli møtt med holdninger om at det var min egen feil. Skyldfølelsen min har aldri vært større, selv om det bare går lengre og lengre tid siden det skjedde.

Bare DU vet om at det var sex med eller mot din vilje! BARE deg! Og DET kan INGEN ta fra deg. Og da gjelder det for deg å finne en indre styrke du ikke visste du hadde før (eller kanskje trodde). For som jeg ser det er en voldtekt en bakkejobb. Selve ugjerningen skjer v foten av fjellet og å få bevist og få andre til å tro på og støtte deg er selve 'klatringen'. Det som er viktigt er at DU vet hva som er sannheten og DU må få den frem. Hell og lykke videre

[frøkna]

hei

jeg er i samme sko som deg. sliter en del med skyldfølelse for det som skjedde da jeg var 18 år og beruset. Er jo fire år siden nå, men er fortsatt utrolig vondt å tenke på og ikke noe jeg snakker om.

Det er ikke så lenge siden jeg fortalte det til kjæresten min, og det var utrolig vanskelig, men samtidig en lettelse med tanke på hvordan han reagerte.

etter det skjedde vuderte jeg å kontakte dixi, men endte opp med å droppe det i tilfelle jeg kom i samtalegruppe med noen som ble brutalt overfallsvoldtatt, mens jeg "bare" ble holdt nede mens jeg var full..

Om du sliter veldig med det syns jeg du skal kontakte dixi. ikke at jeg skal være så veldig høy i hatten da jeg aldri gjorde det selv. Men uansett hva slags situasjon man er i kommer det alltid til å være noen som har opplevd noe som er verre, og selv om du ikke ble banka sanseløs eller truet på livet med kniv var det du opplevde forferdelig og frihetsberøvende. husk det.