Hva er et bra parforhold?

[Suzy]

Litt artig at du går utifra at jeg ser alle sider ved menn som noe positivt bare fordi jeg er en mann selv hehe

Det var egentlig ikke fordi du er mann selv, men fordi du avsluttet argumentet med he, he og den derre røykesmilyen - og den genrelle tanken om at menn er flotte og kvinner fæle som ligger i bunnen for det meste av det du skriver

Jeg har imidlertid ikke påstått at det alltid er positivt når menn flest ser den praktiske siden for seg selv først.

I hovedsak dreier det seg om egoisme. Og dermed er jeg enig med deg i det du skriver her. Faktisk

Neida - nei du har ikke påstått det - det var derfor jeg måtte spørre spesifikt om du faktisk mente det slik, eller ikke.

Og da er vi enige ( ).

Forsåvidt, men mange har mindreårige barn i sammen. Og da blir det nok vanskeligere sånn sett.

Alt er vanskeligere når det er barn inne i bildet, men jeg mener faktisk at barna har det bedre når mor og far har det bedre. Har paret det pyton sammen, så kan de faktisk begge være gladere og bedre foreldre når de kommer fra hverandre og dermed får ro og rom (til seg selv og til barnet).

Barn har ikke godt av krangler, stillhet, stressede foreldre og trykket stemning.

[Steinar40]

Å ja, hun var det, men hun mistet jo motivasjonen, etterhvert.... Stakkar. Jeg syntes det var vanskelig å komme med noen trøst til henne der! For jeg forsto det ikke selv. Skal sies at aldersforskjellen var på 13-14 år, men likevel... Finnes det faktisk menn som ikke er særlig interessert i sex? Eller er det alltid en årsak?? ( ble kanskje litt avsporing dette men )

De aller fleste menn får redusert behov for sex med årene. Altså etter 35-års alder sånn ca.

Og noen har sikkert ikke det helt store behovet i det hele tatt.

Dessuten er jo attraksjon viktig for menn også. Først og fremst visuelt sett, og ikke like mye basert på "ekte" følelser for dama.

Stress i (eller utenfor) forholdet er heller ikke bra for menns sex-liv.

[Suzy]

De aller fleste menn får redusert behov for sex med årene. Altså etter 35-års alder sånn ca.

Og noen har sikkert ikke det helt store behovet i det hele tatt.

Dessuten er jo attraksjon viktig for menn også. Først og fremst visuelt sett, og ikke like mye basert på "ekte" følelser for dama.

Stress i (eller utenfor) forholdet er heller ikke bra for menns sex-liv.

Klart det er forskjeller blant menn også, men min erfaring er faktisk at godt voksne menn (45, 50, 60) er svært ivrige og aktive - og gjerne vil ha sex daglig over en lang periode.

De jeg har opplevd som ikke har vist lyst har enten hatt sex med andre, eller brukt sex og nærhet som en kontrollinstans (sammen med andre faktorer) og de har begge vært 40+.

Altså tror jeg personlighet spiller mest inn på de seksuelle uttrykkene (til både menn og kvinner).

[Steinar40]

Alt er vanskeligere når det er barn inne i bildet, men jeg mener faktisk at barna har det bedre når mor og far har det bedre. Har paret det pyton sammen, så kan de faktisk begge være gladere og bedre foreldre når de kommer fra hverandre og dermed får ro og rom (til seg selv og til barnet).

Barn har ikke godt av krangler, stillhet, stressede foreldre og trykket stemning.

Ja, jeg er enig med deg i dette også faktisk hehe

Spørsmålet er jo da bare hvor lang tid, og hvor mye krefter, man skal bruke før man gir opp hele forholdet. Og da viser det seg at det kan gå LANG tid.

[Suzy]

Ja, jeg er enig med deg i dette også faktisk hehe

Spørsmålet er jo da bare hvor lang tid, og hvor mye krefter, man skal bruke før man gir opp hele forholdet. Og da viser det seg at det kan gå LANG tid.

Ja det er klart det krever både vurdering og arbeid å finne ut om man skal satse der man er, eller gi opp. Ethvert par bør jo legge litt tid og krefter i å forsøke å få det til å fungere - men at det trenger å ta veldig lang tid er jeg uenig i.

En finner fort ut om partneren ønsker å reaparere, om innstilling og følelser er tilstede - og er det ikke det så er det ikke noe poeng, rett og slett.

Du verden så enige vi var i dag

[Steinar40]

Klart det er forskjeller blant menn også, men min erfaring er faktisk at godt voksne menn (45, 50, 60) er svært ivrige og aktive - og gjerne vil ha sex daglig over en lang periode.

De jeg har opplevd som ikke har vist lyst har enten hatt sex med andre, eller brukt sex og nærhet som en kontrollinstans (sammen med andre faktorer) og de har begge vært 40+.

Altså tror jeg personlighet spiller mest inn på de seksuelle uttrykkene (til både menn og kvinner).

Som vanlig er alle folk mer eller mindre forskjellige.

Men bare for å generalisere litt som vanlig her så er det nok rimelig sikkert at menn som regel er mest motiverte (for å si det sånn hehe) ifra slutten av tenårene og opp igjennom 20-årene.

[Steinar40]

En finner fort ut om partneren ønsker å reaparere, om innstilling og følelser er tilstede - og er det ikke det så er det ikke noe poeng, rett og slett.

Enig!

Men det viser seg å være langt ifra denne følelsen, til det å virkelig innse det, og for ikke å snakke om å gjennomføre det i praksis. Ihvertfall for noen.

[Suzy]

Men bare for å generalisere litt som vanlig her så er det nok rimelig sikkert at menn som regel er mest motiverte (for å si det sånn hehe) ifra slutten av tenårene og opp igjennom 20-årene.

Det er vel ren biologi, rett og slett, men menn beholder gjerne lysten langt opp i årene (så fremt andre faktorer er tilstede).

[Suzy]

Enig!

Men det viser seg å være langt ifra denne følelsen, til det å virkelig innse det, og for ikke å snakke om å gjennomføre det i praksis. Ihvertfall for noen.

Kanskje for noen.

For meg tok det ikke lang tid.

Jeg oppdaget utroskap, konfronterte, diskuterte, fikk time hos parterapeut og skjønte etter ca en måned at dette var ikke verdt det - han sa en ting og viste noe annet og jeg ville ikke være reserveløsningen, den praktiske ordningen som skulle fange ham opp i bakkant - mellom elskerinnene - og kunne vises frem som hans vellykkede make.

Så da avsluttet jeg og har ikke angret en dag.

[Steinar40]

Kanskje for noen.

For meg tok det ikke lang tid.

Jeg oppdaget utroskap, konfronterte, diskuterte, fikk time hos parterapeut og skjønte etter ca en måned at dette var ikke verdt det - han sa en ting og viste noe annet og jeg ville ikke være reserveløsningen, den praktiske ordningen som skulle fange ham opp i bakkant - mellom elskerinnene - og kunne vises frem som hans vellykkede make.

Så da avsluttet jeg og har ikke angret en dag.

Joda, jeg kan forstå at det blir et relativt enkelt valg når det dreier seg om utroskap og svik ellers.

Det blir imidlertid verre når man ikke har dette som argument. Altså når forholdet bare er "dødt" og det ikke egentlig finnes noen andre større problemer. Som er synlige ihvertfall.

Endret 8. januar 2012 av Steinar40

[Suzy]

Joda, jeg kan forstå at det blir et relativt enkelt valg når det dreier seg om utroskap og svik ellers.

Det blir imidlertid verre når man ikke har dette som argument. Altså når forholdet bare er "dødt" og det ikke egentlig finnes noen andre større problemer. Som er synlige ihvertfall.

Jada - det er vanskeligere det, men når man ikke har det godt og utfordrer partneren på å delta i en reparasjon og vedkommende ikke gjør noe for å delta. Vel da er løpet kjørt og man må trekke seg ut.

[Steinar40]

Jada - det er vanskeligere det, men når man ikke har det godt og utfordrer partneren på å delta i en reparasjon og vedkommende ikke gjør noe for å delta. Vel da er løpet kjørt og man må trekke seg ut.

Ja, det er vanskelig å se det på noen annen måte egentlig. Men du verden så lang TID det kan ta å gjennomføre.

[Bachata]

- kjærlighet og respekt for hverandre.

- God kommunikasjon.

- lek og gøy sammen.

- Rom til å gjøre egne ting.

- Lyst og tid til å gjøre ting sammen.

- vennskap, tillit og tro på hverandre og forholdet, uansett hva som dukker opp av problemer underveis.

---

Det er masse annet som er viktig i ett forhold, selvfølgelig. Men min erfaring er ihvertfall at om disse tingene er på plass, så kommer man gjennom og finner løsninger på andre ting som ikke er helt på plass til enhver tid.

Har vi dette i bunnen, så overlever man krangler, man overlever at forelskelsen roer seg fra tid til annen, man overlever stressede situasjoner, mye jobbing, sextørke, dårlig humør og uenigheter om alt fra vesentlige ting til småting.

I mitt forhold så er vel kanskje det avgjørende at vi begge VET med fullstendig sikkerhet, at vi ønsker å dele livet sammen. Uansett hva som kommer. Jeg kan synes han er superteit, han kan synes jeg er bråkete, det spiller i lengden ingen rolle, for vi har en grunnleggende sikkerhet i at vi vet vi vil være sammen og vi vil bli gamle sammen.

DET er for meg ett godt forhold. Ett forhold vil aldri være perfekt til enhver tid, en partner vil aldri være uten feil til enhver tid... det kan komme skjær i sjøen både av økonomisk art, seksuell, barn, flytting, jobbing etc etc. Har man ikke noe grunnleggende som gjør at det er annerledes en med NOEN annen, så hadde vi stilt så utrolig mye svakere som par.

[Becka]

De aller fleste menn får redusert behov for sex med årene. Altså etter 35-års alder sånn ca.

Virkelig?

Hm, får jeg ikke helt til å stemme personlig.. Skjønt, ikke at jeg " prøvd ut " haugevis av menn over 35+.

Men uansett, så er var det ikke snakk om redusert lyst, men så og si aldri... Kanskje visse mennesker rett og slett ikke interesserer seg for sex, enkelt og greit. Selv om det er vanskelig for "oss andre" å forstå...

[Suzy]

Ja, det er vanskelig å se det på noen annen måte egentlig. Men du verden så lang TID det kan ta å gjennomføre.

Det kan kanskje det, men jeg forstår personlig ikke hvorfor noen velger å kaste bort mer tid enn høyst nødvendig i et forhold som ikke fungerer

[Becka]

Ja, det er vanskelig å se det på noen annen måte egentlig. Men du verden så lang TID det kan ta å gjennomføre.

Tok en stund fra for.eks min venninne tok det skrittet å faktisk gjøre det slutt med fyren. Sex var bare en faktor, men en viktig en! I begynnelsen følte hun ikke at dette var noen grunn, og forsøkte gjøre noe med problemet. Men da det ikke nyttet, mistet hun også sine følelser. Og før forholdet gikk for langt ( barn osv. ) så klarte hun å komme i fra. Tror jeg er det beste valget hun tok.

[AnonymBruker]

Jeg får inntrykket av at kvinner og menn ofte kan se noe ulikt på hva som skal til for å ha det bra i et parforhold.

På den ene siden har man alle de praktiske saker og ting som f.eks bosted og økonomi etc., og på den andre siden saker og ting som har mer med følelser å gjøre.

Altså; hva gjør et parforhold bra?

Og hva gjør et parforhold dårlig?

I dine øyne.

Et konkret eksempel; hvis man aldri krangler, er venner, klarer å samarbeide og alt er på stell ellers - er det et bra forhold?

Og hva ville du gjort i dette eksemplet?

Aldri krangler? Alle gjør det,om ikke er det noe feil.

Komunikasjon,respekt må være det som er viktig.

Sex er viktig,veldig viktig en periode i livet,med åra er det kansje ikke så viktig igjen.

[Steinar40]

Aldri krangler? Alle gjør det,om ikke er det noe feil.

Er vel dette man kaller for et "dødt" forhold, tenker jeg.

[HopelessFear]

Aldri krangler? Alle gjør det,om ikke er det noe feil.

Ja, fordi et godt forhold er å fyke i totene på hverandre konstant. En kan ha et fint parforhold uten krangling. Vi krangler lite, men har det veldig fint sammen og er enig i det meste.

[Becka]

Ja, fordi et godt forhold er å fyke i totene på hverandre konstant. En kan ha et fint parforhold uten krangling. Vi krangler lite, men har det veldig fint sammen og er enig i det meste.

Hun mente vel ikke akkurat det.. Det finnes en balanse her.

Jeg har i grunn funnet ut at folk er rett og slett forskjellige. ( ja tenk!) For.eks meg selv, tror jeg må få ut litt av og til, og da er det fint om jeg har en som jeg gir meg litt tilbake, på det området.. Forstå meg riktig, jeg er ikke for et forhold hvor man krangler konstant, det er jo bare grusomt, men en liten diskusjon holder ikke for meg. Jeg sier ikke jeg liker å krangle, men jeg tror det må til for å holde liv i forholdet, rett og slett!